Jeg vil si litt om ”Margit før” og ”Margit nå”. Gjennom hele grunnskolen og videregående brukte jeg ikke digitale mapper og kunne knapt lagre et dokument i Word. Mappesystemet mitt var som følgende: En haug av papirer. Som regel klarte jeg å finne de papirene jeg trengte, men ofte tok det lang tid og stabelen med papir måtte jeg ofte gå gjennom flere ganger. Noen ganger hadde papiret på en eller annen måte krøllet seg sammen som et trekkspill og ble nesten usynlig nederst i skolesekken. Verst var det med de som i tillegg hadde klart å smette inn i en lærebok. Disse papirene fant jeg som regel igjen lang tid etter at jeg egentlig skulle ha brukt dem. ”jeg finner ikke igjen”, eller ”det arket der tror jeg ikke at jeg har fått” var ikke uvanlige utsagn fra meg. Hvert skoleår startet jeg med nytt mot, nye permer, og nye forhåpninger om forbedring. Det skjedde vel egentlig aldri.
For snart 10 år siden fikk jeg min første private pc, og livet mitt ble rett og slett snudd opp ned. Jeg var nok litt klønete i starten med å administrere mappene mine, for alt lå som en grøt under mine dokumenter, men det tok ikke lang tid før jeg fant meg et system. Dette systemet er jeg nå fullstendig avhengig av, og jeg har aldri siden hatt problemer med å finne akkurat de dokumentene jeg er ute etter. Ved å lære elevene å arbeide i digitale mapper, er det et mål at ingen av mine elever skal ha et slik system som jeg en gang hadde.
Forresten er jeg fremdeles like håpløs med papir…
