Er lærere flaskehalser?

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever?

Etter at læreplanen om kunnskapsløftet trådte i kraft i 2006 ble det stilt nye krav til lærere ved at bruk av digitale verktøy ble en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. Morten Søby (2005) definerer begrepet digital kompetanse basert på kunnskapsløftet slik:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

I 2009 står det skrevet i en artikkel fra NRK om at elevene bruker mindre tid til data i grunnskolen enn tidligere. Dette er ganske oppsiktsvekkende med tanke på hva den da tre år gamle læreplanen har lagt vekt på. Denne artikkelen er basert på rapporten ITU monitor 2009, den mest omfattende vurderingen av IKT-bruk i norsk skole. I rapporten kommer det frem at det har vært en god utvikling når det gjelder dekning av datamaskiner de siste fire årene (ITU 2009:4). Da må man begynne å se på hva som foregår innen for skolebyggets vegger når utstyret ikke blir tatt i bruk. Tydeligvis er det da ikke tilstrekkelig med god dekning, og man kan lett trekke konklusjonen om at læreren er flaskehalsen. Dette kan nok stemme i mange tilfeller, men for meg er ikke det interessant. Det som er interessant, er å se på hvorfor lærere har fått denne merkelappen.

Det kommer klart frem i rapporten til ITU at lærere etterspør kompetanseheving for lærere, for slik som det er nå er mange lærere selvlærte. De brenner for å bruke digitale verktøy i undervisningen, til tross for at det både er mer tidkrevende å planlegge og gjennomføre undervisningen. Det er positivt at de som jeg anser som samvittighetsfulle lærere tar eget initiativ for å kunne innfri de kravene som er forventet av dem, men samtidig kommer det frem en ulempe i ITU sin rapport. Denne private opplæringsformen gjør at kompetanseutvikling av lærere faller utenfor strategiske satsing. Det samme gjelder lærerstudentene (ITU 2009: 26). Grunnen til at jeg har valgt DKL siste året av lærerutdanningen, er fordi de obligatoriske fagene ikke dekker kravene fra myndighetene på lik linje med de andre grunnleggende ferdighetene. Jeg mener helt klart at digital kompetanse i læring burde vært et obligatorisk fag, og at den endringen måtte komme med ny læreplan. Samtidig burde man ha lagt inn ressurser for å sørge for at lærere fikk den kompetansen de trenger, med krav til skoleledelsen om at ressursene ble øremerket kompetanseheving.

Jeg har nettopp vært ute i praksis ved en ungdomsskole med om lag 400 elever. Elevene er fordelt på 13 klasser, og på skolen finnes det to datarom. Prinsippet er første klasse til mølla, og dermed hadde ikke elevene tilgang til pc ved behov. Den kanskje viktigste erfaringen jeg gjorde meg i løpet av disse tre ukene, var at datarommene ikke ble brukt. Forholdene lå ikke til rette for god undervisning med IKT. Å si at lærerne her var flaskehalsen kan jeg ikke rettferdiggjøre, men heller legge ansvaret på skoleledelsen. Der var lærere med kompetent utdanning på denne skolen, men som det står skrevet i ITU Monitor viser det at tilgang har innvirkning på utvikling av digital kompetanse blant elevene (ITU 2009:14). Jeg vet ikke hvor mange pcer som fantes på hvert av disse datarommene, og dermed ikke oversikt over utstyret, men når de uansett ikke blir brukt, handler det mer om logistikk enn infrastruktur.

Ut i fra påstanden om at det er lærerne som er flaskehalsen, ender jeg opp med konklusjon om at landets skoleledere kan være en større hindring for utvikling. Samtidig er det nok mange skoleledere gjør nok en god jobb med å legge til rette for god IKT-bruk i skolehverdagen, og dersom lærerne har fått den støtten og opplæringen de trenger fra skoleledelsen, samt at utstyret er i orden, er det den enkelte lærer som må påta seg ansvaret for at undervisningen ikke samsvarer med kunnskapsløftet.

_______________________________________________________________________

Kilder:

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo: Forsknings- og
kompetansenettverk for IT i utdanning. [Online] http://www.itu.no/filestore/
Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned: 11.10.10]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i
grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Online] Tilgjengelig fra
Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf [Lastet ned: 11.10.10]

Hasselgård, M. Høyer, K (2009) Læreren er flaskehalsen[Online] http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lastet ned: 11.10.10]