Klikk her dersom du ikke får sett filmen i fullskjerm
Når man ser på snowboarddokumentarer ser man ofte
spektakulære hopp og halsbrekkende stunt. Jeg hadde lyst til å gjøre det på en
annen måte. Hva skjer når man setter brettet på en nybegynner 1288 m.o.h og det
er bare en måte å komme seg ned på?
I planleggingsfasen måtte jeg sørge for å ha noen til å
instruere meg på veien ned, og jeg måtte ordne med kameramann som kunne filme
hele dagen. I tråd med Jacobsen ble dokumentaren på forhånd bearbeidet og
strukturert for å skape et godt spenningsforløp, fremme identifikasjon,
opplevelse og engasjement (2007, s.126). Grunntanken var at dette skulle ved
første øyekast gi inntrykk av en profesjonell snowboardfilm. Da vi ankom
Strandafjellet møtte vi et pudderføre som de fleste snowboardkjørere trakter
etter, og valgte derfor å legge fokuset på føret. Etter hvert retter
dokumentaren seg inn på det virkelige temaet som omhandler opplevelse og
engasjement. Her var meningen at progresjonen gjennom nedturen skulle
dokumenteres, noe som lot seg fint gjennomføre.
Jeg satt igjen med mange timers filmopptak som skulle kortes
ned til omtrent 4 minutt, som er omtrent like lenge som musikken i filmen. Det
er klargjort med han som har rettighetene til låten at den kunne brukes i
filmen. Filmen ble klippet og redigert i iMovie.
Jacobsen, Finn (2007) Videologi.
Oslo: Amalie forlag
En god feelgood-stund
SvarSlettOppbygging.
Anslaget: Dette liker jeg godt! Du setter meg som publikum ”in media res” slik at jeg med en gang vet hva dette dreier seg o, Jeg liker også godt design på billedtekst. Softet bilde med ”Point of view” forsterker følelsen at det er jeg som er den heldige på vei nedover bakkene.
Etter anslaget blir tempoet dratt naturlig ned. (Noe som er rett både filmatisk og for deg som nybegynner). Denne diabolismen skaper et godt utgangspunkt for resten av filmen. Når det gjelder billedteksten ”..og om Margit…” ville jeg personlig lagt den ut av sentrum og gått ned på lengden. Teksten ”Roaldshorn 1288 m.o.h” fungerer mye bedre da den er ute av sentrum, og den kan være der mye lengre.
Bilder
Mange av bildene er vakre og jeg kan se lenge på de. At du kaver i bakken gir også en fornøyelig karakter.
Kamerabruk
De bildene som fungerer best er de hvor kamera står mest i ro. Behovet for stativ er der alltid under en videoproduksjon. Under forhold som disse er det å anbefale et en-fots stativ. Det er enkelt å bringe med seg, gir god støtte samtidig som det gir de fleksible mulighetene en trenger. Bildene fra hjelmstativet fungerer godt, men de må brukes med stor forsiktighet da kamera er var for bevegelser. Et råd jeg har fått på veien er at du skal tenke deg at du holder på med rolig ballettdans når du filmer. Så i denne situasjonen ville jeg ha vekslet mellom faste opptak fra stativ og innklipp fra hjelmkamera.
Lyd
Du har valgt å legge til et ”heldekkende” musikkspor. Det fungerer i og for seg godt. Det er n låt som har et godt driv som passer til aktiviteten. Om den passer til dine prestasjoner kan jo diskuteres. ☺ Det hadde vært spennende å se hva som hadde skjedd om du hadde to ulike later, en når ”proffen” kjørte, og en til nybegynneren. Sjangermessig kan jo denne filmen også plasseres under ”musikkvideo”. Dette fører meg over til neste punkt.
Klipp
Klippene du har gjort er gode, du klarer å fortelle en historie kun ved hjelp av bilder og litt tekst. Det som hadde gjort filmen enda bedre var om du hadde klippet på musikken. Det vil si at du fulgte rytmen i låten til å klippe. Da hadde du fått god drahjelp til å skape en god sammenhengende film. Dersom filmen ikke skal plasseres under sjangeren ”musikkvideo” savner jeg miljølyd. Om ikke nødvendigvis under hele sekvensen, men som ”svisj” og ”svosj” og noen skrik fra nybegynneren Margit!
Jeg valgte å vise filmen din til elevene mine. Jeg må si at de satt musestille, til en forandring, og følgte med. Det i seg selv bør fortelle deg at du har truffet spikeren på hodet.
SvarSlettDu tok oss med på en morsom tur der de fleste kan kjenne seg igjen. Flere elever kom med uttrop av gjenkjennelse og latter gjennom hele filmen.
Liker måten du har kombinert fim og tekst for å få frem budskapet ditt. Musikken passer godt inn, men kunne nok vært mer variert.
At kameraet deler av filmen var festet til hjelmen krydret filmen og sammen med de andre kameravinklene og redigeringen gjorde de filmopplevelsen komplett.
Jeg synes at du har fått til dette med at dette er en annerledes dokumentar om skikjøring. Dette var moro! Synes du har fått til en god film med et godt engasjement, jamfør det Jacobsen (2007) sier om dokumentarfilm på s. 126.
SvarSlettSer også at du har brukt ulike kamerabevegelser. Når kameraet er på hjelmen, så føler jeg nesten at jeg er med i bakken, så dette synes jeg fungerte veldig bra. For en fantastisk natur! Ser at Strandafjellet hadde vært verdt et besøk, så dette fungerer også fint som reklame for stedet.
Et lite tips til neste gang du skal ut på snowboard: ha på hjelm!
________
Jacobsen, Finn (2007) Videologi. Oslo: Amalie forlag.
Takk for kommentarer!
SvarSlettAng. hjelm... De ble glemt igjen i Søgne, og vi bruker vanligvis alltid hjelm i situasjoner der det bør brukes. Vi vurderte om vi skulle leie, men fant ut at det var lite folk i løypene, myke landingsforhold (puddersnø), og for min egen del hadde det gått raskere å gå ned. Derimot skulle jeg helst hatt heldekkende rustning, da dette totaltsett var et smertefullt arbeidskrav. Jeg henviser da til tidligere uant rekkevidde av gangsperre!