Netvibes

Da har jeg fått meg ny startside i firefox etter at jeg har opprettet meg et informasjonsnav i netvibes. På denne måten får jeg oversikten over de nettstedene jeg bruker daglig på én side, fremfor å måtte besøke selve nettstedet for hver gang. På min private side har jeg lagt til de avisene jeg leser hver dag, blogger, podcaster fra radiosendinger på NRK, facebook, været, huskeliste, kalender osv. Noe av dette har jeg valgt å dele i en offentlig profil, og i tillegg kan jeg legge til andre sider i den offentlige profilen. Videre kan jeg sortere og kategorisere innholdet i faner.

Dette er mulig å gjøre på grunn av RRS-teknologien. RRS står for Really Simple Syndigation, og er en teknologi som gjør at man abonnerer på en RSS-kanal slik at man får løpende oppdateringer hver gang noe nytt blir publisert (”Hva er RSS”, s.a.). 

Her får du se hvordan netvibes kan se ut:

Min offentlige profil i Netvibes finner du her

I kompetansemålene i læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2006) blir det lagt stor vekt på at elevene skal være kildekritiske, og Harboe (2008) presiserer at det er ingen tvil om at det er krevende å finne relevant stoff på egenhånd (s. 49). Ved å bruke netvibes, eller et annet program som leser RSS i pedagogisk sammenheng, kan man hjelpe elevene på vei ved å bruke programmet som ressursside i for eksempel et prosjektarbeid. Samtidig hevder Harboe (2008) at RSS-teknologien gjør at man kan håndtere store mengder informasjon som endres og oppdateres hele tiden. Dette blir ansett som en viktig ferdighet i informasjonssamfunnet (s. 168).

 __________________________________________________________________________

Handelshøyskolen BI (s.a.). Hva er RSS. Hentet 22. mars 2012 fra http://www.bi.no/rss/Hva-er-RSS/

Harboe, L. (2008). Norskboka.no – Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2006).  Kompetansemål etter årstrinn i grunnskolen. Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=1&at=10

"Hole in the wall"

Professor Sugata Mitra driver et forskningsprosjekt "Hole in the wall", der tanken er at barn i utviklingsland skal lære om bruk av datamaskiner uten mye input fra lærere eller andre. Omtrent 4.30 minutt ut i videosnutten under får vi se en klasse i Newcastle teste ut metoden. Elevene blir delt inn i grupper på fire, og hver gruppe har tilgang til en datamaskin med internettilkobling. Oppgaven går ut på at de skal finne ut hvor språket kommer fra, uten videre instrukser.

Sugata Mitra stiller spørsmålet: ”Er dette læring?”. Og jeg stiller spørsmålet: ”Kan elevene på denne måten utvikle informasjonskompetanse?”.

Jeg starter med å svare Sugata Mitra. Hva er læring? Uten å gå dypt inn i ulike læringsteorier, kan vi kort trekke frem det sosiokulturelle læringssynet som er mest sentralt i dag. Læring knyttes opp mot deltakelse i dialog og samspill, og er et resultat av elevaktivitet, slik som dette prosjektet er lagt opp (Lyngsnes & Rismark, 2007, s.72f). Man kan stille seg spørsmål om det ikke ville vært enklere og mindre tidkrevende om læreren bare fortalte elevene svaret, men da ville metoden stride med de sosiokulturelle læringsteoriene som er rettet mot aktivitet, deltakelse og praksisfellesskap, der begreper som praksis, fellesskap, diskurs og kommunikasjon er sentrale (Lyngsnes & Rismark, 2007, s. 73). Dermed er det ikke overraskende at Mitra selv konkluderer i slutten av videoen at det her har foregått dyptgående læring.

I forhold til neste spørsmål har jeg sett på ulike definisjoner på begrepet informasjonskompetanse, og kommet frem til noen sentrale faktorer som går igjen og som jeg vil knytte direkte opp mot det som skjer i klasserommet i Newcastle. Når elevene får en slik oppgave må de søke etter og finne riktig informasjon på egenhånd. Læreren sitter ikke med fasitsvaret, og dermed må de også selv være i stand til å vurdere om denne informasjonen er relevant. Samtidig skal de også vite hvordan de skal bruke den tilegnede informasjonen for å presentere resultatet. Informasjonskompetanse handler altså om å søke etter, vurdere og anvende informasjon. Ved å legge til rette for denne type undervisning i klasserommet mener jeg da at elevene har fått verktøy tilgjengelig for å kunne utvikle informasjonskompetanse. Elevene lærer å lære.

_______________________________________________

Lyngsnes, K., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.