Furten får venner

Denne animasjonsfilmen har utgangspunkt i et samarbeid med Herold Kråkenes. Vi benyttet oss av Google Docs som arena for samarbeid og samskriving, der vi hadde idédugnad rundt synopsisen.  En synopsis er en kort tekst der man beskriver hendelsen, og vi diskuterte rundt disse punktene for å kunne sette i gang med manus på hver vår kant.

• Synopsis: Kort tekst der man forklarer idèen
• Premiss (påstand):
• Pitch:
• Hven skal filmen handle om?
• Hva er problemet?
• Hva nytt og uventet skjer?
• Hvordan blir det løst?
• Hvordan ender det? (Bjorøy, 2012, s.9)

Grunntanken var at vi skulle lage en reklamesnutt ut i fra påstanden om at folk ikke smiler nok. Filmen skulle handle om en som er sur og dermed har mistet vennene sine. I stedet for at vennene blir sure tilbake, kommer de smilende og får med seg den sure igjen. Han begynner å smile igjen og han får vennene tilbake. Videre kom vi frem til at moralen skulle være ”smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se hvor mange venner du får.”.  Etter dette gikk vi til hver vår kant for å skrive manus, da vi syntes det kunne være spennende å sammenligne produktene i ettertid ut i fra samarbeid i startfasen.

Etter at manus og manustegninger var på plass, fant jeg det overflødig med dreiebok for denne animasjonen. Manus ble skrevet i Celtx, og manustegningene ble laget i Word. Tegningene til selve animasjonen bearbeidet jeg i Adobe Photoshop, noe som forenklet prosessen. Man trenger ikke Photoshop for å gjøre det på denne måten, men man må bruke et bilderedigeringsprogram der man har mulighet til å jobbe i flere lag.  Bildene ble satt sammen i iMovie og musikken spilt inn i Garageband. 

Manuset mitt kan du lese her

Skjermkutt av bildemanus kan du se her

Noen av arbeidstegningene til animasjonen kan du se her


________________________________________________________
Bjorøy, Kjartan (2012) "Samansette tekstar-1 våren 2012", Høgskulen i Volda: Leksjon i DKL102

Vis respekt!

Hvor går det galt når nær familie  og venner får dødsbudskap servert via facebook? I løpet av ett år har jeg opplevd ved to tilfeller at "hvil i fred" meldinger, inkludert tagging av navn har kommet ut på facebook før foreldre har blitt informert ettersom dødsfallene har skjedd på natten.

Min beste venninne døde for ett år siden. Klokken 02.03 ble hun erklært død. Bare minutter senere var dette kjent for venner som var våkne og pålogget facebook. Klokken 07.00 ble hennes mor informert.

I natt har en bror fått kondolanse via telefon uten å være klar over at lillebroren var død, da dødsbudskapet var spredt på facebook. I dag tidlig logget en kusine seg på facebook og skjønte at "du har det godt der du er nå" betydde at fetteren var død.

Selv om jeg både blir provosert til det ytterste og sint fordi det er så respektløst, tror jeg ikke at det er intensjonen til de som gjør dette. Det bare viser hvor kort vi egentlig har kommet i forhold til mediedanning, når man gjør noe så tankeløst som dette.

  

Dette innlegget er en påminnelse at dette er noe vi direkte må ta opp med elevene våre og andre det måtte berøre, fordi dette føles så utrolig sårt for de etterlatte!

Netvibes

Da har jeg fått meg ny startside i firefox etter at jeg har opprettet meg et informasjonsnav i netvibes. På denne måten får jeg oversikten over de nettstedene jeg bruker daglig på én side, fremfor å måtte besøke selve nettstedet for hver gang. På min private side har jeg lagt til de avisene jeg leser hver dag, blogger, podcaster fra radiosendinger på NRK, facebook, været, huskeliste, kalender osv. Noe av dette har jeg valgt å dele i en offentlig profil, og i tillegg kan jeg legge til andre sider i den offentlige profilen. Videre kan jeg sortere og kategorisere innholdet i faner.

Dette er mulig å gjøre på grunn av RRS-teknologien. RRS står for Really Simple Syndigation, og er en teknologi som gjør at man abonnerer på en RSS-kanal slik at man får løpende oppdateringer hver gang noe nytt blir publisert (”Hva er RSS”, s.a.). 

Her får du se hvordan netvibes kan se ut:

Min offentlige profil i Netvibes finner du her

I kompetansemålene i læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2006) blir det lagt stor vekt på at elevene skal være kildekritiske, og Harboe (2008) presiserer at det er ingen tvil om at det er krevende å finne relevant stoff på egenhånd (s. 49). Ved å bruke netvibes, eller et annet program som leser RSS i pedagogisk sammenheng, kan man hjelpe elevene på vei ved å bruke programmet som ressursside i for eksempel et prosjektarbeid. Samtidig hevder Harboe (2008) at RSS-teknologien gjør at man kan håndtere store mengder informasjon som endres og oppdateres hele tiden. Dette blir ansett som en viktig ferdighet i informasjonssamfunnet (s. 168).

 __________________________________________________________________________

Handelshøyskolen BI (s.a.). Hva er RSS. Hentet 22. mars 2012 fra http://www.bi.no/rss/Hva-er-RSS/

Harboe, L. (2008). Norskboka.no – Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2006).  Kompetansemål etter årstrinn i grunnskolen. Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=1&at=10

"Hole in the wall"

Professor Sugata Mitra driver et forskningsprosjekt "Hole in the wall", der tanken er at barn i utviklingsland skal lære om bruk av datamaskiner uten mye input fra lærere eller andre. Omtrent 4.30 minutt ut i videosnutten under får vi se en klasse i Newcastle teste ut metoden. Elevene blir delt inn i grupper på fire, og hver gruppe har tilgang til en datamaskin med internettilkobling. Oppgaven går ut på at de skal finne ut hvor språket kommer fra, uten videre instrukser.

Sugata Mitra stiller spørsmålet: ”Er dette læring?”. Og jeg stiller spørsmålet: ”Kan elevene på denne måten utvikle informasjonskompetanse?”.

Jeg starter med å svare Sugata Mitra. Hva er læring? Uten å gå dypt inn i ulike læringsteorier, kan vi kort trekke frem det sosiokulturelle læringssynet som er mest sentralt i dag. Læring knyttes opp mot deltakelse i dialog og samspill, og er et resultat av elevaktivitet, slik som dette prosjektet er lagt opp (Lyngsnes & Rismark, 2007, s.72f). Man kan stille seg spørsmål om det ikke ville vært enklere og mindre tidkrevende om læreren bare fortalte elevene svaret, men da ville metoden stride med de sosiokulturelle læringsteoriene som er rettet mot aktivitet, deltakelse og praksisfellesskap, der begreper som praksis, fellesskap, diskurs og kommunikasjon er sentrale (Lyngsnes & Rismark, 2007, s. 73). Dermed er det ikke overraskende at Mitra selv konkluderer i slutten av videoen at det her har foregått dyptgående læring.

I forhold til neste spørsmål har jeg sett på ulike definisjoner på begrepet informasjonskompetanse, og kommet frem til noen sentrale faktorer som går igjen og som jeg vil knytte direkte opp mot det som skjer i klasserommet i Newcastle. Når elevene får en slik oppgave må de søke etter og finne riktig informasjon på egenhånd. Læreren sitter ikke med fasitsvaret, og dermed må de også selv være i stand til å vurdere om denne informasjonen er relevant. Samtidig skal de også vite hvordan de skal bruke den tilegnede informasjonen for å presentere resultatet. Informasjonskompetanse handler altså om å søke etter, vurdere og anvende informasjon. Ved å legge til rette for denne type undervisning i klasserommet mener jeg da at elevene har fått verktøy tilgjengelig for å kunne utvikle informasjonskompetanse. Elevene lærer å lære.

_______________________________________________

Lyngsnes, K., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Kommentar til blogg

I forhold til emnet sammensatte tekster har vi nå fått i oppgave å lage animasjonsfilmer. Ellenda har lagt ut en enkel animasjonsfilm i bloggen sin. Dette er nytt for de fleste av oss, og Ellenda har selv reflektert over hva hun bør tenke på neste gang hun skal lage animasjonsfilm. Filmen og kommentaren min finner du her.

Kommentar til blogg

Nettsiden til Hawes Side Primary School står frem som eksemplarisk i forhold til hvordan man kan implementere IKT i skolen. Bjorgm har skrevet et blogginnlegg om denne nettsiden, og i kommentaren har jeg reflektert litt rundt hva jeg mener bør ligge til grunn for at man skal få til å drive IKT i undervisningen på denne måten. Blogginnlegget og min kommentar kan du lese her.

Kommentar til blogg

Skavlone har skrevet et innlegg der hun tar for seg mobilbruk, og sett på noen vinklinger. Kommentaren min spinner litt videre på en av vinklingene.  Bloggen og min kommentar kan du lese her.

Gimp og Jing som sammensatt tekst

Denne uken har jeg brukt tid på å sette meg inn i bilderedigeringsprogrammet Gimp og Jing som er et skjermkutt/skjermvideoprogram.  For å kombinere disse programmene har jeg laget en instruksjonsvideo om hvordan man kan forbedre kontrasten i et bilde ved bruk av kurver i Gimp.

Gimp

Gimp er et bilderedigeringsprogram med svært mange muligheter. I forhold til bilderedigeringsprogrammet Picasa, krever dette programmet forkunnskaper, og det kan være tidkrevende å sette seg inn i det. Derfor kan det være greit å konsentrere seg om spesifikke oppgaver med bilderedigering når man arbeider med dette programmet. Å lage instruksjonsvideoer slik som jeg har gjort her, kan være et godt alternativ for å sikre seg at alle elvene får god veiledning i forhold til å redigere bilder. I forhold til kunnskapsløftet skal elevene i Kunst og Håndverk etter 10.årstrinn  står produksjon av digitale bilder sentralt i blant annet elevenes arbeid med foto. Videre igjen kan disse bildene brukes i arbeid med sammensatte tekster, som har en stor plass i læreplanen i alle fag.

JING

Med dette programmet kan man både ta skjermdump og skjermfilm. Skjermdump kan man ta uten å bruke et program, men muligheten til å lage skjermfilm gjør Jing til et utrolig godt program for å lage instruksjonsvideoer, og jeg ser stor nytteverdi i å kunne presentere nyttige videoer for elevene mine. Samtidig kan elevene lage instruksjonsvideoer og dermed skape egne læringsressurser der de kan gå tilbake og se på videoene i andre sammenhenger etter behov. Det står skrevet i læreplanen for norskfaget at bruken av digitale verktøy kan være med på å utvikle elevenes presentasjoner, og ved bruken av Jing har man muligheten til å oppfylle dette kravet.

NB: Klasseledelse

Jeg har bitt meg merke i at god klasseledelse, god struktur og god organisering kommer opp som stikkord hver gang det er snakk om implementeringen av IKT som en del av skolehverdagen.  Derimot er det lite snakk om at lærere må være flinke til å lage wikier, være dyktige fotografer, racere på bilderedigering, kunne lage animasjonsfilmer og podcaster for å kunne få til disse tingene. Jeg vil si at vi som går DKL er privilegerte som får eksperimentere og leke oss med forskjellige verktøy, men for mange vil mye av det vi driver med her i studiet være tidkrevende å sette seg inn i på fritiden. Det handler også om interesse. For litt siden kom jeg i kontakt med Marianne Hagelia, rådgiver i Østfold fylkeskommune på opplæringsavdelingen. I en epost jeg mottok fra henne, kom nok en gang god klasseledelse frem i lyset. Som et eksempel skrev hun om bloggskriving. Det er elevene som skal lage bloggen, ikke læreren. Lærerens oppgave er derimot å hjelpe podene til å skrive blogginnlegg, for akademikere kan tekst, sjanger og er gode på informasjonskompetanse. Mange elever er gode på teknikk og kan lære dette til hverandre. Dette var noe jeg selv erfarte da jeg halvveis i utdanningen startet å jobbe som lærervikar på en skole der IKT i høy grad er implementert i hverdagen. Mine datakunnskaper var ikke mye å skryte av, men jeg tok et langt åndedrag og kastet meg i det. Elevene kunne hjelpe hverandre der jeg ikke hadde tilstrekkelig kompetanse og jeg veiledet elevene der jeg hadde min styrke. Dette førte til en hverdag der vi lærte av hverandre, og sammen skapte vi gode læringssituasjoner der IKT ga merverdi i forhold til læringsutbyttet til elevene. Samtidig lærte jeg at jeg ikke trengte å tre inn i klasserommet som et vandrende allvitende leksikon der jeg skulle være formidler av kunnskap.

Kommentar til blogg

Dette med tilpasset opplæring krever at vi skal dekke svært mange områder. Jeg vil her vise til et blogginnlegg som Maritle har skrevet om hvordan hun tilpasser undervisningen for sin tredje klasse. Blogginnlegget og kommentar finner du her.

Digital kommunikasjon

I dette blogginnlegget ønsker jeg å komme med en personlig refleksjon rundt Sylfest Lomheim sin frykt for at den digitale kommunikasjonen ødelegger den naturlige kommunikasjonen mellom folk. Han mener at dersom man ikke er sammen med andre mennesker om du ikke er sammen med de fysisk, og at det skummelt dersom man bruker for mye av tiden sin på dette. Jeg er enig i påstanden om at det kan være skummelt dersom man velger å sitte fremfor skjermen og ikke omgås andre mennesker, men slik som Lomheim fremstiller det, får jeg følelsen av at han tror dette er en gjennomgående trend. Selv er jeg en aktiv mediebruker, og ser på den kontakten jeg har med andre mennesker via sosiale medier som et supplement til den fysiske kontakten, fremfor en erstatning.

Jeg prøver å forestille meg hvordan samme kontakt kunne blitt opprettholdt dersom jeg tok bort de mulighetene jeg nå benytter meg av. Mange av de jeg har kontakt med, hadde jeg nok ikke hatt kontakt med i det hele tatt. Jeg hadde nok knapt husket navnet på de som jeg tidligere har gått på skole sammen med, mens jeg nå har god kontakt med flere av dem. Jeg bor langt fra hjemstedet mitt, og den kontakten jeg har både med foreldrene og venner går i hovedsak via Facebook, Skype og webkamera, som et supplement til den fysiske kontakten. Jeg tror nok at det er slik for de fleste barn og unge også, fordi de har vokst opp i en tid der mye av fritiden går til mediebruk, og at de er bedre rustet til å balansere dette enn en middelaldrende mann som har vokst opp i en helt annen tid. Denne generasjonen blir ofte omtalt som ”Generasjon M”, og noe av det som karakteriserer barn og unge i dagens mediesamfunn er at de sjonglerer mellom flere medium samtidig, eller at de kombinerer mediebruk med andre aktiviteter (Hagen & Wold, 2009, s. 14).

Jeg er av den generasjonen som vokste opp uten alle disse mediemulighetene som man har i dag, men har etter hvert tilpasset meg de trekkene som karakteriserer ”Generasjon M”. Den beste erfaringen jeg har gjort meg er at det for eksempel er enklere å organisere aktiviteter som innebærer fysisk kommunikasjon, og man får ofte også med seg flere. ”Skal på Vega på lørdag. Noen som blir med?”

________________________________________________________________________

Hagen, I. & Wold, T. (2009). Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det Norske Samlaget.

Narresmokk og iPod

Da er det bestemt. 2-åringen skal få seg sin egen iPod touch, en iPod som fungerer omtrent slik som en iPhone, bare at det ikke går an å bruke den som telefon. Hvorfor? Jo, jeg vil ha telefonen min tilbake! Hver dag kommer hun og spør om å få låne telefonen min, og jeg har ikke lenger noen bekymringer for hva hun gjør med den. Hun har full kontroll! Hun har to mapper med sine spill og bøker, og hun vet hvilke mapper det er. Hun vet hva hun skal gjøre dersom hun "roter seg bort", slik at hun kommer seg tilbake til sine ting.

I dag er hun hjemme med feber, og hun sitter ved siden av meg mens jeg jobber og ser på youtube videoer. Der har jeg lagt en rekke filmer i favoritter, også navigerer hun ut i fra de. Når jeg prøver å hjelpe sier hun at hun "klare søl". Og det gjør hun. Hun har sittet i en halvtime og sett på forskjellige youtubefilmer.

Det er ikke noe unikt med min 2-åring, men hun ble presentert for digitale medier som 1-åring og har stor glede av det. Det finnes mange lærerike spill å laste ned som passer for 2-åringer, og det kan nå virke som om at vi er i en overgangsfase der de som ikke har digital kompetanse er en utdøende rase. Jeg anser meg selv som noen lunde kompetent, og jeg har benyttet meg av data bare de siste 7-8 årene. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvor digitalt kompetende de blir de som er født med iPod i hendene fremfor ski på beina.

Kommentar til blogg

Jeg har kommentert pedershe sitt innlegg om bruken av digitale tankekart. Jeg har delt noen av de erfaringene jeg har gjort meg samtidig som jeg spør om hvordan han kommer til å bruke digitale tankekart i fremtiden. Blogginnlegget og kommentar kan du lese her

Tilpasset opplæring eller spesialundervisning?

Hva er egentlig forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning, og hvor går grensen mellom disse? Kan det være mulig å redusere behovet for spesialundervisning ved å øke bruken av IKT-baserte verktøy?

I opplæringsloven §1-2 står det at: ”Opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen”. I tillegg er det, ut i fra opplæringsloven §5-1, elever som trenger og har rett til spesialundervisning, med utgangspunkt i hvilke utviklingsmuligheter eleven har. Alle elever har krav på tilpasset undervisning, noe som innebærer at innholdet i opplæringen ligger utenfor det eleven allerede kan, og innenfor det eleven har mulighet til å lære (Karlsen & Wølner, 2006, s.188). Dersom en elev ikke får tilstrekkelig utbytte ut i fra dette innholdet vil eleven ha krav på spesialundervisning, og et enkeltvedtak fra PPT kan resultere i at eleven blir tildelt nødvendige ressurser.  Dysleksiforbundet presiserer at forskjellen mellom spesialundervisning og tilpasset undervisning ikke er tiltakene, men at spesialundervisning krever et enkeltvedtak (Solem, s.a.).  Spesialundervisningen blir sett på som en måte å sikre den tilpassa opplæringen (Bachmann & Haug, 2006, s.63).

Økning i spesialundervisning

Ut i fra tall og analyse av grunnopplæringen i Norge 2011, kommer det frem at det er en høy økning i andelen med spesialundervisning. Andelen har steget fra 5,9% i 2006-2007 til 8,2% i 2010-2011 (Utdanningsspeilet, 2011, s.48). Enkelte mener at dette er et resultat av at hver enkelt skole nå har større mulighet til å styre ressursene selv, samtidig som det har blitt større oppmerksomhet rundt elevens læringsresultater, og dermed en økning av kartlegging av resultater (Utdanningsspeilet, 2011, s.50).  På bakgrunn av dette vil der da dermed ikke være en definert grense på hvem som mottar spesialundervisning, men at det blir en skjønnsmessig vurdering fra hver enkelt skole på hvor de vil legge ressursene.

IKT kan redusere behovet for spesialundervisning?

Hva skjer dersom man styrker databruken i den tilpassa opplæringen? Da kan man reise spørsmålet om IKT kan redusere behovet for spesialundervisning. Ifølge Karlsen og Wølner har databaserte læremidler egenskaper som man ikke finner i andre typer læremidler (2006, s.189). Det har vist seg at bruken av data er en stor motivasjonsfaktor i seg selv. Samtidig er det enklere å tilpasse undervisningen, elevene blir mer selvstendige og selvhjulpne, elevene skriver bedre tekster med færre feil og dermed opplever de økt mestringsfølelse. Undersøkelser viser også at elevene opplever større integrasjon i klassen både faglig og sosialt (Landmark, 2008). Kanskje er det da mulig å redusere behovet for spesialundervisning dersom man klarer å implementere databruken ved å bruke gode pedagogisk programvarer som gir det beste pedagogiske utbyttet for målgruppa. (Karlsen & Wølner, 2006, s.189). Her kan man vise til et eksempel der Statped Nord har tatt i bruk lesebrettet i spesialundervisningen og jobber med å tilrettelegge lesebrettet for opplæring, med tanke på å tilrettelegge for god individuell tilpasning (Statlig spesialpedagogisk støtte, 2012).

________________________________________________________________________

Bachmann, K., & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring. (Høgskulen i Volda/Møreforskning Volda Forskningsrapport nr. 62). Volda: Høgskulen/Møreforskning. Hentet 03. februar 2012 fra: http://www.udir.no/Upload/Forskning/5/Tilpasset_opplaring.pdf

Karlsen, A. V., & Wølner, T. A., (2006). Den femte grunnleggende ferdighet – Portefølje og digitale mapper – et sted for læring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Landmark, E. (2008) Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring og i

spesialundervisningen. Hentet 03. februar 2012 fra:

http://www.fylkesmannen.no/Landmark_IKT_tQwzP.pdf.file   

Solem, C. (s,a). Opplæring. Dyleksi Norge. Hentet 03. februar 2012 fra: http://www.dysleksiforbundet.no/no/rettigheter/elev/Oppl%C3%A6ring.9UFRjO0J.ips

Statlig spesialpedagogisk støtte (2012). Lesebrett – Spesialpedagogisk verktøy? Hentet 03. februar 2012 fra:

http://www.statped.no/Kompetansesentre/Statped-Nord/Nyheter/Lesebrett-spesialpedagogisk-verktoy/

Utdanningsdirektoratet (2011). Utdanningsspeilet 2011 – Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge. Hentet 03. februar 2012 fra:

http://www.udir.no/Upload/Forskning/Utdanningsspeilet%202011/Utdanningsspeilet_2011.pdf?epslanguage=no

Kommentar til blogg

Jeg har kommentert Birgitkr sitt blogginnlegg om sosial web. Gruppen har tatt for seg nettstedene Del&Bruk, Facebook, Wikispaces og Flickr, og vil være et supplement til de nettstedene vi har valgt å vurdere i vår wiki.

Blogginnlegget, wikien og min kommentar kan du finne her

Elektroniske tankekart

Kjell Antvort (2006) skriver at ”Bruk av papirbaserte tankekart som kognitiv støtte i skriveprosessen er allment akseptert som god metodikk”. For min egen del, har dette verktøyet vært min aller beste støtte når jeg skriver oppgaver, da spesielt i idémyldringsfasen. Jeg har alltid brukt penn og papir når jeg lager tankekart, men denne gangen skulle jeg prøve å gjøre dette digitalt i mindomo, et gratis verktøy på Internett. Som nybegynner ble det til at jeg først knotet ned på papiret, for å så strukturere det digitalt i etterkant. For meg fungerer dette veldig godt, da min læringsstrategi baserer seg på at jeg som regel sitter både med penn og papir ved siden av datamaskinen. Selv om tanken ved bruken av digitale tankekart nok er at man jobber direkte digitalt, fikk jeg en god struktur ved å  arbeide slik jeg gjorde, og klarte å fylle ut enda flere punkt når jeg gikk over. På denne måten ga arbeidet med digitale verktøy merverdi i forhold til kunnskapsbygging.

Antvort (2006) har undersøkt om bruken av elektroniske tankekart vil kunne føre til bedre resultater enn ved bruken av analoge tankekart. Kort sagt førte observasjonene til en indikasjon på at man bør vurdere å implementere elektroniske tankekart i situasjoner der økt interaksjon mellom elevene kan kunne gi positive effekter.

Med dette i bakgrunn, stiller jeg meg positiv til å benytte elektroniske tankekart i fremtiden, med den tanken å kunne videreformidle dette til elevene, og at de da kan fungere som støtte for hverandre i læringssituasjonen. 

Mitt elektroniske tankekart, om sosiale medier i skolen, kan du finne her

_______________________________________________________________________________

Antvort, K. (2006) A tool for mindful writing? (No.)(master thesis) Stord Haugesund

University College [Internett] Tilgjengelig fra: http://norsknettskole.no/filer/dump/kjell/

master/Masterthesis_ICT_in_learning_Kjell_Antvort_HSH_2006.pdf

Kommentar til blogg

Jeg har kommentart ellendah sitt blogginnlegg om sosial web. Under arbeidet med emnet har hun endret syn på bruken av sosiale medier i undervisningen, og jeg ønsket med min kommentart at hun skulle få mer kjøtt på beina til å se hvilke muligheter man har ved å bruke Facebook i undervisningen og ikke bare som en sosial arena. Blogginnlegget og kommentaren min kan du lese her. 

Vurdering av nettsamfunn

I løpet av denne uken har vi laget egen wiki, der første oppgave har vært å vurdere ulike nettsamfunn. I linken under finner du vårt første bidrag, og det skal bli spennede å se hvordan denne wikien utvikler seg i løpet av semesteret.


Sosialweb 5

Nettsamfunn - fordeler og ulemper

I flere år har jeg vært aktiv bruker av ulike nettsamfunn, og i løpet av den siste uken har jeg blitt medlem av Twitter, Origo og d&b, med det formål at jeg skal diskutere fordeler og ulemper ved bruk av slike sosiale medier. I nettsamfunn har de unge har en arena der de kan utvikle sin egen identitet, ha kontakt med venner, samt ha muligheten til å bli kjent med nye mennesker. Fordelen med twitter er at man kan søke seg frem til personer eller grupper med samme interesse, og i følge Hagen og Wold (2009), oppgir flere at det er enklere å treffe folk med samme interesse på Internett (s.80). Samtidig trekker Hagen og Wold (2009) frem at man kontrollerer hva slags bilde andre får av en. Om jeg skal se på meg selv i forhold til hvordan jeg har brukt disse tre nettsamfunnene, velger jeg at privatpersonen Margit kommer til syne i Twitter, i Origo ønsker jeg å vise mitt engasjement i forhold til lokalmiljøet mitt, og i det faglige nettsamfunnet d&b er det pedagogen Margit som kommer til syne.

Å flette bruken av sosiale medier i undervisningen kan være med på å bygge bro mellom skolekulturen og fritidskulturen. Man trenger nødvendigvis ikke å bygge firefeltsvei over denne broen og direkte bruke elevenes fritidskultur i undervisningen, men mer en gangbro der man viser til innsikt og bruksområde til å veilede elevene. Dersom jeg for eksempel vet at mange av elevene mine er aktive brukere av twitter, facebook eller andre lignende sider, kan jeg bruke disse sidene som eksempel på hvordan de kan utvikle sine demokratiske kunnskaper, holdninger og ferdigheter, i tråd med det Hatlehol (2007) om at skolen blir sett på som en av de viktigste arenaene for at unge skal vokse opp til  å bli aktive samfunnsborgere (s.131).

Origo derimot er et nettsamfunn jeg kunne ha knyttet dirkete opp mot undervisning, der klassen kan opprette sin egen sone, og der jeg som lærere administrerer og har oversikten. Her har vi muligheten for at innholdet i sonen skal være lukket, delvis lukket eller offentlig. Den største fordelene med å ta i bruk nettsamfunn er muligheten elevene har til å komme med ytringer, samtidig som de må forholde seg til andre ytringer. ”Det å måtte forholde seg til andres ytringer vil kunne bidra til å integrere forskjeller” (Hatlehol 2007, s. 141). Man må være obs på organisasjonsfriheten, og at man dermed  ikke kan ”tvinge” elevene til å bli deltakere av nettsamfunn.

Jeg har nå pekt på positive aspekter ved bruken av nettsamfunn, men der finnes også negative sider som er viktig å påpeke. Jeg vil vise til tidligere blogginnlegg  der jeg omtaler de etiske utfordringene. Samtidig ser jeg problemet med avhengighet og tidsbruk som et faremoment, spesielt dersom man ønsker å være aktive i flere nettsamfunn. Jeg har jo merket selv hvor mye tid jeg har brukt siste uken bare på å sette meg inn i tre nye nettsamfunn. 

__________________________________________________________________________________________

Hagen. I og Wold,T. (2009) Mediegenerasjonen - barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Samlaget

Hatlehol, B. (2007) Digitale ytringer som mulighet for medvirkning og danning I: Vettenranta, S.  (red.)  Mediedanning og mediepedagogikk (s. 124-146). Oslo: Gyldendahl Akademisk.