Kommentar til blogg

Ja, det er svært ubehagelig å slå på prosjektoren i klasserommet, for å så se at skjermen er og forblir svart. Jeg kjenner meg godt igjen i Vindeners blogginnlegg der hun har produsert en video som beskriver dette. Heldigvis har jeg etter noen blemmer selv, tatt mine forhåndsregler.  

Blogginnlegg og kommentar kan du lese her.

Dokumentar

 

Klikk her dersom du ikke får sett filmen i fullskjerm

Når man ser på snowboarddokumentarer ser man ofte spektakulære hopp og halsbrekkende stunt. Jeg hadde lyst til å gjøre det på en annen måte. Hva skjer når man setter brettet på en nybegynner 1288 m.o.h og det er bare en måte å komme seg ned på?

I planleggingsfasen måtte jeg sørge for å ha noen til å instruere meg på veien ned, og jeg måtte ordne med kameramann som kunne filme hele dagen. I tråd med Jacobsen ble dokumentaren på forhånd bearbeidet og strukturert for å skape et godt spenningsforløp, fremme identifikasjon, opplevelse og engasjement (2007, s.126). Grunntanken var at dette skulle ved første øyekast gi inntrykk av en profesjonell snowboardfilm. Da vi ankom Strandafjellet møtte vi et pudderføre som de fleste snowboardkjørere trakter etter, og valgte derfor å legge fokuset på føret. Etter hvert retter dokumentaren seg inn på det virkelige temaet som omhandler opplevelse og engasjement. Her var meningen at progresjonen gjennom nedturen skulle dokumenteres, noe som lot seg fint gjennomføre.

Jeg satt igjen med mange timers filmopptak som skulle kortes ned til omtrent 4 minutt, som er omtrent like lenge som musikken i filmen. Det er klargjort med han som har rettighetene til låten at den kunne brukes i filmen. Filmen ble klippet og redigert i iMovie.

Jacobsen, Finn (2007) Videologi. Oslo: Amalie forlag

Nettavis

Som arbeidskrav fikk vi i gruppeoppgave å lage en nettavis med tema hentet fra pensum. Vi tok utgangspunkt i mediedanning, og endte opp med denne problemstillingen:

 "Belyse hvordan digitale artefakter setter sitt preg på barns hverdag, spesielt sett i lys av skolehverdagen, og i forhold til ulike aldersgrupper". 

Nettavisen består av både nyhetsartikler, featureartikler, bilder og video. DKLavisen kan du lese her.

Vis respekt!

Hvor går det galt når nær familie  og venner får dødsbudskap servert via facebook? I løpet av ett år har jeg opplevd ved to tilfeller at "hvil i fred" meldinger, inkludert tagging av navn har kommet ut på facebook før foreldre har blitt informert ettersom dødsfallene har skjedd på natten.

Min beste venninne døde for ett år siden. Klokken 02.03 ble hun erklært død. Bare minutter senere var dette kjent for venner som var våkne og pålogget facebook. Klokken 07.00 ble hennes mor informert.

I natt har en bror fått kondolanse via telefon uten å være klar over at lillebroren var død, da dødsbudskapet var spredt på facebook. I dag tidlig logget en kusine seg på facebook og skjønte at "du har det godt der du er nå" betydde at fetteren var død.

Selv om jeg både blir provosert til det ytterste og sint fordi det er så respektløst, tror jeg ikke at det er intensjonen til de som gjør dette. Det bare viser hvor kort vi egentlig har kommet i forhold til mediedanning, når man gjør noe så tankeløst som dette.

  

Dette innlegget er en påminnelse at dette er noe vi direkte må ta opp med elevene våre og andre det måtte berøre, fordi dette føles så utrolig sårt for de etterlatte!

Tankene ned på papiret

I forbindelse med leksjonen om videoproduksjon, har jeg laget en grunnidé til en treminutters filmsnutt, der jeg har brukt slumpordteknikken. Det går ut på at man skriver ned en liste med ord, for å så trekke ut to tilfeldige ord, sette dem sammen, fantasere og skape assosiasjoner ut i fra de. Slumpteknikken passer best å bruke i idéfasen til en fiksjonsfilm.

For å finne gode ord, satt jeg med ned og lyttet til musikk og plukket ut ord fra tekstene. Jeg trakk ut disse lappene: Å gjemme seg, Fremtid. Jeg så på resten av lappene og så om det var noen flere som kunne passe inn, og jeg tok med lappene med borte i morgen og å late som. Da hadde jeg et grunnlag for å skrive synopsis. Tvedt beskriver det som en kort oppsummering der alt det viktigste skal være med, slik som tid, sted, personer og hovedtrekkene (Ideane på papiret, 2007, s.110). Et synopsis skal inneholde disse fire elementene

1.     Hva er historien?

2.     Hvem er med? (De viktigste personene)

3.     Hva er hovedkonflikten?

4.     Hva er utfallet?

Hun sitter alene i et rom og snakker i telefonen, ler og smiler. Hun legger på røret. Hun er ikke lenger glad, men gråter. Videre blir fortellingen parallell. På den ene siden ser vi hvordan livet blir mørkere og mørkere før hun til slutt velger å ende livet. På den andre siden blir det også mørkere, men velger til slutt å ta opp igjen telefonen og ringer etter hjelp.

_______________________________________________________

Tvedt, Dagfinn (2007) Ideane på papiret I Karlsen, P., Dahl, T.E., Tvedt, D., Uglem, G., Alfheim, J., & Fugleberg, S.G. Levande bilete 3.0 (s. 107-130), Oslo: Gan forlag.

Kommentar til blogg

Vindener har i dette blogginnlegget vist oss hva man må ta hensyn til når man skal skrive en nyhetsartikkel, ved å se på sjangertrekkene i en artikkel i Bergens Tidene. Blogginnlegget og min kommentar kan du lese her .

Kommentar til blogg

I gruppearbeidet med lydproduksjon har begge gruppene i studiet endt opp med å undersøke barns digitale hverdag, med litt ulik vinkling. I kommentaren til blogginnlegget til Kristinty, har jeg i hovedsak tatt utgangspunkt i hvorfor elevene bruker timene til å sitte på facebook og bruke mobiltelefonen, fremfor å følge med på undervisningen. Blogginnlegget og kommentar kan du lese her

Nett og papir

Det er kveld, toåringen har lagt seg, jeg lager meg en kopp kaffe, krøller meg under pleddet, leter frem dagens avis, og i ro og stillhet leser jeg gjennom nyheter som allerede har rukket å bli gamle. Forskjellen er at denne gangen leser jeg faktisk hele artikkelen og reflekterer i mye større grad over det jeg har lest. Jeg er nyhetsfanatiker, og er innom ulike nettaviser flere ganger om dagen for å sjekke om det har kommet noen nye oppdateringer. Fordelen er at her kommer nyhetene fortløpende, samtidig som man ofte også har muligheten til å se videoklipp av hendelser. Jeg leser raskt gjennom artiklene, og klikker frem og tilbake på linker som omhandler samme sak. Det er krevende å lese på denne måten, men jeg får dekket mitt informasjonsbehov i større grad enn å bare lese papirutgaven. Samtidig hender det ofte at jeg roter meg bort i lesing som jeg egentlig ikke har verken interesse for eller nytte av. For en stund siden satt jeg og så på en video der man kunne lære ulike måter å knytte et skjerf på. Totalt uinteressant og meningsløst etter min mening, men allikevel var dette plutselig brukte tiden min på. Dette var på fritiden min, så jeg sløste bare med min egen tid, men jeg har også erfart at elever også gjør dette uten å tenke over at de har helt mistet fokuset på hva de egentlig søkte etter. Dette er en utfordring som jeg antar berører mange av oss, og hva vi gjør på fritiden er så klart vår egen sak, men både i skolesammenheng og jobbsammenheng er det viktig at vi er strukturerte nok til å sile ut hva som er relevant informasjon i forhold til det vi arbeider med.

Avissjangrer

Ofte er det vanskelig å skille mellom de ulike avissjangrene, men alle blir definert under sjangeren sakprosa som viser til fakta. Dermed er opplysningene som oftest historisk verifiserbare og kan etterprøves (Schwebs & Østebye, 2007, s.109). Jeg vil med dette blogginnlegget vise til to av avissjangrene, nyhetsartikkelen og featurereportasjen, ved å beskrive artikler fra henholdsvis VG og Aftenposten.

Nyhetsartikkel

Nyhetsartikkelen blir beskrevet som en hard nyhet, som karakteriseres av  å omhandle presise fakta, aktuelle hendelser som krig og økonomiske og sosiale spørsmål (Schwebs & Østebye, 2007, s. 112). I dagens nettutgave av VG, kan man lese overskriften Nye kraftige angrep i syriske Homs. Denne nyhetsartikkelen er utformet ut i fra skrivemodellen om den omvendte pyramiden (ibid).

  

 

De viktigste fakta blir presentert i ingressen når vi får vite at dette er det kraftigste angrepet på flere dager. Når vi leser ordet ”ny” får vi en bekreftelse på at dette er noe som ikke har vært kjent for allmennheten tidligere. I neste avsnitt får vi vite hvor i byen dette skjer. I tredje avsnitt benytter journalisten seg av personifisering for å formidle saken, og lar tilstedeværende personer gi utrykk for situasjonen. Einar Østegaard (1967) mener at slik personifisering er med på å øke nyhetsverdien. Dette er en kort artikkel som bare inneholder fakta (Schwebs & Østebye, 2007, s.114). Til tross for at artikkelen inneholder fakta, og at journalisten skal være objektiv, synes jeg den får et snev av subjektivitet når han bruker intervjuobjektets ytring i tredje avsnitt om at situasjonen er tragisk.

Artikkelen i sin helhet kan du lese her.

Featureartikkel

 

På Aftenposten sine nettsider kan man lese om problematikken rundt ammepress og fødselsdepresjon. Dette er ingen oppsiktsvekkende nyhet som ikke har vært kjent for allmennheten før, men blir betraktet som en myk nyhet, og har utgangspunkt i en hendelse som ofte berører nybakte mødre. En myk nyhet er i følge Schwebs & Østebye vanskelig å definere, men blir gjerne assosiert med humor følelser og menneskelig interesse, det rare, bisarre og uvanlige (s. 112). Denne artikkelen om ammepress kan kategoriseres både under følelser og menneskelig interesse, og representerer på denne måten featuresjangeren, samtidig som det er ment at artikkelen skal vekke sympati. Artikkelen er bygd opp etter skrivemodellen ”fisken” (Federl, Saakvitne & Tørdal, s.a.). 

 

I ingressen får vi kjennskap til hvordan man kan føle seg dersom man ikke får til å amme. Videre i hoveddelen og kroppen av fisken, får vi informasjon om hvorfor det er lett å føle seg mislykket. Informasjonen her er basert på intervju med personer som har følt ammepress på kroppen, undersøkelser og kildehenvisninger, igjen noe som karakteriserer featuresjangeren. Til slutt, i halen på fisken, får vi en kommentar om hvordan man kan forhindre ammepress. Journalistens tilstedeværelse kommer frem gjennom spørsmål til intervjuobjekt.  

Artikkelen i sin helhet kan du lese her.

__________________________________________________________________

Federl, M., Saakvitne, J., & Tørdal, R.M. (s.a) Reportasje i aviser og blader. Hentet 14. februar 2012 fra http://ndla.no/nb/node/68998

Schwebs, T., & Østeby, H. (2007) Media i samfunnet. Oslo: Samlaget

Bildet er hentet fra Flickr.com 14. februar 2012 fra http://www.flickr.com/photos/ricksmit/15504803/ 

MARAC

Da har podcast MARAC blitt en realitet. Denne podcasten er et restultat av en gruppeoppgave der alt samarbeid foregår mellom gruppemedlemmene foregår digitalt, i og med at vi bor på ulike steder i landet. Dere kan høre og abonnere på podcasten her . Podcast MARAC er produsert av Charles Lervik-Kristensen, Rannveig Vindenes og meg selv, Margit Eline Skytterholm.

Podcast

Som et arbeidskrav har vi fått i oppgave å produsere en podcast. En enkel beskrivelse av en Podcast er at det er amatørradio. Vi har lenge hatt muligheten til å lage digital radio, men tidligere har det vært vanskelig å distribuere. Med inntreden av lese/skriveweben, såkalt 2.0 web, har dette også blitt enkelt.

Vi er godt i gang med arbeidet, og før jeg satt meg inn i stoffet tenkte jeg at dette kom til å bli vanskelig. Å produsere en podcast har vist seg å ikke være vanskelig i det hele tatt, og man trenger ikke mye utstyr heller for å sette i gang med å produsere. Alt man trenger er en digital lydopptaker som kan lage mp3 filer, plass på en server som kan ”hoste” sendingen, en blogg og noe å si.  På samme måte som man kan abonnere på en blogg, kan man på grunn av RRS abonnere på podcaster.

I og med at dette er enkelt i bruk, vil jeg si at det egner seg meget godt til bruk i klasserommet. Richardsson (2009) har nevnt noen gode bruksområder i klasserommet

·      Elevene kan i samfunnsfag snakke inn historier, intervju eller rekonstruerer historiske hendelser.

·      I naturfag kan elevene spille inn prosesslogg når de arbeider med eksperimenter.

·      I musikkfaget kan elevene ukentlig spille inn konserter.

·      Alle lærere kan spille inn viktige deler av det som blir gjort i klasserommet, som så videre kan bli arkivert i klassens blogg. På denne måten kan elever som har vært borte eller bare trenger litt repetisjon lett få tak i materialet.

Her har man gode muligheter for å få en god delingskultur, og det er det lese/skriveweben handler om (s. 115).

_________________________________________________________

Richardson, W. (2009). Blogs, Wikis, Podcasts and other powerful Web tools for Classroms. California:Corwin Press.

Narresmokk og iPod

Da er det bestemt. 2-åringen skal få seg sin egen iPod touch, en iPod som fungerer omtrent slik som en iPhone, bare at det ikke går an å bruke den som telefon. Hvorfor? Jo, jeg vil ha telefonen min tilbake! Hver dag kommer hun og spør om å få låne telefonen min, og jeg har ikke lenger noen bekymringer for hva hun gjør med den. Hun har full kontroll! Hun har to mapper med sine spill og bøker, og hun vet hvilke mapper det er. Hun vet hva hun skal gjøre dersom hun "roter seg bort", slik at hun kommer seg tilbake til sine ting.

I dag er hun hjemme med feber, og hun sitter ved siden av meg mens jeg jobber og ser på youtube videoer. Der har jeg lagt en rekke filmer i favoritter, også navigerer hun ut i fra de. Når jeg prøver å hjelpe sier hun at hun "klare søl". Og det gjør hun. Hun har sittet i en halvtime og sett på forskjellige youtubefilmer.

Det er ikke noe unikt med min 2-åring, men hun ble presentert for digitale medier som 1-åring og har stor glede av det. Det finnes mange lærerike spill å laste ned som passer for 2-åringer, og det kan nå virke som om at vi er i en overgangsfase der de som ikke har digital kompetanse er en utdøende rase. Jeg anser meg selv som noen lunde kompetent, og jeg har benyttet meg av data bare de siste 7-8 årene. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvor digitalt kompetende de blir de som er født med iPod i hendene fremfor ski på beina.

Kommentar til blogg

Når man driver med vurdering kan man ikke bare holde seg til teorier, men man må også legge til skjønn. Dermed kan man vurdere ulikt, og i kommentaren jeg har skrevet til dklstianj, vises det at vi ikke har vurdert websiden til Horvei elektro på samme måte. Blogginnlegget og kommentaren kan du lese her.

Kommentar til blogg

Jeg har kommentert dklstianj sitt blogginnlegg der han har laget en problemstilling for å lage et fiktivt medieprodukt med digital kompetanse som emne. Vi har skrevet ut i fra den samme øvingsoppgaven, og det var morsomt å se hvor likt vi egentlig har tenkt. Det hadde vært spennende å slå sammen disse tankene og arbeide videre med et prosjekt som jeg har tro på kan gi merverdi i forhold til å øke elevenes digitale kompetanse.

Blogginnlegget og kommentar kan du lese her

Vurdering av websider

I denne uken har jeg satt meg inn i webdesign, og sett på både gode og mindre gode websider. Jeg har valgt meg ut tre sider som jeg har vurdert. Jeg kunne ha skrevet en avhandling på hver, men jeg forholder meg til førsteinntrykket disse sidene ga meg.

www.arngren.net

Det første som slår meg når jeg går inn på denne siden, er at jeg ikke klarer å feste blikket. Dette skyldes en veldig kaotisk fremside med mange farger, mange fonter, mange skriftstørrelser og flashanimasjoner. Samtidig må man scrolle horisontalt for å kunne se hele fremsiden.  Denne siden bryter vel med alt jeg har lært om design i løpet av denne uken. I følge Horton (2003) er det mest grunnleggende prinsippet innen webdesign  å holde seg til det enkle. Man skal vektlegge viktige element akkurat nok for å vekke interesse og tiltrekke seg oppmerksomhet. Samtidig blir det lagt vekt på at man skal unngå animerte bilder. Dette fordi det er nærmest umulig å ignorere sideelementer som beveger seg, og blir stort sett ansett som irritasjonsmoment.

www.circa.biz

Denne siden bærer preg av å ”vise frem hva jeg kan”. I følge Horton (2003) er ikke enkle design normalen vi finner på internett. Mange designere unngår enkle design i frykt for å være for lite ”flashy”. Å være ”flashy” kan ved første øyekast virke imponerende, men den effekten forsvinner ofte raskt når det viser seg at siden ikke er funksjonell.

Denne websiden inneholder en rekke forstyrrende element som gjør at siden ikke blir lettlest. Når man klikker seg inn på siden, får man bevegelig tekst både vannrett og loddrett. Igjen blir det vanskelig å ignorere sideelementer (Horton, 2003). I tillegg til dette blir det for mange elementer på siden og for mange fonttyper.  I følge Lynch og Horton (2001) består god design av bare en eller to skrifttyper. De påpeker også at man skal unngå bruken av store bokstaver, slik som det er gjort i overskriften her, da versaler ikke er formet for å brukes til hele ord og setninger.

www.kaihansen.no

Her har vi en lettlest og ren fremside, med et sideoppsett som tar hensyn til det gyldne triangelet og hvordan man skanner en side. Ofte er det slik at vi bare skanner en side, fordi vi ofte ikke ønsker å bruke mer tid enn nødvendig på å finne den informasjonen vi er ute etter (Krug 2000). Websiden er også lettlest fordi det er lite tekst på hver side.  Det finnes bevegelige sideelementer også på denne siden, men resten av siden er så ren at det ikke forstyrrer i like stor grad som ved de to andre sidene. Navigasjonen er oversiktlig med få valgmuligheter, og i følge Hoem (2002) vil mange valgmuligheter øke sjansene for at leseren roter seg bort i tekstmengden (s.66). Fargevalg og kontraster mellom bakgrunn og skrift  er også element som er med på å gjøre siden brukervennlig.

 ____________________________________________________________

Hoem, J (2002) Informasjonsdesign for digitale medier [Internett] Tilgjengelig frå

informasjonsdesign.no: http://infodesign.no/bok1/

Horton, S (2003) Acces by Design, Tilgjengelig frå: http://universalusability.com/index.html

Horton,S and Lynch, P: Web Style Guide 3rd Edition, (2009). Tilgjengelig frå:

http://webstyleguide.com/wsg3/index.html

Krug, S. (2000) Don't Make Me Think! - A Common Sense Approach to Web Usability, New

Riders Press; 2 edition - Utvalgte kapittel. [Internett] Tilgjengelig fra:

http://www.sensible.com/

Kommentar til blogg

Jeg har kommentert dklstianj sitt blogginnlegg om web.20, der han på en kreativ måte skriver om begrepet prosument. I kommentaren har jeg lagt vekt på min rolle som prosument, hvordan man kan tilegne seg kunnskap ved å være prosumenter, og hvordan jeg ønsker at elevene våre skal operere som prosumenter. Innlegget og kommentar kan du lese her.

Problemstilling og produktmål

I denne oppgaven skal vi jobbe ut i fra emnet digital kompetanse, og vise veien fra tema via avgrenset problemstilling til produktmål. I første fase måtte jeg finne ut hva slags problem jeg har vært ute for ved flere anledninger når jeg underviser ved bruk av digitale verktøy. For å presisere dette har jeg brukt spørsmål som er formulert av Andersen og Schwencke (2001, s. 28).

Hva består problemet i? 

Problemet er at det ofte er tidkrevende å veilede alle elever i den instrumentelle bruken av digitale verktøy

Hva er bakgrunnen for problemet? 

Mange elever må vente lenge før de får de får hjelp, blir frustrerte og gir opp.

Hvordan har det oppstått?  

Dette problemet oppstår som regel når man introduserer et nytt program eller ny bruksområde i et digitalt program.

Hvem har interesser i problemet? 

Målgruppen er elever på ungdomstrinnet, kollegaer, samt andre som kan ha nytte av denne ressursen i undervisningen.

Hvorfor ønsker vi å gjøre noe med det? 

For at man bedre kan rette fokuset på produktet fremfor å bruke unødvendig tid på innlæring av program.

Hva vil vi oppnå? 

At fokuset skal være rettet mot økt digital kompetanse fremfor økt instrumentell digital kompetanse.

Med disse svarene i bakhånd formulerte jeg en problemstilling for hva det er jeg ønsker å utvikle i dette prosjektet.  Her ble det mange tenkerunder for å finne ut hva det er jeg ønsker å forandre og hvordan jeg vil bidra for å kunne løse problemet. Jeg endte opp med denne problemstillingen:

Hvordan utvikle en læringsressurs som kan fungere som støtte for veileder i undervisningen for å gi elevene økt digital kompetanse?

Dette er en nokså vid problemstilling, så jeg forsøkte å snevre den inn. Siden dette er et utviklingsarbeid, har jeg tatt utgangspunkt i PSO-modellen (Andersen & Schwencke, 2001, s. 33). I følge denne modellen bør det skje en utvikling på tre forskjellige områder: Personene, systemet og organisasjonen.

Hos elevene mine ønsker jeg at de skal kunne tilegne seg mer kunnskap ved bruk av en slik læringsressurs. I systemet ønsker jeg et nytt produkt som må implementeres organisasjonen for at dette skal bli en rutine og ikke et engangsforetak. Dette vil kreve nye ansvarsområder for lærere, og dermed er det et viktig poeng at det er enkelt og lite tidkrevende å arbeide med læringsressursen. Ny problemstilling blir da som følgende:

Hvordan utvikle en enkel læringsressurs som skal gi støtte i veiledning av instrumentell bruk av digitale verktøy?

Produktmålet skal være videoer som blir lagt ut i en egen webside. Et eksempel er en steg for steg video når elevene skal beskjære bilder. Produktet er ikke noe nyskapende i seg selv, men det er organiseringen av denne læringsressursen som skal være det endelige målet. Slikt steg for steg videoer finner man mange av på Youtube, men problemet oppstår ofte for eksempel når videoen er på engelsk, eller det blir brukt en annen versjon enn den elevene bruker. Ved å legge ut slike steg for steg videoer i forkant av undervisningen, kan elevene støtte seg til disse når de står fast, og det skal være enkelt for de å finne frem til den aktuelle videoen. 

_______________________________________________________

Andersen, E.S. og Schwencke, E. (2001) Prosjektarbeid - en veiledning for studenter. Bekkestua: NKI Forlaget.

Etikk og medieproduksjon

Å, SÅ GØY! Dette var min første spontane reaksjon etter å ha studert emneplanen for DKL 104. Etter å ha tenkt litt flere gjennomtenkte tanker, sitter jeg igjen med forventninger om å kunne skape meg gode verktøy innenfor medieproduksjon, og kunne videreformidle dette til elevene med det håpet om at de starter med samme spontane reaksjon som meg selv. Jeg ser også klart utfordringene nå når jeg skal tre inn i fremmed farvann der vi skal lage radio, video og nettaviser, og dermed bevege meg lenger inn i den digitale verden enn jeg noen gang har vært. Den største utfordringen ligger i at jeg ikke bare skal klare å beherske de instrumentelle sidene, men samtidig hele tiden ha elevens læring og utvikling i fokus, og ikke minst ha et ansvar for å veilede elevene til å bli etiske og ansvarsfulle mediebrukere. I artikkelen Mot mediedysleksiens tidsalder? skriver Soilikki Vettenranta  om faren ved moralsk likegyldighet når man kommuniserer med andre via dataskjermen, og om at møtet kan bli overfladisk. Det empatiske spranget bli for stort (s. 14).  Her vil jeg trekke frem et eksempel fra en artikkel i Aftenposten av Laumann og Tennøe (2011), som handler om en ti år gammel jente som ble gjort til nasjonalt mobbeoffer på grunn av en video hun hadde publisert på YouTube. I kommentarfeltet til denne videoen kunne man blant mange hetsende kommentarer lese dette: 

”Jeg ønsker henne livmorskreft, noe som effektivt vil forhindre at hun sprer defekte idiotgener videre senere i livet.”

Jeg stiller meg da følgende spørsmål: Hvordan kan jeg hindre at noen av mine elever ender opp med en så distansert holdning overfor et medmenneske? Det er vanskelig å gi et konkret svar i skrivende stund, men Vettenranta påpeker at en del av mediekompetansen som elevene skal tilegne seg i grunnskolen, er at de skal ha innsikt i maktspill i samfunnet der de har en rolle, samt forståelsen av det ansvaret de har som mediebrukere. For å ha muligheten til å lære  om empati og ansvar trenger elevene tid til å reflektere over de valgene de tar i veien på å skape sin egen identitet (s.18-19). Min rolle vil være å veilede elevene til å bli dannede mediebrukere. ”En dannet mediebruker i dagens samfunn kan motstå press fra omgivelsene ved integritet og bevissthet om seg selv. Hun mestrer ulike kontekster, men tilpasser seg ikke ukritisk og lydig de skiftende krav.” (Vettenranta 2007: 20).   

Målet mitt vil da være å ha dette i fokus når vi arbeider med for eksempel radio, video og nettaviser, og skape et læringsmiljø der elevene både er kritiske og empatiske i sine produksjoner.

 ________________________________________________________________

Laumann, K,. & Tennøe, T (2011, 4. januar) Barnebloggere er fritt vilt. Aftenposten. Hentet fra: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3969945.ece 

Vettenranta, S.  (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder? I: Vettenranta, S.  (red.)  Mediedanning og mediepedagogikk (s. 13-31). Oslo: Gyldendahl Akademisk.