Ofte er det vanskelig å skille mellom de ulike
avissjangrene, men alle blir definert under sjangeren sakprosa som viser til
fakta. Dermed er opplysningene som oftest historisk verifiserbare og kan
etterprøves (Schwebs & Østebye, 2007, s.109). Jeg vil med dette
blogginnlegget vise til to av avissjangrene, nyhetsartikkelen og
featurereportasjen, ved å beskrive artikler fra henholdsvis VG og Aftenposten.
Nyhetsartikkel
Nyhetsartikkelen blir beskrevet som en hard nyhet, som
karakteriseres av å omhandle presise
fakta, aktuelle hendelser som krig og økonomiske og sosiale spørsmål (Schwebs
& Østebye, 2007, s. 112). I dagens nettutgave av VG, kan man lese
overskriften Nye kraftige angrep i syriske Homs. Denne nyhetsartikkelen er
utformet ut i fra skrivemodellen om den omvendte pyramiden (ibid).
De viktigste fakta blir presentert i ingressen når vi får
vite at dette er det kraftigste angrepet på flere dager. Når vi leser ordet
”ny” får vi en bekreftelse på at dette er noe som ikke har vært kjent for
allmennheten tidligere. I neste avsnitt får vi vite hvor i byen dette skjer. I
tredje avsnitt benytter journalisten seg av personifisering for å formidle
saken, og lar tilstedeværende personer gi utrykk for situasjonen. Einar
Østegaard (1967) mener at slik personifisering er med på å øke nyhetsverdien.
Dette er en kort artikkel som bare inneholder fakta (Schwebs & Østebye,
2007, s.114). Til tross for at artikkelen inneholder fakta, og at journalisten
skal være objektiv, synes jeg den får et snev av subjektivitet når han bruker
intervjuobjektets ytring i tredje avsnitt om at situasjonen er tragisk.
Artikkelen i sin helhet kan du lese her.
Featureartikkel
På Aftenposten sine nettsider kan man lese om
problematikken rundt ammepress og fødselsdepresjon. Dette er ingen oppsiktsvekkende
nyhet som ikke har vært kjent for allmennheten før, men blir betraktet som en
myk nyhet, og har utgangspunkt i en hendelse som ofte berører nybakte mødre. En
myk nyhet er i følge Schwebs & Østebye vanskelig å definere, men blir
gjerne assosiert med humor følelser og menneskelig interesse, det rare, bisarre
og uvanlige (s. 112). Denne artikkelen om ammepress kan kategoriseres både
under følelser og menneskelig interesse, og representerer på denne måten
featuresjangeren, samtidig som det er ment at artikkelen skal vekke sympati.
Artikkelen er bygd opp etter skrivemodellen ”fisken” (Federl, Saakvitne &
Tørdal, s.a.).
I ingressen får vi kjennskap til hvordan man kan føle seg
dersom man ikke får til å amme. Videre i hoveddelen og kroppen av fisken, får
vi informasjon om hvorfor det er lett å føle seg mislykket. Informasjonen her
er basert på intervju med personer som har følt ammepress på kroppen,
undersøkelser og kildehenvisninger, igjen noe som karakteriserer
featuresjangeren. Til slutt, i halen på fisken, får vi en kommentar om hvordan man
kan forhindre ammepress. Journalistens tilstedeværelse kommer frem gjennom
spørsmål til intervjuobjekt.
Artikkelen i sin helhet kan du lese her.
__________________________________________________________________
Federl, M., Saakvitne, J., & Tørdal, R.M. (s.a) Reportasje i aviser og blader. Hentet
14. februar 2012 fra http://ndla.no/nb/node/68998
Schwebs, T., & Østeby, H. (2007) Media i samfunnet. Oslo: Samlaget
Bildet er hentet fra Flickr.com 14. februar 2012 fra http://www.flickr.com/photos/ricksmit/15504803/
