Digital lyd i leseopplæringen

En av mine medstudenter har vinklet arbeidet med digital lyd opp mot leseopplæringen, med fokus på elever som kvier seg for å lese høyt i klassen. Jeg har selv reflektert over samme tema, men med annet fokus. Dette har jeg kommentert i blogginnlegget som du kan lese her.

Publisering av bilder

Dersom jeg ønsker å publisere et klassebilde for eksempel på skolens hjemmeside, er der visse forhåndsregler jeg må ta hensyn til, i forhold til det norske lovverket. For det første må jeg kontakte fotografen og be om tillatelse til å publisere bildene offentlig. 


43a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende (Url 1).


Man skal alltid være veldig forsiktig med å publisere bilder av barn på internett, for man må huske på at selv om de gir sitt samtykke, vet de ikke alltid konsekvensene av at bilder blir publisert og søkbare for alle. Derfor er det laget en lov om at også foresatte til barn under 15 år må samtykke (Url 2). Samtidig vil det være min oppgave å sørge for at både barna og de foresatte blir godt informert om hva de gir sitt samtykke til (Url 3).

En skole som for eksempel offentliggjør klassebilder på sine hjemmesider, kan bare gjøre dette dersom det finnes et uttrykkelig samtykke er innhentet fra alle de avbildede, og fra deres foresatte dersom elevene er under 15 år (Url 4).

Hva om jeg så ønsker å fotografere og publisere bilder av elevene mine i læringsarbeidet, eller når de er ute på tur? Der finner man litt andre regler. Dette blir omtalt som situasjonsbilder av datatilsynet. Her trenger man ikke samtykke, fordi det er situasjonen eller aktiviteten som er formålet, og ikke personen på bildet. Derimot må man ta hensyn til at dette er harmløse bilder for de som er avbildet. Her må man bruke sunn fornuft! Det er i orden å publisere bilder fra juleforestillingen eller skogsturen, men det kan derimot virke krenkende for den avbildede dersom de for eksempel er i fjæra og bader (ibid).

Du kan lese litt mer om opphavsrett og personvern i dette blogginnlegget, som også inneholder en kommentar fra meg. Blogginnlegget er ikke primært rettet mot fotografi, men tar også for seg lover i forhold til film og lyd. 


____________________________________________________________
Url1: Lovdata (2009, 28. desember). LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Hentet 25. november 2011 fra http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#43

Url 2: Datatilsynet (s.a). Samtykke frå mindreårige. Hentet 25. november 2011 fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____892.aspx

URL 3: Datatilsynet (2205, 10. februar). Samtykke. Hentet 25. november 2011 fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____876.aspx

Url 4: Datatilsynet (2008, 4. mars) Bilder på nett. Hentet 25. november 2011 fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

Samskriving

I forbindelse med en mappeoppgave skrev vi om samskriving, og i leksjonen om tekst var dette et sentralt tema. En av mine medstudenter har skrevet om dette i et blogginnlegg. Hun skriver om samskriving og det sosiokulturelle synet på læring. Blogginnlegget og min kommentar til det, finner du her

Tilgi meg, for jeg har syndet

Jeg har gjort som Per og gått utenom bøygen. Å arbeide med regneark har vært min største svakhet innen for IKT. Å sette seg inn i dette nå, er et av elementene som bekrefter at dette var det rette studiet for meg når jeg i utgangspunktet hadde et ønske om å være den læreren som har tatt ansvar for være kompetent i forhold til den femte grunnleggende ferdigheten. Da jeg ikke hadde kunnskap om å bruke regneark, så jeg heller ikke mulighetene. Jeg har ikke undervist i matematikk, og knyttet bruken av regneark opp mot dette faget. Etter å ha jobbet med leksjonene har jeg sett at regneark absolutt kan knyttes opp mot både samfunnsfag, engelsk og musikk, som jeg anser som mine fag. Jeg jobber ikke som lærer nå, men har undervist tidligere i flere fag, og det er i disse fagene jeg har best kompetanse, har undervist mest i, og ønsker å jobbe med når jeg skal ut og undervise igjen. Vi har arbeidet med tidslinjer spesielt i samfunnsfag og musikk, og jeg sitter her og skriver som en angrende synder fordi vi ikke har jobbet med dette ved bruk av regneark. Samtidig ser jeg andre muligheter. I musikkfaget kan man bruke regneark til å lage lister og sortere innholdet. Et eksempel kan være at elevene skal skrive en oppgave om en artist. Da vil det være naturlig å skrive discogafien. Dette kan man gjøre ved å bruke regneark, og bestemme at låtene skal sorteres etter årstall. Dette er en mulighet man ikke har ved å bruke tabeller i skriveprogram, og dermed er regneark mer fleksible. Slike lister kan man også bruke i engelskfaget. I samfunnsfag kan man for eksempel hente inn data som skal presenteres digitalt ved bruk av diagram. Jeg begynner nå å se mulighetene, og etter hvert som jeg tar i bruk regneark som en del av undervisningen, vil jeg nok se flere bruksområder.

I denne bloggen som jeg har kommentert, vil du finne flere gode bruksområder.

Gratis eller ikke?

Aller først har jeg bare lyst til å vise dette, rett og slett for å vise hva jeg kan av bilderedigering.

Jeg sitter nå i skrivende stund og klimprer på Mac-en min. Å venne seg til å bruke Mac i forhold til Pc, som jeg brukte tidligere, var en kronglete og til tider frustrerende vei. Etter hvert har jeg funnet fordeler med Mac, og trodde det var Mac som kom til å bli fremtiden for meg. I privat sammenheng, kommer jeg nok alltid til å ville bruke Mac, men erfaringer jeg har gjort meg i det siste tyder på at jeg kommer til å gå til innkjøp av PC når jeg skal ut i arbeidslivet. Dette rett og slett fordi Mac-en i det siste har vist seg har hatt sine begrensninger i forhold til det jeg har drevet med her i DKL-studiet. 

I hovedsak refererer jeg her til mappeoppgaven der jeg skulle lage et lydopptak, fotografere og redigere bilder, og skrive en tekst om lyd som pedagogisk tekst i digital portefølje. I forhold til lyd, har vi arbeidet med gratisprogrammet Audacity, som skapte store problemer for meg. Uansett hva jeg gjorde, fikk jeg ikke til, og brukerhåndboken var ikke mye til hjelp. Etter mye frustrasjon fikk jeg lånt meg en PC, og da var jobben unnagjort på et blunk. Mac har et suverent innspillingsprogram, men med tanke på at gratisprinsippet skulle ligge til grunn i oppgaven min, var det ikke aktuelt å bruke dette programmet. 

Nå har jeg kommet frem til det som skapte diskusjon mellom meg og samboeren min, som arbeider med markedsføring og grafisk design. Jeg har tidligere brukt Photoshop til privatbruk, mens han bruker Photoshop i jobbsammenheng. Da jeg skulle redigere bilder, føltes det ut som om at noen hadde kappet av meg beina når jeg skulle ut og løpe. Jeg fikk på ingen måte vist hva jeg kan av bilderedigering, og alle de kreative ideene mine gikk i vasken. Før jeg lærte meg Photoshop, brukte jeg gratisprogrammet Gimp. Jeg tenkte at jeg skulle bruke Gimp i mappeoppgaven, men da jeg skulle bruke det igjen var det en så stor jobb å lære alt jeg hadde glemt at jeg lot være. Diskusjonen gikk på dette med bruken av gratisprogram. I prinsippet er dette et veldig greit utgangspunkt, men samboeren min hadde et godt poeng: For de elevene som vil arbeide videre med dette senere i livet, er dette meningsløst. Når de starter på studier eller i jobb vil ikke disse gratisprogrammene ha noen verdi. Fordi disse aldri brukes på noen arbeidsplasser hvor det er behov for bildebehandling eller lydredigering. I skolen fokuseres det på pris på programvare, men i arbeidslivet fokuseres det på effektivitet og brukervennlighet.

Man må ta tak i elevenes interesser og fremtidsplaner, og bruke dette i undervisningen. Jeg ser absolutt fremdeles fordelen med mange gratisprogrammer, da mange program er veldig dyre. Samtidig finnes mange av disse programmene i mindre versjoner der man får lære det grunnleggende, og det er også egne studentlisenser på disse programmene. Kanskje man heller bør satse på det fremfor å lære elevene program som de mest sannsynlig ikke kan bruke videre i livet, foruten om til privat bruk.

Det blir som om en gitarspillende elev, som ønsker å studere gitar videre, blir tilbudt blokkfløyte fordi dette er billigere i innkjøp. 

Digital lyd

I denne videoen har jeg lagt til et lydspor som jeg selv har spilt inn. Dette ble spilt inn da jeg holdt på og eksperimenterte med et program for behandling av digital lyd, for å tilegne meg grunnleggende ferdigheter. Jeg husker ikke hvilket program det var jeg benyttet meg av, men det samme er fullt mulig å gjøre i Audacity, gratisprogrammet som vi bruker her i DKL. Jeg satt i kjellerstuen hos foreldrene mine med et headset med mikrofon og en eletrisk gitar som var koblet opp mot en bærbar PC. Altså var det ikke mye utstyr som var nødvendig. Det ble mye prøving og feiling , og jeg erfarte at det tok mye tid å sette seg inn i programmet. I en undervisningssituasjon ville jeg nok ikke ha gjort det så omfattende. Her ligger det 6 lydspor oppå hverandre, men jeg hadde nøyd meg med å arbeide med ett lydspor til å starte med, for å så senere kunne legge til flere lydspor når elevene mestret det grunnleggende innen innspilling og enkel redigering som for eksempel klipping, liming, fading og opptaksvolum.

Det er absolutt ikke nødvendig at musikk er et element når man skal spille inn lyd. Jeg ser store fordeler med å bruke lyd i leseopplæringen, og man kan enkelt følge sin egen leseutvikling. Dette er noe man kan starte med tidlig i leseopplæringen og fortsette med til elevene går ut av grunnskolen.  På samme måte kan man følge utviklingen sin i engelsk.

Når man starter å bruke lyd som en del av undervisningen er det viktig at elevene får en grunnleggende plattform, men det er vel så viktig å oppfordre elevene til å eksperimentere. Det er utrolig morsomt å leke med lyd, og dersom man som lærer klarer å vise dette, vil det smitte over på elevene. Da vi startet arbeidet med audacity her i studiet, satt jeg sammen med stedøtrene mine som skulle jobbe med leseleksene sine. De leste inn tekstene, og jeg lekte med det de hadde gjort. Resultatet var at de var ivrige etter å lese mer, og plutselig hadde de lest flere tekster i en fase av leseutviklingen der mengdelesing er viktig. Dette er helt klart noe vi kommer til å gjøre flere ganger, og jeg oppfordrer alle som har barn til å prøve dette hjemme.

Refleksjon over arbeid i digitale mapper

Jeg vil si litt om ”Margit før” og ”Margit nå”. Gjennom hele grunnskolen og videregående brukte jeg ikke digitale mapper og kunne knapt lagre et dokument i Word. Mappesystemet mitt var som følgende: En haug av papirer. Som regel klarte jeg å finne de papirene jeg trengte, men ofte tok det lang tid og stabelen med papir måtte jeg ofte gå gjennom flere ganger. Noen ganger hadde papiret på en eller annen måte krøllet seg sammen som et trekkspill og ble nesten usynlig nederst i skolesekken. Verst var det med de som i tillegg hadde klart å smette inn i en lærebok. Disse papirene fant jeg som regel igjen lang tid etter at jeg egentlig skulle ha brukt dem. ”jeg finner ikke igjen”, eller ”det arket der tror jeg ikke at jeg har fått” var ikke uvanlige utsagn fra meg. Hvert skoleår startet jeg med nytt mot, nye permer, og nye forhåpninger om forbedring. Det skjedde vel egentlig aldri.

For snart 10 år siden fikk jeg min første private pc, og livet mitt ble rett og slett snudd opp ned. Jeg var nok litt klønete i starten med å administrere mappene mine, for alt lå som en grøt under mine dokumenter, men det tok ikke lang tid før jeg fant meg et system. Dette systemet er jeg nå fullstendig avhengig av, og jeg har aldri siden hatt problemer med å finne akkurat de dokumentene jeg er ute etter. Ved å lære elevene å arbeide i digitale mapper, er det et mål at ingen av mine elever skal ha et slik system som jeg en gang hadde.

Forresten er jeg fremdeles like håpløs med papir…  

Bildekomposisjon

Bilde 1

På dette bildet er motivet plassert på midten.

Bilde 2

 Her er samme motiv plassert etter tredjedelsregelen.

Det første bildet er veldig rolig, mens det er mer dynamikk i det andre bildet. I disse to bildene har jeg brukt rødt som et virkemiddel for å få frem hovedmotivet.

Bilde 3

Her har jeg beskjært bilde 1, slik at motivet blir midtstilt i kvadratisk format. Når hovedmotivet kommer nærmere, vil man få større fokus på motivet. I følge Larsen (2005) bør man tenke på å fylle ut bildeflaten med hovedmotivet

Bilde 4

Her har jeg beskjært bilde 2.

Om jeg skal sammenligne bilde 3 og 4, synes jeg absolutt at kakeboksen tar seg best ut på bilde 3. Den lille lysestaken til høyre gjør at bakgrunnen ikke blir kjedelig og flat.

Flere ulike virkemidler

Dette er et bilde med mange motiver, og for å få frem motivet i dette bildet har jeg valgt å plasserer motivet sammen med noe som det ikke hører sammen med.

 Her brukes ulike størrelser på gjenstandene for å få frem hovedmotivet. Alternativt kunne jeg her brukt lagt en trekant sammen med de kvadratiske legoklossene. 

Bruk av perspektiv kan fungere som et godt virkemiddel. Dette bildet er tatt i froskeperspektiv, og det gjør at det ser ut til at de "disser" høyt oppe i luften. Virkeligheten blir på en måte fordreid.

Når man går så tett inn på motivet, vil man rette større fokus på det. Dette bildet er tatt i øyehøyde, og det er det mest gunstige perspektivet for protrettbilder. Rekkverket fungerer også som en ramme rundt motivet. Ved å bruke ramme rundt motivet, hevder Larsen (2005) at man unngår at bildet blir kjedelig og flatt. 

Her har jeg brukt dypdeskarphet som virkemiddel for å få frem motivet. Motivet blir skarpt, mens bakgrunnen blir uklar.

Hva slags bruk av virkemidler man velger å ta i bruk, avhenger av hva man ønsker å formidle med bildet. Det som jeg anser som viktig derimot, er at man er bevisst på at man vil fremheve noe i bildet. Bevisst bruk av kompensatoriske virkemidler gjør at man ender opp med langt mer spennende bilder, enn om man bare tar bilder fra øyevinkel, som er mest naturlig.

Jeg har også sett på, og kommentert andre sine blogger, der andre virkemidler har blitt tatt i bruk. Denne bloggen har brukt humor og ulike fargevalg som virkemiddel. Fotografen i denne bloggen har brukt ulike bakgrunner for å vise at det kan enten være med på å fremheve motivet eller være der som et forstyrrende element. 



Vurdering av bilde fra internett

Noe av det vakreste jeg vet er fotografi av gamle mennesker der alderdommen og det livet de lever og har levd kommer tydelig frem. Dette bildet forteller meg om et godt liv og jeg synes det er et følelsesmessig bilde. At bildet er i sort/hvitt synes jeg fungerer svært godt i dette bildet, med tanke på at det ikke er noen farger som stjeler oppmerksomheten fra uttrykket. At bildet er tatt tett inn på personene, samt dybdeskarphet har blitt brukt som virkemiddel for å skape uklar bakgrunn, er også med på å sette menneskene i fokus. Derimot synes jeg at bildet har blitt overeksponert, og at det derfor har det blitt et utbrent parti i panna som blir blikkfang. Jeg merker at blikket først blir rettet mot pannen før det går nedover mot øynene og munnen. Jeg skulle helst ha sett at blikkfanget var rettet mot øynene. Dette bildet er hentet fra www.flickr.com og er tatt av Jonel Hanopol, og kan brukes fritt dersom man henviser til fotograf. _____________________________________________________ Larsen, Per-Otto (2005) En innføring i fotografering og kamerateknikk. [Internett] Tilgjengeleg fra: http://snotpope.com/po/fotokompendie.pdf

Bruk av digitale læringsressurser i skolen

Jeg har nå surfet rundt på nettet og sett på ulike skolerelaterte sider, både sider med elevarbeid og med læringsressurser. Digitale læringsressurser kan på mange måter være et godt supplement til lærebøkene. Her kan man finne ulike typer oppgaver, og dermed treffe flere læringstyper.  Jeg har alltid ansett variasjon i arbeidsmetoder som en viktig del av undervisningsplanleggingen.

Når elever arbeider med lesing av hypertekster, må elevene vise større grad av vurderingsevne, samt at de må kunne strukturere lesingen på en annen måte enn dersom de leser fra papiret. Jeg vil tro det kan være lett å rote seg ut på viddene dersom man ikke klarer å filtrere ut de tekstene som er relevante for det de skal lære. Her blir elevene hele tiden stilt overfor valg de må ta. Dette er noe jeg både kan se på som positivt og negativt i undervisningen. Positivt fordi elevene får utvikle sin egen evne til å vurdere, men for enkelte elever kan dette føles uoversiktlig. For elever som i utgangspunktet har problemer med å prioritere og arbeide selvstendig, vil dette kunne bli for krevende. For at elever skal bruke hypertekster i en læringsprosess, og nytte seg av dets fordeler, ser jeg på det som nødvendig at elevene får god trening i slik lesing. Dette forutsetter klart at læreren har nødvendig kompetanse.

I forhold til elevsider, vil det for elevene være stor motivasjon at elevene produserer noe som blir lest av andre, og ikke bare noe som kanskje læreren leser over. Har du noen gang sett et barn vise frem en tegning eller et dikt som de har fått på trykk i avisen?

Eksempler jeg har sett på:

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/siritorstensen/index.htm

http://www.dammskolen.no/grunnskole

http://www.matematikk.net/index.php

Filhåndtering

En problemstilling som blir tatt opp i emnet digital plattform er dette med filhåndtering på skole-pcer. Med gode system, rutiner, opplæring, kontroll og sikkerhet, blir det i hevdet at det blir enklere å holde orden på filene. Dette er jeg på alle måter enig i, men jeg stiller meg spørsmål til hvem det er som har ansvaret for at dette skal bli oppfylt. Digital kompetanse er ikke et eget fag i skolen, mens å kunne å bruke digitale verktøy er der i mot en grunnleggende ferdighet i læreplanen for kunnskapsløftet. Egne erfaringer tilsier at alle lærer er presset i forhold til tid for å gjennomføre kompetansemålene i læreplanen, og få vil da være villig til å bruke tid til å lære elevene filhåndtering. Dette ser jeg først og fremst på som et problem frem til ungdomstrinnet da faget utdanningsvalg kommer inn i bildet. I utdanningsvalg forstås en av de grunnleggende ferdighetene slik:  

”Å kunne bruke digitale verktøy i utdanningsvalg innebærer å finne, velge ut, bearbeide, ta vare på og presentere informasjon digitalt” (Udir).

Selv om dette skal arbeides med i utdanningsvalg, kan jeg se problemer med å videreføre dette til andre fag, da det ikke stilles noen formelle krav til lærere at de skal ha den digitale kompetansen som kunnskapsløftet har som målsetting at elevene skal kunne etter endt grunnskole.

”Hvor er fila?” er et problem som jeg har vært borti ved flere anledninger, men et annet problem er også: ”Fila ligger på maskinen hjemme, jeg kan vise deg leksen i morgen”.  Her mener jeg at alle skoler må ta i bruk program tilsvarende fronter, slik at elevene har mulighet til å håndtere filene de arbeider med både hjemme og på skolen på samme sted.

____________________________________________________________

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan for Kunnskapsløftet. Oslo: Universitetsforlaget.

Testinnlegg

Dette er bare en test