Vurdering

Vurdering er vanskelig. Det er vel noe som vi alle er enige i, og slik skal det være! Den dagen vi tar lett på denne oppgaven, mener jeg at vi ikke gjør jobben vår. I dette blogginnlegget får du lese mer om vurdering og elevmedvirkning, samt min kommentar.

"Dataansvarlig"

Gjennom dette studiet har jeg fått muligheten til å få innsikt i hvordan hverdagen til "dataansvarlige" i realiteten fungerer. Jeg tror at frustrasjon er synonymt med "dataansvarlig", noe som kommer til uttrykk i dette blogginnlegget som jeg har kommentert.

Forum i LMS

Jeg la ut dette spørsmålet i forumet i fronter:

"Hvilke kriterier legger dere i å være en god veileder i en undervisningssituasjon der elevene skal være kunnskapsprodusenter"

Dette var ment som et forsøk etter at jeg leste et blogginnlegg av en medstudent, der han skriver om aktivitet i forum og faglige diskusjoner i LMS. Blogginnlegget og kommentaren kan du lese her.

Skoleutvikling

Erstad 2011:58

Ut i fra denne modellen kan vi se hva som er ønskelig for at skolen skal kunne utvikle seg i forhold til Kunnskapsløftet legger opp til. Digital kompetanse blir sett på som viktig forutsetning i utviklingen for å nå disse målene. Man ønsker en skole som både er utviklingsorientert og systematisk.

I Erstad (2011) blir skoleledelsen trukket frem som helt vesentlig. Dersom både ledelsen og lærere stiller seg motvillige til å endre skolen, vil utvikling ikke skje.
En slik skole vil også rette seg mot å være usystematisk. Samtidig er det viktig at en utviklingsorientert ledelse har klare mål og gode strategier. Dersom disse kriteriene ikke ligger til grunn, er det fare for at målene blir for ambisiøse, og dermed vil utviklingen få et preg av å være usystematisk, fordi lærerne som skal utføre dette i praksis ikke er godt nok forberedt på de nye endringene. Dersom vi snur på det og har en ledelse som møter endring med motstand, kan vi få frustrerte lærere som føler at de sitter inne med mye de vil formidle, uten å få spillerom.

For å kunne nå målene, anser jeg kommunikasjon mellom lærere og ledelse som et nøkkelord, og helt avgjørende for å både være utviklingsorientert og systematisk i praksis. Samtidig ser jeg faren med å henge seg for mye opp i denne modellen. Dersom det hele tiden blir et evig jag om å skulle være utviklingsorientert og systematiske, kan man risikere at strategier som allerede fungerer veldig godt blir overkjørt. Never change a winning team er et kjent uttrykk som kan passe inn i denne sammenhengen. Ut i fra dette tenker jeg at det kan være verdt å ta vare på noe av det den tradisjonstro skolen står for, til tross for at den tradisjonstro skolen i denne modellen anses for å være motvillige for endring. Det systematiske står derimot veldig sterkt innen for denne tenkingen Erstad 2011: 59).

Til slutt vil jeg nevne at tid kan være et tankekors i forhold til utvikling. I Erstad (2010) blir min tidligere arbeidsplass beskrevet som en skole som har utviklet strategier for produksjon av egne læringsressurser. Dette syntes jeg så klart var veldig stas, og jeg sendte en sms til en av mine tidligere kollega som har vært med på å utvikle de strategiene som videre blir beskrevet. Til svar fikk jeg: Joda, strategiane har vi, men tida… ?

Tid og digitalt kompetente skoler

Jeg har så vidt nevn dette med problematikken rundt tid i en av mappeoppgavene, og leste i et blogginnlegg at tid har blitt brukt som et av flere argument for at skolen ikke har blitt en digital kompetent skole, til tross for at utstyr og digitalt kompetente lærere er på plass. Blogginnlegget og kommentar finner du her

Forhandlingsbarnet

Dette er et blogginnlegg skrevet av et forhandlingsbarn, og omhandler begrepet forhandlingsbarn som "uttrykk for et moderne syn på barn innenfor familien, der barn på demokratisk vis blir hørt på og tatt hensyn til. Synet på barn som selvstendige individer gjenspeiles i FNs barnekonvensjon, der barns rett til medvirkning og deltakelse er blant hovedprinsippene." (Stor.mld.nr.39:2001-2002).

Kommentar og blogginnlegg finner du her

Ja takk, begge deler

Bruken av LMS, såkalte læringsplattformer, er har kommet mer og mer inn i skolen etter den nye læreplanen i 2006. Senter for IKT i utdanningen definerer LMS i temaheftet LMS - Hva og hvordan :

Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.

Ved å bruke LMS i skolen får elevene et verktøy for å organisere arbeidet sitt og hvordan de skal organisere den digitale verden. 

Resultatene fra ITU Monitor 2009 viser en tydelig sammenheng mellom elevenes digitale kompetanse og rammefaktorer for skolen satsning på pedagogisk bruk av IKT. De rammefaktorene vi vil trekke fram i rapporten er: Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser
til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag,
bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere (s.14)

Samtidig understreker Senter for IKT i utdanningen at bruken av LMS er veien inn til digital komptanse, men at digital kompetanse utgjør mye mer enn å bruke LMS. Bruken av LMS kan sees på som en innfallsport til den digitale verden, mens bruken av PLE (Personlig læringsmiljø) har blitt utformet for å skape et personlig livslangt læringsmiljø.

Spørsmålet er om LMS bør ut av skolen og erstattes med PLE. Som for eksempel  google docs og bloggskriving, er PLE et porteføljesystem for lagring, samtidig som man har mulighet til å dele innhold etter ønske og behov (virtual canuch).  Fordelene med PLE fremfor LMS er at man kan skape seg sin egen identitet og gjøre arbeidet personlig. Det skapes en læringssituasjon der man integrerer både skole og fritid.

På den andre siden skaper ikke PLE de trygge rammene som LMS gjør, ved at det er et lukket system. Skolen har et spesielt ansvar for å ivareta elevenes personvern, og man vil enklere kunne ivareta disse kravene ved bruk av LMS kontra PLE. Jeg må presisere at det heller ikke i denne sammenheng er problemfritt (iktsenteret). Samtidig er LMS praktisk med tanke på innlevering av digitale tekster. Det blir mer oversiktlig for lærere, og dermed kan man raskere opprette kontakt mellom lærer og elev.

Konklusjonen min ble gitt allerede i overskriften; ja takk, begge deler. I startfasen for å bli introdusert i den digitale verden ser jeg på bruken av LMS som en god metode, samtidig som bruken av LMS kan være det trygge rommet for læring. Videre bør man ikke begrense mulighetene som finnes, og man bør ha et vidt spenn av verktøy i verktøykassen i løpet av livet.  Livslang læring bør være et overordnet mål i skolen. 

____________________________________________________________________________________

Anderson, T (2006, 9 januar) PLE´s versus LMS: Are PLEs ready for Prime time? (Blogginnlegg).

Hentet fra http://terrya.edublogs.org/2006/01/09/ples-versus-lms-are-ples-ready-for-prime-time/ 16.11.2011

IKT-senteret:

 http://iktsenteret.no/hvordan-sikre-elevenes-personvern-i-laeringsplattformen-nar-foresatte-har-innsyn Hentet 16.11.2011

ITU- monitor 2009: www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Hentet 16.11.2011

Senter for IKT i utdanningen: http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=675 

LMS - Hva og hvordan. Hentet 16.11.2011

Begrepet digital kompetanse

Erstad (2005)
definerer digital kompetanse som  

"...ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale
medier for mestring i det lærende samfunnet"

Etter å ha satt meg inn i definisjonene om digital kompetanse til Erstad, Søby, Krumsvik og Baltzeren, står alle igjen med fellesnevnere holdninger, ferdigheter og kunnskap som de mest fremtredende aspektene, selv om de utdyper disse punktene på ulike måter.  Hvilken vei man skal gå for å oppnå digital kompetanse blir også vinklet på ulike måter.

Figur 1: Delene i digital kompetanse og læringsprosess etter Søby (2005:36)

Figur 2: Komponenter i digital dannelse etter Balzersen (2009).

For eksempel kan vi ut i fra modellen til Søby se at  holdninger, kreativ kunnskap og ferdigheter må utfylle hverandre, mens hos Baltzersen ser vi at de grunnleggende ferdighetene må ligge i bunn for at elevene skal kunne utvikle seg for å oppnå digital dannelse. Baltzersen og Krumsvik går mer detaljert inn i begrepet kunnskaper og man kan trekke ut i fra definisjonene at læringsstrategiene som elevene tilegner seg er vesentlige i forhold til å kunne bli digitalt kompetente. Krumsvik tar også sikte på å rette seg mot lærerens digitale og didaktiske ferdigheter.

Jeg mener at både holdninger, ferdigheter og kunnskap er nødvendige for å kunne bli digitalt kompetente, men jeg mener også at innovasjon, altså å skape noe nytt, bør komme tydeligere frem.

______________________________________________________________________
Erstad, O. (2010) Digital kompetanse i skolen - en innføring (2.utgave).  Oslo:
Universitetsforlaget.

Figur 1: Søby, Morten ( 2005) Digital skole hver dag ITU , nettadresse
http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/DK_utredning.pdf (Sist lastet ned 26.10.2011)

Figur 2:  http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse (sist lastet ned 26.10.2011) 

Skoleledelse

Ledere i skoleverket er alle de som tar ansvar for jobben, skolen og arbeidsfellesskapet som går ut over kravene som er knytt til den formelle stillingen deres (Larsen: 7).  Det er samhandlingen mellom disse som inngår i skoleledelsen. Dette skjer på ulike arenaer: Personalmøte, klassemøte, teammøte, seksjonsmøte, prosjektmøte, ledermøte, ulike former for rådsmøte og klasseforeldremøte (Larsen: 8).

Øverst i skoleledelsen finner vi rektor, og skoleledelse handler mye om hvordan rektor inkluderer andre ansatte i tenkingen for hvordan skolepraksisen skal være. For at rektorer skal kunne klare dette er det viktige at de er tydelige og systematiske ledere. Dermed vil det være rektor sitt ansvar å sørge for at skoleutviklingen skjer som en kollektiv prosess, fremfor hierarkisk styring. Geir Narvasete, Rektor ved Kaupanger skule, mener at

”Ein god leiar må sjå i krystallkula og fange opp saker/tema tidsnok. Å vere i forkant fører også til at ein slepp å kome halsande etter i alt utviklingsarbeid.” (Larsen: 12).

Samtidig mener jeg at rektorer må oppfordre andre i kollegiet til å komme med innspill, og ta i mot alle forslag med åpne armer. Det handler om mennesker, og det blir for mye å forvente at en enkelt rektor skal kunne fange opp alle aktuelle saker og tema tidsnok.  Samtidig vil en inkluderende leder sørge for at arbeidet blir kvalitetssikret i den forstand at ansvar blir fordelt utover flere aktører, samt mulighet til å påvirke hverandre sine tanker og idéer gjennom diskusjon. Diskusjon bør  ha en vesentlig plass i alle arenaer som er nevnt ovenfor. En forutsetning for dette er at alle forbereder seg til slike møter. Diskusjon gir grunnlag for et demokrati i skoleutviklingen, og Geir Navarsete understreker at tillit, lojalitet, retter og plikter er noe som henger sammen. Han sier videre at man må se se selv i en større sammenheng, og stille de samme kravene til seg selv som mang gjør til andre. Uten dette i bunn, vil det ikke kunne skje utviklingsarbeid som kan føre organisjasjonen videre (Larsen: 17).

Det som skjer når skoleledelsen arbeider på denne måten er at man danner et kollektivt miljø for å drive med skoleutvikling. Når lærere går inn i klasserommene, er de ofte alene ansvarlige for undervisningen. For å unngå det som Hargreaves (1994) omtaler som "ettallstyrrani", altså én og én time, ett og ett klasserom, ett og ett fag og én og én lærer, er det en forutsetning at kollektive beslutninger ligger til grunn (Lyngsnes & Rismark: 186). 

Skolen skal være en lærende organisasjon der alle i fellesskap utvikler kunnskap og tar med seg denne kunnskapen fra en situasjon til en annen (ibid).

En forutsetning for at skolen skal fungere som en lærende organisasjon, er å ha tydelige mål for hvor man vil.

_____________________________________________________________________________________

Lyngsnes, K. Rismark, M. (2010). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Utdanningsdirektoratet (2009). Lærande leiing - i eit systemisk perspektiv. Nedlastbar fra http://www.udir.no/Upload/skoleutvikling/Artikkelstafett/Larande_leiing.pdf?epslanguage=no (sist lastet ned 18.10.2011).

Bilde: http://www.sxc.hu/photo/939805 (sist lastet ned 18.10.2011).

Er lærere flaskehalser?

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever?

Etter at læreplanen om kunnskapsløftet trådte i kraft i 2006 ble det stilt nye krav til lærere ved at bruk av digitale verktøy ble en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. Morten Søby (2005) definerer begrepet digital kompetanse basert på kunnskapsløftet slik:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

I 2009 står det skrevet i en artikkel fra NRK om at elevene bruker mindre tid til data i grunnskolen enn tidligere. Dette er ganske oppsiktsvekkende med tanke på hva den da tre år gamle læreplanen har lagt vekt på. Denne artikkelen er basert på rapporten ITU monitor 2009, den mest omfattende vurderingen av IKT-bruk i norsk skole. I rapporten kommer det frem at det har vært en god utvikling når det gjelder dekning av datamaskiner de siste fire årene (ITU 2009:4). Da må man begynne å se på hva som foregår innen for skolebyggets vegger når utstyret ikke blir tatt i bruk. Tydeligvis er det da ikke tilstrekkelig med god dekning, og man kan lett trekke konklusjonen om at læreren er flaskehalsen. Dette kan nok stemme i mange tilfeller, men for meg er ikke det interessant. Det som er interessant, er å se på hvorfor lærere har fått denne merkelappen.

Det kommer klart frem i rapporten til ITU at lærere etterspør kompetanseheving for lærere, for slik som det er nå er mange lærere selvlærte. De brenner for å bruke digitale verktøy i undervisningen, til tross for at det både er mer tidkrevende å planlegge og gjennomføre undervisningen. Det er positivt at de som jeg anser som samvittighetsfulle lærere tar eget initiativ for å kunne innfri de kravene som er forventet av dem, men samtidig kommer det frem en ulempe i ITU sin rapport. Denne private opplæringsformen gjør at kompetanseutvikling av lærere faller utenfor strategiske satsing. Det samme gjelder lærerstudentene (ITU 2009: 26). Grunnen til at jeg har valgt DKL siste året av lærerutdanningen, er fordi de obligatoriske fagene ikke dekker kravene fra myndighetene på lik linje med de andre grunnleggende ferdighetene. Jeg mener helt klart at digital kompetanse i læring burde vært et obligatorisk fag, og at den endringen måtte komme med ny læreplan. Samtidig burde man ha lagt inn ressurser for å sørge for at lærere fikk den kompetansen de trenger, med krav til skoleledelsen om at ressursene ble øremerket kompetanseheving.

Jeg har nettopp vært ute i praksis ved en ungdomsskole med om lag 400 elever. Elevene er fordelt på 13 klasser, og på skolen finnes det to datarom. Prinsippet er første klasse til mølla, og dermed hadde ikke elevene tilgang til pc ved behov. Den kanskje viktigste erfaringen jeg gjorde meg i løpet av disse tre ukene, var at datarommene ikke ble brukt. Forholdene lå ikke til rette for god undervisning med IKT. Å si at lærerne her var flaskehalsen kan jeg ikke rettferdiggjøre, men heller legge ansvaret på skoleledelsen. Der var lærere med kompetent utdanning på denne skolen, men som det står skrevet i ITU Monitor viser det at tilgang har innvirkning på utvikling av digital kompetanse blant elevene (ITU 2009:14). Jeg vet ikke hvor mange pcer som fantes på hvert av disse datarommene, og dermed ikke oversikt over utstyret, men når de uansett ikke blir brukt, handler det mer om logistikk enn infrastruktur.

Ut i fra påstanden om at det er lærerne som er flaskehalsen, ender jeg opp med konklusjon om at landets skoleledere kan være en større hindring for utvikling. Samtidig er det nok mange skoleledere gjør nok en god jobb med å legge til rette for god IKT-bruk i skolehverdagen, og dersom lærerne har fått den støtten og opplæringen de trenger fra skoleledelsen, samt at utstyret er i orden, er det den enkelte lærer som må påta seg ansvaret for at undervisningen ikke samsvarer med kunnskapsløftet.

_______________________________________________________________________

Kilder:

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo: Forsknings- og
kompetansenettverk for IT i utdanning. [Online] http://www.itu.no/filestore/
Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned: 11.10.10]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i
grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Online] Tilgjengelig fra
Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf [Lastet ned: 11.10.10]

Hasselgård, M. Høyer, K (2009) Læreren er flaskehalsen[Online] http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lastet ned: 11.10.10]

Filhåndtering

En problemstilling som blir tatt opp i emnet digital plattform er dette med filhåndtering på skole-pcer. Med gode system, rutiner, opplæring, kontroll og sikkerhet, blir det i hevdet at det blir enklere å holde orden på filene. Dette er jeg på alle måter enig i, men jeg stiller meg spørsmål til hvem det er som har ansvaret for at dette skal bli oppfylt. Digital kompetanse er ikke et eget fag i skolen, mens å kunne å bruke digitale verktøy er der i mot en grunnleggende ferdighet i læreplanen for kunnskapsløftet. Egne erfaringer tilsier at alle lærer er presset i forhold til tid for å gjennomføre kompetansemålene i læreplanen, og få vil da være villig til å bruke tid til å lære elevene filhåndtering. Dette ser jeg først og fremst på som et problem frem til ungdomstrinnet da faget utdanningsvalg kommer inn i bildet. I utdanningsvalg forstås en av de grunnleggende ferdighetene slik:  

”Å kunne bruke digitale verktøy i utdanningsvalg innebærer å finne, velge ut, bearbeide, ta vare på og presentere informasjon digitalt” (Udir).

Selv om dette skal arbeides med i utdanningsvalg, kan jeg se problemer med å videreføre dette til andre fag, da det ikke stilles noen formelle krav til lærere at de skal ha den digitale kompetansen som kunnskapsløftet har som målsetting at elevene skal kunne etter endt grunnskole.

”Hvor er fila?” er et problem som jeg har vært borti ved flere anledninger, men et annet problem er også: ”Fila ligger på maskinen hjemme, jeg kan vise deg leksen i morgen”.  Her mener jeg at alle skoler må ta i bruk program tilsvarende fronter, slik at elevene har mulighet til å håndtere filene de arbeider med både hjemme og på skolen på samme sted.

____________________________________________________________

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan for Kunnskapsløftet. Oslo: Universitetsforlaget.

Testinnlegg

Dette er bare en test