Narresmokk og iPod

Da er det bestemt. 2-åringen skal få seg sin egen iPod touch, en iPod som fungerer omtrent slik som en iPhone, bare at det ikke går an å bruke den som telefon. Hvorfor? Jo, jeg vil ha telefonen min tilbake! Hver dag kommer hun og spør om å få låne telefonen min, og jeg har ikke lenger noen bekymringer for hva hun gjør med den. Hun har full kontroll! Hun har to mapper med sine spill og bøker, og hun vet hvilke mapper det er. Hun vet hva hun skal gjøre dersom hun "roter seg bort", slik at hun kommer seg tilbake til sine ting.

I dag er hun hjemme med feber, og hun sitter ved siden av meg mens jeg jobber og ser på youtube videoer. Der har jeg lagt en rekke filmer i favoritter, også navigerer hun ut i fra de. Når jeg prøver å hjelpe sier hun at hun "klare søl". Og det gjør hun. Hun har sittet i en halvtime og sett på forskjellige youtubefilmer.

Det er ikke noe unikt med min 2-åring, men hun ble presentert for digitale medier som 1-åring og har stor glede av det. Det finnes mange lærerike spill å laste ned som passer for 2-åringer, og det kan nå virke som om at vi er i en overgangsfase der de som ikke har digital kompetanse er en utdøende rase. Jeg anser meg selv som noen lunde kompetent, og jeg har benyttet meg av data bare de siste 7-8 årene. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvor digitalt kompetende de blir de som er født med iPod i hendene fremfor ski på beina.

Vurdering

Vurdering er vanskelig. Det er vel noe som vi alle er enige i, og slik skal det være! Den dagen vi tar lett på denne oppgaven, mener jeg at vi ikke gjør jobben vår. I dette blogginnlegget får du lese mer om vurdering og elevmedvirkning, samt min kommentar.

Tid og digitalt kompetente skoler

Jeg har så vidt nevn dette med problematikken rundt tid i en av mappeoppgavene, og leste i et blogginnlegg at tid har blitt brukt som et av flere argument for at skolen ikke har blitt en digital kompetent skole, til tross for at utstyr og digitalt kompetente lærere er på plass. Blogginnlegget og kommentar finner du her

Begrepet digital kompetanse

Erstad (2005)
definerer digital kompetanse som  

"...ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale
medier for mestring i det lærende samfunnet"

Etter å ha satt meg inn i definisjonene om digital kompetanse til Erstad, Søby, Krumsvik og Baltzeren, står alle igjen med fellesnevnere holdninger, ferdigheter og kunnskap som de mest fremtredende aspektene, selv om de utdyper disse punktene på ulike måter.  Hvilken vei man skal gå for å oppnå digital kompetanse blir også vinklet på ulike måter.

Figur 1: Delene i digital kompetanse og læringsprosess etter Søby (2005:36)

Figur 2: Komponenter i digital dannelse etter Balzersen (2009).

For eksempel kan vi ut i fra modellen til Søby se at  holdninger, kreativ kunnskap og ferdigheter må utfylle hverandre, mens hos Baltzersen ser vi at de grunnleggende ferdighetene må ligge i bunn for at elevene skal kunne utvikle seg for å oppnå digital dannelse. Baltzersen og Krumsvik går mer detaljert inn i begrepet kunnskaper og man kan trekke ut i fra definisjonene at læringsstrategiene som elevene tilegner seg er vesentlige i forhold til å kunne bli digitalt kompetente. Krumsvik tar også sikte på å rette seg mot lærerens digitale og didaktiske ferdigheter.

Jeg mener at både holdninger, ferdigheter og kunnskap er nødvendige for å kunne bli digitalt kompetente, men jeg mener også at innovasjon, altså å skape noe nytt, bør komme tydeligere frem.

______________________________________________________________________
Erstad, O. (2010) Digital kompetanse i skolen - en innføring (2.utgave).  Oslo:
Universitetsforlaget.

Figur 1: Søby, Morten ( 2005) Digital skole hver dag ITU , nettadresse
http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/DK_utredning.pdf (Sist lastet ned 26.10.2011)

Figur 2:  http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse (sist lastet ned 26.10.2011) 

Er lærere flaskehalser?

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever?

Etter at læreplanen om kunnskapsløftet trådte i kraft i 2006 ble det stilt nye krav til lærere ved at bruk av digitale verktøy ble en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. Morten Søby (2005) definerer begrepet digital kompetanse basert på kunnskapsløftet slik:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

I 2009 står det skrevet i en artikkel fra NRK om at elevene bruker mindre tid til data i grunnskolen enn tidligere. Dette er ganske oppsiktsvekkende med tanke på hva den da tre år gamle læreplanen har lagt vekt på. Denne artikkelen er basert på rapporten ITU monitor 2009, den mest omfattende vurderingen av IKT-bruk i norsk skole. I rapporten kommer det frem at det har vært en god utvikling når det gjelder dekning av datamaskiner de siste fire årene (ITU 2009:4). Da må man begynne å se på hva som foregår innen for skolebyggets vegger når utstyret ikke blir tatt i bruk. Tydeligvis er det da ikke tilstrekkelig med god dekning, og man kan lett trekke konklusjonen om at læreren er flaskehalsen. Dette kan nok stemme i mange tilfeller, men for meg er ikke det interessant. Det som er interessant, er å se på hvorfor lærere har fått denne merkelappen.

Det kommer klart frem i rapporten til ITU at lærere etterspør kompetanseheving for lærere, for slik som det er nå er mange lærere selvlærte. De brenner for å bruke digitale verktøy i undervisningen, til tross for at det både er mer tidkrevende å planlegge og gjennomføre undervisningen. Det er positivt at de som jeg anser som samvittighetsfulle lærere tar eget initiativ for å kunne innfri de kravene som er forventet av dem, men samtidig kommer det frem en ulempe i ITU sin rapport. Denne private opplæringsformen gjør at kompetanseutvikling av lærere faller utenfor strategiske satsing. Det samme gjelder lærerstudentene (ITU 2009: 26). Grunnen til at jeg har valgt DKL siste året av lærerutdanningen, er fordi de obligatoriske fagene ikke dekker kravene fra myndighetene på lik linje med de andre grunnleggende ferdighetene. Jeg mener helt klart at digital kompetanse i læring burde vært et obligatorisk fag, og at den endringen måtte komme med ny læreplan. Samtidig burde man ha lagt inn ressurser for å sørge for at lærere fikk den kompetansen de trenger, med krav til skoleledelsen om at ressursene ble øremerket kompetanseheving.

Jeg har nettopp vært ute i praksis ved en ungdomsskole med om lag 400 elever. Elevene er fordelt på 13 klasser, og på skolen finnes det to datarom. Prinsippet er første klasse til mølla, og dermed hadde ikke elevene tilgang til pc ved behov. Den kanskje viktigste erfaringen jeg gjorde meg i løpet av disse tre ukene, var at datarommene ikke ble brukt. Forholdene lå ikke til rette for god undervisning med IKT. Å si at lærerne her var flaskehalsen kan jeg ikke rettferdiggjøre, men heller legge ansvaret på skoleledelsen. Der var lærere med kompetent utdanning på denne skolen, men som det står skrevet i ITU Monitor viser det at tilgang har innvirkning på utvikling av digital kompetanse blant elevene (ITU 2009:14). Jeg vet ikke hvor mange pcer som fantes på hvert av disse datarommene, og dermed ikke oversikt over utstyret, men når de uansett ikke blir brukt, handler det mer om logistikk enn infrastruktur.

Ut i fra påstanden om at det er lærerne som er flaskehalsen, ender jeg opp med konklusjon om at landets skoleledere kan være en større hindring for utvikling. Samtidig er det nok mange skoleledere gjør nok en god jobb med å legge til rette for god IKT-bruk i skolehverdagen, og dersom lærerne har fått den støtten og opplæringen de trenger fra skoleledelsen, samt at utstyret er i orden, er det den enkelte lærer som må påta seg ansvaret for at undervisningen ikke samsvarer med kunnskapsløftet.

_______________________________________________________________________

Kilder:

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo: Forsknings- og
kompetansenettverk for IT i utdanning. [Online] http://www.itu.no/filestore/
Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned: 11.10.10]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i
grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Online] Tilgjengelig fra
Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf [Lastet ned: 11.10.10]

Hasselgård, M. Høyer, K (2009) Læreren er flaskehalsen[Online] http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lastet ned: 11.10.10]