I denne uken har jeg satt meg inn i webdesign, og sett på både gode og mindre gode websider. Jeg har valgt meg ut tre sider som jeg har vurdert. Jeg kunne ha skrevet en avhandling på hver, men jeg forholder meg til førsteinntrykket disse sidene ga meg.
Det første som slår meg når jeg går inn på denne siden, er at jeg ikke klarer å feste blikket. Dette skyldes en veldig kaotisk fremside med mange farger, mange fonter, mange skriftstørrelser og flashanimasjoner. Samtidig må man scrolle horisontalt for å kunne se hele fremsiden. Denne siden bryter vel med alt jeg har lært om design i løpet av denne uken. I følge Horton (2003) er det mest grunnleggende prinsippet innen webdesign å holde seg til det enkle. Man skal vektlegge viktige element akkurat nok for å vekke interesse og tiltrekke seg oppmerksomhet. Samtidig blir det lagt vekt på at man skal unngå animerte bilder. Dette fordi det er nærmest umulig å ignorere sideelementer som beveger seg, og blir stort sett ansett som irritasjonsmoment.
Denne siden bærer preg av å ”vise frem hva jeg kan”. I følge Horton (2003) er ikke enkle design normalen vi finner på internett. Mange designere unngår enkle design i frykt for å være for lite ”flashy”. Å være ”flashy” kan ved første øyekast virke imponerende, men den effekten forsvinner ofte raskt når det viser seg at siden ikke er funksjonell.
Denne websiden inneholder en rekke forstyrrende element som gjør at siden ikke blir lettlest. Når man klikker seg inn på siden, får man bevegelig tekst både vannrett og loddrett. Igjen blir det vanskelig å ignorere sideelementer (Horton, 2003). I tillegg til dette blir det for mange elementer på siden og for mange fonttyper. I følge Lynch og Horton (2001) består god design av bare en eller to skrifttyper. De påpeker også at man skal unngå bruken av store bokstaver, slik som det er gjort i overskriften her, da versaler ikke er formet for å brukes til hele ord og setninger.
Her har vi en lettlest og ren fremside, med et sideoppsett som tar hensyn til det gyldne triangelet og hvordan man skanner en side. Ofte er det slik at vi bare skanner en side, fordi vi ofte ikke ønsker å bruke mer tid enn nødvendig på å finne den informasjonen vi er ute etter (Krug 2000). Websiden er også lettlest fordi det er lite tekst på hver side. Det finnes bevegelige sideelementer også på denne siden, men resten av siden er så ren at det ikke forstyrrer i like stor grad som ved de to andre sidene. Navigasjonen er oversiktlig med få valgmuligheter, og i følge Hoem (2002) vil mange valgmuligheter øke sjansene for at leseren roter seg bort i tekstmengden (s.66). Fargevalg og kontraster mellom bakgrunn og skrift er også element som er med på å gjøre siden brukervennlig.
____________________________________________________________
Hoem, J (2002) Informasjonsdesign for digitale medier [Internett] Tilgjengelig frå
informasjonsdesign.no: http://infodesign.no/bok1/
Horton, S (2003) Acces by Design, Tilgjengelig frå: http://universalusability.com/index.html
Horton,S and Lynch, P: Web Style Guide 3rd Edition, (2009). Tilgjengelig frå:
Krug, S. (2000) Don't Make Me Think! - A Common Sense Approach to Web Usability, New
Riders Press; 2 edition - Utvalgte kapittel. [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.sensible.com/
