Gratis eller ikke?

Aller først har jeg bare lyst til å vise dette, rett og slett for å vise hva jeg kan av bilderedigering.

Jeg sitter nå i skrivende stund og klimprer på Mac-en min. Å venne seg til å bruke Mac i forhold til Pc, som jeg brukte tidligere, var en kronglete og til tider frustrerende vei. Etter hvert har jeg funnet fordeler med Mac, og trodde det var Mac som kom til å bli fremtiden for meg. I privat sammenheng, kommer jeg nok alltid til å ville bruke Mac, men erfaringer jeg har gjort meg i det siste tyder på at jeg kommer til å gå til innkjøp av PC når jeg skal ut i arbeidslivet. Dette rett og slett fordi Mac-en i det siste har vist seg har hatt sine begrensninger i forhold til det jeg har drevet med her i DKL-studiet. 

I hovedsak refererer jeg her til mappeoppgaven der jeg skulle lage et lydopptak, fotografere og redigere bilder, og skrive en tekst om lyd som pedagogisk tekst i digital portefølje. I forhold til lyd, har vi arbeidet med gratisprogrammet Audacity, som skapte store problemer for meg. Uansett hva jeg gjorde, fikk jeg ikke til, og brukerhåndboken var ikke mye til hjelp. Etter mye frustrasjon fikk jeg lånt meg en PC, og da var jobben unnagjort på et blunk. Mac har et suverent innspillingsprogram, men med tanke på at gratisprinsippet skulle ligge til grunn i oppgaven min, var det ikke aktuelt å bruke dette programmet. 

Nå har jeg kommet frem til det som skapte diskusjon mellom meg og samboeren min, som arbeider med markedsføring og grafisk design. Jeg har tidligere brukt Photoshop til privatbruk, mens han bruker Photoshop i jobbsammenheng. Da jeg skulle redigere bilder, føltes det ut som om at noen hadde kappet av meg beina når jeg skulle ut og løpe. Jeg fikk på ingen måte vist hva jeg kan av bilderedigering, og alle de kreative ideene mine gikk i vasken. Før jeg lærte meg Photoshop, brukte jeg gratisprogrammet Gimp. Jeg tenkte at jeg skulle bruke Gimp i mappeoppgaven, men da jeg skulle bruke det igjen var det en så stor jobb å lære alt jeg hadde glemt at jeg lot være. Diskusjonen gikk på dette med bruken av gratisprogram. I prinsippet er dette et veldig greit utgangspunkt, men samboeren min hadde et godt poeng: For de elevene som vil arbeide videre med dette senere i livet, er dette meningsløst. Når de starter på studier eller i jobb vil ikke disse gratisprogrammene ha noen verdi. Fordi disse aldri brukes på noen arbeidsplasser hvor det er behov for bildebehandling eller lydredigering. I skolen fokuseres det på pris på programvare, men i arbeidslivet fokuseres det på effektivitet og brukervennlighet.

Man må ta tak i elevenes interesser og fremtidsplaner, og bruke dette i undervisningen. Jeg ser absolutt fremdeles fordelen med mange gratisprogrammer, da mange program er veldig dyre. Samtidig finnes mange av disse programmene i mindre versjoner der man får lære det grunnleggende, og det er også egne studentlisenser på disse programmene. Kanskje man heller bør satse på det fremfor å lære elevene program som de mest sannsynlig ikke kan bruke videre i livet, foruten om til privat bruk.

Det blir som om en gitarspillende elev, som ønsker å studere gitar videre, blir tilbudt blokkfløyte fordi dette er billigere i innkjøp. 

Bildekomposisjon

Bilde 1

På dette bildet er motivet plassert på midten.

Bilde 2

 Her er samme motiv plassert etter tredjedelsregelen.

Det første bildet er veldig rolig, mens det er mer dynamikk i det andre bildet. I disse to bildene har jeg brukt rødt som et virkemiddel for å få frem hovedmotivet.

Bilde 3

Her har jeg beskjært bilde 1, slik at motivet blir midtstilt i kvadratisk format. Når hovedmotivet kommer nærmere, vil man få større fokus på motivet. I følge Larsen (2005) bør man tenke på å fylle ut bildeflaten med hovedmotivet

Bilde 4

Her har jeg beskjært bilde 2.

Om jeg skal sammenligne bilde 3 og 4, synes jeg absolutt at kakeboksen tar seg best ut på bilde 3. Den lille lysestaken til høyre gjør at bakgrunnen ikke blir kjedelig og flat.

Flere ulike virkemidler

Dette er et bilde med mange motiver, og for å få frem motivet i dette bildet har jeg valgt å plasserer motivet sammen med noe som det ikke hører sammen med.

 Her brukes ulike størrelser på gjenstandene for å få frem hovedmotivet. Alternativt kunne jeg her brukt lagt en trekant sammen med de kvadratiske legoklossene. 

Bruk av perspektiv kan fungere som et godt virkemiddel. Dette bildet er tatt i froskeperspektiv, og det gjør at det ser ut til at de "disser" høyt oppe i luften. Virkeligheten blir på en måte fordreid.

Når man går så tett inn på motivet, vil man rette større fokus på det. Dette bildet er tatt i øyehøyde, og det er det mest gunstige perspektivet for protrettbilder. Rekkverket fungerer også som en ramme rundt motivet. Ved å bruke ramme rundt motivet, hevder Larsen (2005) at man unngår at bildet blir kjedelig og flatt. 

Her har jeg brukt dypdeskarphet som virkemiddel for å få frem motivet. Motivet blir skarpt, mens bakgrunnen blir uklar.

Hva slags bruk av virkemidler man velger å ta i bruk, avhenger av hva man ønsker å formidle med bildet. Det som jeg anser som viktig derimot, er at man er bevisst på at man vil fremheve noe i bildet. Bevisst bruk av kompensatoriske virkemidler gjør at man ender opp med langt mer spennende bilder, enn om man bare tar bilder fra øyevinkel, som er mest naturlig.

Jeg har også sett på, og kommentert andre sine blogger, der andre virkemidler har blitt tatt i bruk. Denne bloggen har brukt humor og ulike fargevalg som virkemiddel. Fotografen i denne bloggen har brukt ulike bakgrunner for å vise at det kan enten være med på å fremheve motivet eller være der som et forstyrrende element. 



Vurdering av bilde fra internett

Noe av det vakreste jeg vet er fotografi av gamle mennesker der alderdommen og det livet de lever og har levd kommer tydelig frem. Dette bildet forteller meg om et godt liv og jeg synes det er et følelsesmessig bilde. At bildet er i sort/hvitt synes jeg fungerer svært godt i dette bildet, med tanke på at det ikke er noen farger som stjeler oppmerksomheten fra uttrykket. At bildet er tatt tett inn på personene, samt dybdeskarphet har blitt brukt som virkemiddel for å skape uklar bakgrunn, er også med på å sette menneskene i fokus. Derimot synes jeg at bildet har blitt overeksponert, og at det derfor har det blitt et utbrent parti i panna som blir blikkfang. Jeg merker at blikket først blir rettet mot pannen før det går nedover mot øynene og munnen. Jeg skulle helst ha sett at blikkfanget var rettet mot øynene. Dette bildet er hentet fra www.flickr.com og er tatt av Jonel Hanopol, og kan brukes fritt dersom man henviser til fotograf. _____________________________________________________ Larsen, Per-Otto (2005) En innføring i fotografering og kamerateknikk. [Internett] Tilgjengeleg fra: http://snotpope.com/po/fotokompendie.pdf