I flere år har jeg vært aktiv bruker av ulike nettsamfunn, og i løpet av den siste uken har jeg blitt medlem av Twitter, Origo og d&b, med det formål at jeg skal diskutere fordeler og ulemper ved bruk av slike sosiale medier. I nettsamfunn har de unge har en arena der de kan utvikle sin egen identitet, ha kontakt med venner, samt ha muligheten til å bli kjent med nye mennesker. Fordelen med twitter er at man kan søke seg frem til personer eller grupper med samme interesse, og i følge Hagen og Wold (2009), oppgir flere at det er enklere å treffe folk med samme interesse på Internett (s.80). Samtidig trekker Hagen og Wold (2009) frem at man kontrollerer hva slags bilde andre får av en. Om jeg skal se på meg selv i forhold til hvordan jeg har brukt disse tre nettsamfunnene, velger jeg at privatpersonen Margit kommer til syne i Twitter, i Origo ønsker jeg å vise mitt engasjement i forhold til lokalmiljøet mitt, og i det faglige nettsamfunnet d&b er det pedagogen Margit som kommer til syne.
Å flette bruken av sosiale medier i undervisningen kan være med på å bygge bro mellom skolekulturen og fritidskulturen. Man trenger nødvendigvis ikke å bygge firefeltsvei over denne broen og direkte bruke elevenes fritidskultur i undervisningen, men mer en gangbro der man viser til innsikt og bruksområde til å veilede elevene. Dersom jeg for eksempel vet at mange av elevene mine er aktive brukere av twitter, facebook eller andre lignende sider, kan jeg bruke disse sidene som eksempel på hvordan de kan utvikle sine demokratiske kunnskaper, holdninger og ferdigheter, i tråd med det Hatlehol (2007) om at skolen blir sett på som en av de viktigste arenaene for at unge skal vokse opp til å bli aktive samfunnsborgere (s.131).
Origo derimot er et nettsamfunn jeg kunne ha knyttet dirkete opp mot undervisning, der klassen kan opprette sin egen sone, og der jeg som lærere administrerer og har oversikten. Her har vi muligheten for at innholdet i sonen skal være lukket, delvis lukket eller offentlig. Den største fordelene med å ta i bruk nettsamfunn er muligheten elevene har til å komme med ytringer, samtidig som de må forholde seg til andre ytringer. ”Det å måtte forholde seg til andres ytringer vil kunne bidra til å integrere forskjeller” (Hatlehol 2007, s. 141). Man må være obs på organisasjonsfriheten, og at man dermed ikke kan ”tvinge” elevene til å bli deltakere av nettsamfunn.
Jeg har nå pekt på positive aspekter ved bruken av nettsamfunn, men der finnes også negative sider som er viktig å påpeke. Jeg vil vise til tidligere blogginnlegg der jeg omtaler de etiske utfordringene. Samtidig ser jeg problemet med avhengighet og tidsbruk som et faremoment, spesielt dersom man ønsker å være aktive i flere nettsamfunn. Jeg har jo merket selv hvor mye tid jeg har brukt siste uken bare på å sette meg inn i tre nye nettsamfunn.
__________________________________________________________________________________________
Hagen. I og Wold,T. (2009) Mediegenerasjonen - barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Samlaget
Hatlehol, B. (2007) Digitale ytringer som mulighet for medvirkning og danning I: Vettenranta, S. (red.) Mediedanning og mediepedagogikk (s. 124-146). Oslo: Gyldendahl Akademisk.
