Kommentar til blogg

Nettsiden til Hawes Side Primary School står frem som eksemplarisk i forhold til hvordan man kan implementere IKT i skolen. Bjorgm har skrevet et blogginnlegg om denne nettsiden, og i kommentaren har jeg reflektert litt rundt hva jeg mener bør ligge til grunn for at man skal få til å drive IKT i undervisningen på denne måten. Blogginnlegget og min kommentar kan du lese her.

Kommentar til blogg

Skavlone har skrevet et innlegg der hun tar for seg mobilbruk, og sett på noen vinklinger. Kommentaren min spinner litt videre på en av vinklingene.  Bloggen og min kommentar kan du lese her.

NB: Klasseledelse

Jeg har bitt meg merke i at god klasseledelse, god struktur og god organisering kommer opp som stikkord hver gang det er snakk om implementeringen av IKT som en del av skolehverdagen.  Derimot er det lite snakk om at lærere må være flinke til å lage wikier, være dyktige fotografer, racere på bilderedigering, kunne lage animasjonsfilmer og podcaster for å kunne få til disse tingene. Jeg vil si at vi som går DKL er privilegerte som får eksperimentere og leke oss med forskjellige verktøy, men for mange vil mye av det vi driver med her i studiet være tidkrevende å sette seg inn i på fritiden. Det handler også om interesse. For litt siden kom jeg i kontakt med Marianne Hagelia, rådgiver i Østfold fylkeskommune på opplæringsavdelingen. I en epost jeg mottok fra henne, kom nok en gang god klasseledelse frem i lyset. Som et eksempel skrev hun om bloggskriving. Det er elevene som skal lage bloggen, ikke læreren. Lærerens oppgave er derimot å hjelpe podene til å skrive blogginnlegg, for akademikere kan tekst, sjanger og er gode på informasjonskompetanse. Mange elever er gode på teknikk og kan lære dette til hverandre. Dette var noe jeg selv erfarte da jeg halvveis i utdanningen startet å jobbe som lærervikar på en skole der IKT i høy grad er implementert i hverdagen. Mine datakunnskaper var ikke mye å skryte av, men jeg tok et langt åndedrag og kastet meg i det. Elevene kunne hjelpe hverandre der jeg ikke hadde tilstrekkelig kompetanse og jeg veiledet elevene der jeg hadde min styrke. Dette førte til en hverdag der vi lærte av hverandre, og sammen skapte vi gode læringssituasjoner der IKT ga merverdi i forhold til læringsutbyttet til elevene. Samtidig lærte jeg at jeg ikke trengte å tre inn i klasserommet som et vandrende allvitende leksikon der jeg skulle være formidler av kunnskap.

Digital kommunikasjon

I dette blogginnlegget ønsker jeg å komme med en personlig refleksjon rundt Sylfest Lomheim sin frykt for at den digitale kommunikasjonen ødelegger den naturlige kommunikasjonen mellom folk. Han mener at dersom man ikke er sammen med andre mennesker om du ikke er sammen med de fysisk, og at det skummelt dersom man bruker for mye av tiden sin på dette. Jeg er enig i påstanden om at det kan være skummelt dersom man velger å sitte fremfor skjermen og ikke omgås andre mennesker, men slik som Lomheim fremstiller det, får jeg følelsen av at han tror dette er en gjennomgående trend. Selv er jeg en aktiv mediebruker, og ser på den kontakten jeg har med andre mennesker via sosiale medier som et supplement til den fysiske kontakten, fremfor en erstatning.

Jeg prøver å forestille meg hvordan samme kontakt kunne blitt opprettholdt dersom jeg tok bort de mulighetene jeg nå benytter meg av. Mange av de jeg har kontakt med, hadde jeg nok ikke hatt kontakt med i det hele tatt. Jeg hadde nok knapt husket navnet på de som jeg tidligere har gått på skole sammen med, mens jeg nå har god kontakt med flere av dem. Jeg bor langt fra hjemstedet mitt, og den kontakten jeg har både med foreldrene og venner går i hovedsak via Facebook, Skype og webkamera, som et supplement til den fysiske kontakten. Jeg tror nok at det er slik for de fleste barn og unge også, fordi de har vokst opp i en tid der mye av fritiden går til mediebruk, og at de er bedre rustet til å balansere dette enn en middelaldrende mann som har vokst opp i en helt annen tid. Denne generasjonen blir ofte omtalt som ”Generasjon M”, og noe av det som karakteriserer barn og unge i dagens mediesamfunn er at de sjonglerer mellom flere medium samtidig, eller at de kombinerer mediebruk med andre aktiviteter (Hagen & Wold, 2009, s. 14).

Jeg er av den generasjonen som vokste opp uten alle disse mediemulighetene som man har i dag, men har etter hvert tilpasset meg de trekkene som karakteriserer ”Generasjon M”. Den beste erfaringen jeg har gjort meg er at det for eksempel er enklere å organisere aktiviteter som innebærer fysisk kommunikasjon, og man får ofte også med seg flere. ”Skal på Vega på lørdag. Noen som blir med?”

________________________________________________________________________

Hagen, I. & Wold, T. (2009). Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det Norske Samlaget.