Digital lyd i leseopplæringen

En av mine medstudenter har vinklet arbeidet med digital lyd opp mot leseopplæringen, med fokus på elever som kvier seg for å lese høyt i klassen. Jeg har selv reflektert over samme tema, men med annet fokus. Dette har jeg kommentert i blogginnlegget som du kan lese her.

Gratis eller ikke?

Aller først har jeg bare lyst til å vise dette, rett og slett for å vise hva jeg kan av bilderedigering.

Jeg sitter nå i skrivende stund og klimprer på Mac-en min. Å venne seg til å bruke Mac i forhold til Pc, som jeg brukte tidligere, var en kronglete og til tider frustrerende vei. Etter hvert har jeg funnet fordeler med Mac, og trodde det var Mac som kom til å bli fremtiden for meg. I privat sammenheng, kommer jeg nok alltid til å ville bruke Mac, men erfaringer jeg har gjort meg i det siste tyder på at jeg kommer til å gå til innkjøp av PC når jeg skal ut i arbeidslivet. Dette rett og slett fordi Mac-en i det siste har vist seg har hatt sine begrensninger i forhold til det jeg har drevet med her i DKL-studiet. 

I hovedsak refererer jeg her til mappeoppgaven der jeg skulle lage et lydopptak, fotografere og redigere bilder, og skrive en tekst om lyd som pedagogisk tekst i digital portefølje. I forhold til lyd, har vi arbeidet med gratisprogrammet Audacity, som skapte store problemer for meg. Uansett hva jeg gjorde, fikk jeg ikke til, og brukerhåndboken var ikke mye til hjelp. Etter mye frustrasjon fikk jeg lånt meg en PC, og da var jobben unnagjort på et blunk. Mac har et suverent innspillingsprogram, men med tanke på at gratisprinsippet skulle ligge til grunn i oppgaven min, var det ikke aktuelt å bruke dette programmet. 

Nå har jeg kommet frem til det som skapte diskusjon mellom meg og samboeren min, som arbeider med markedsføring og grafisk design. Jeg har tidligere brukt Photoshop til privatbruk, mens han bruker Photoshop i jobbsammenheng. Da jeg skulle redigere bilder, føltes det ut som om at noen hadde kappet av meg beina når jeg skulle ut og løpe. Jeg fikk på ingen måte vist hva jeg kan av bilderedigering, og alle de kreative ideene mine gikk i vasken. Før jeg lærte meg Photoshop, brukte jeg gratisprogrammet Gimp. Jeg tenkte at jeg skulle bruke Gimp i mappeoppgaven, men da jeg skulle bruke det igjen var det en så stor jobb å lære alt jeg hadde glemt at jeg lot være. Diskusjonen gikk på dette med bruken av gratisprogram. I prinsippet er dette et veldig greit utgangspunkt, men samboeren min hadde et godt poeng: For de elevene som vil arbeide videre med dette senere i livet, er dette meningsløst. Når de starter på studier eller i jobb vil ikke disse gratisprogrammene ha noen verdi. Fordi disse aldri brukes på noen arbeidsplasser hvor det er behov for bildebehandling eller lydredigering. I skolen fokuseres det på pris på programvare, men i arbeidslivet fokuseres det på effektivitet og brukervennlighet.

Man må ta tak i elevenes interesser og fremtidsplaner, og bruke dette i undervisningen. Jeg ser absolutt fremdeles fordelen med mange gratisprogrammer, da mange program er veldig dyre. Samtidig finnes mange av disse programmene i mindre versjoner der man får lære det grunnleggende, og det er også egne studentlisenser på disse programmene. Kanskje man heller bør satse på det fremfor å lære elevene program som de mest sannsynlig ikke kan bruke videre i livet, foruten om til privat bruk.

Det blir som om en gitarspillende elev, som ønsker å studere gitar videre, blir tilbudt blokkfløyte fordi dette er billigere i innkjøp. 

Digital lyd

I denne videoen har jeg lagt til et lydspor som jeg selv har spilt inn. Dette ble spilt inn da jeg holdt på og eksperimenterte med et program for behandling av digital lyd, for å tilegne meg grunnleggende ferdigheter. Jeg husker ikke hvilket program det var jeg benyttet meg av, men det samme er fullt mulig å gjøre i Audacity, gratisprogrammet som vi bruker her i DKL. Jeg satt i kjellerstuen hos foreldrene mine med et headset med mikrofon og en eletrisk gitar som var koblet opp mot en bærbar PC. Altså var det ikke mye utstyr som var nødvendig. Det ble mye prøving og feiling , og jeg erfarte at det tok mye tid å sette seg inn i programmet. I en undervisningssituasjon ville jeg nok ikke ha gjort det så omfattende. Her ligger det 6 lydspor oppå hverandre, men jeg hadde nøyd meg med å arbeide med ett lydspor til å starte med, for å så senere kunne legge til flere lydspor når elevene mestret det grunnleggende innen innspilling og enkel redigering som for eksempel klipping, liming, fading og opptaksvolum.

Det er absolutt ikke nødvendig at musikk er et element når man skal spille inn lyd. Jeg ser store fordeler med å bruke lyd i leseopplæringen, og man kan enkelt følge sin egen leseutvikling. Dette er noe man kan starte med tidlig i leseopplæringen og fortsette med til elevene går ut av grunnskolen.  På samme måte kan man følge utviklingen sin i engelsk.

Når man starter å bruke lyd som en del av undervisningen er det viktig at elevene får en grunnleggende plattform, men det er vel så viktig å oppfordre elevene til å eksperimentere. Det er utrolig morsomt å leke med lyd, og dersom man som lærer klarer å vise dette, vil det smitte over på elevene. Da vi startet arbeidet med audacity her i studiet, satt jeg sammen med stedøtrene mine som skulle jobbe med leseleksene sine. De leste inn tekstene, og jeg lekte med det de hadde gjort. Resultatet var at de var ivrige etter å lese mer, og plutselig hadde de lest flere tekster i en fase av leseutviklingen der mengdelesing er viktig. Dette er helt klart noe vi kommer til å gjøre flere ganger, og jeg oppfordrer alle som har barn til å prøve dette hjemme.