Nettavis

Som arbeidskrav fikk vi i gruppeoppgave å lage en nettavis med tema hentet fra pensum. Vi tok utgangspunkt i mediedanning, og endte opp med denne problemstillingen:

 "Belyse hvordan digitale artefakter setter sitt preg på barns hverdag, spesielt sett i lys av skolehverdagen, og i forhold til ulike aldersgrupper". 

Nettavisen består av både nyhetsartikler, featureartikler, bilder og video. DKLavisen kan du lese her.

Kommentar til blogg

Vindener har i dette blogginnlegget vist oss hva man må ta hensyn til når man skal skrive en nyhetsartikkel, ved å se på sjangertrekkene i en artikkel i Bergens Tidene. Blogginnlegget og min kommentar kan du lese her .

Nett og papir

Det er kveld, toåringen har lagt seg, jeg lager meg en kopp kaffe, krøller meg under pleddet, leter frem dagens avis, og i ro og stillhet leser jeg gjennom nyheter som allerede har rukket å bli gamle. Forskjellen er at denne gangen leser jeg faktisk hele artikkelen og reflekterer i mye større grad over det jeg har lest. Jeg er nyhetsfanatiker, og er innom ulike nettaviser flere ganger om dagen for å sjekke om det har kommet noen nye oppdateringer. Fordelen er at her kommer nyhetene fortløpende, samtidig som man ofte også har muligheten til å se videoklipp av hendelser. Jeg leser raskt gjennom artiklene, og klikker frem og tilbake på linker som omhandler samme sak. Det er krevende å lese på denne måten, men jeg får dekket mitt informasjonsbehov i større grad enn å bare lese papirutgaven. Samtidig hender det ofte at jeg roter meg bort i lesing som jeg egentlig ikke har verken interesse for eller nytte av. For en stund siden satt jeg og så på en video der man kunne lære ulike måter å knytte et skjerf på. Totalt uinteressant og meningsløst etter min mening, men allikevel var dette plutselig brukte tiden min på. Dette var på fritiden min, så jeg sløste bare med min egen tid, men jeg har også erfart at elever også gjør dette uten å tenke over at de har helt mistet fokuset på hva de egentlig søkte etter. Dette er en utfordring som jeg antar berører mange av oss, og hva vi gjør på fritiden er så klart vår egen sak, men både i skolesammenheng og jobbsammenheng er det viktig at vi er strukturerte nok til å sile ut hva som er relevant informasjon i forhold til det vi arbeider med.

Avissjangrer

Ofte er det vanskelig å skille mellom de ulike avissjangrene, men alle blir definert under sjangeren sakprosa som viser til fakta. Dermed er opplysningene som oftest historisk verifiserbare og kan etterprøves (Schwebs & Østebye, 2007, s.109). Jeg vil med dette blogginnlegget vise til to av avissjangrene, nyhetsartikkelen og featurereportasjen, ved å beskrive artikler fra henholdsvis VG og Aftenposten.

Nyhetsartikkel

Nyhetsartikkelen blir beskrevet som en hard nyhet, som karakteriseres av  å omhandle presise fakta, aktuelle hendelser som krig og økonomiske og sosiale spørsmål (Schwebs & Østebye, 2007, s. 112). I dagens nettutgave av VG, kan man lese overskriften Nye kraftige angrep i syriske Homs. Denne nyhetsartikkelen er utformet ut i fra skrivemodellen om den omvendte pyramiden (ibid).

  

 

De viktigste fakta blir presentert i ingressen når vi får vite at dette er det kraftigste angrepet på flere dager. Når vi leser ordet ”ny” får vi en bekreftelse på at dette er noe som ikke har vært kjent for allmennheten tidligere. I neste avsnitt får vi vite hvor i byen dette skjer. I tredje avsnitt benytter journalisten seg av personifisering for å formidle saken, og lar tilstedeværende personer gi utrykk for situasjonen. Einar Østegaard (1967) mener at slik personifisering er med på å øke nyhetsverdien. Dette er en kort artikkel som bare inneholder fakta (Schwebs & Østebye, 2007, s.114). Til tross for at artikkelen inneholder fakta, og at journalisten skal være objektiv, synes jeg den får et snev av subjektivitet når han bruker intervjuobjektets ytring i tredje avsnitt om at situasjonen er tragisk.

Artikkelen i sin helhet kan du lese her.

Featureartikkel

 

På Aftenposten sine nettsider kan man lese om problematikken rundt ammepress og fødselsdepresjon. Dette er ingen oppsiktsvekkende nyhet som ikke har vært kjent for allmennheten før, men blir betraktet som en myk nyhet, og har utgangspunkt i en hendelse som ofte berører nybakte mødre. En myk nyhet er i følge Schwebs & Østebye vanskelig å definere, men blir gjerne assosiert med humor følelser og menneskelig interesse, det rare, bisarre og uvanlige (s. 112). Denne artikkelen om ammepress kan kategoriseres både under følelser og menneskelig interesse, og representerer på denne måten featuresjangeren, samtidig som det er ment at artikkelen skal vekke sympati. Artikkelen er bygd opp etter skrivemodellen ”fisken” (Federl, Saakvitne & Tørdal, s.a.). 

 

I ingressen får vi kjennskap til hvordan man kan føle seg dersom man ikke får til å amme. Videre i hoveddelen og kroppen av fisken, får vi informasjon om hvorfor det er lett å føle seg mislykket. Informasjonen her er basert på intervju med personer som har følt ammepress på kroppen, undersøkelser og kildehenvisninger, igjen noe som karakteriserer featuresjangeren. Til slutt, i halen på fisken, får vi en kommentar om hvordan man kan forhindre ammepress. Journalistens tilstedeværelse kommer frem gjennom spørsmål til intervjuobjekt.  

Artikkelen i sin helhet kan du lese her.

__________________________________________________________________

Federl, M., Saakvitne, J., & Tørdal, R.M. (s.a) Reportasje i aviser og blader. Hentet 14. februar 2012 fra http://ndla.no/nb/node/68998

Schwebs, T., & Østeby, H. (2007) Media i samfunnet. Oslo: Samlaget

Bildet er hentet fra Flickr.com 14. februar 2012 fra http://www.flickr.com/photos/ricksmit/15504803/