Hva er egentlig forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning, og hvor går grensen mellom disse? Kan det være mulig å redusere behovet for spesialundervisning ved å øke bruken av IKT-baserte verktøy?
I opplæringsloven §1-2 står det at: ”Opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen”. I tillegg er det, ut i fra opplæringsloven §5-1, elever som trenger og har rett til spesialundervisning, med utgangspunkt i hvilke utviklingsmuligheter eleven har. Alle elever har krav på tilpasset undervisning, noe som innebærer at innholdet i opplæringen ligger utenfor det eleven allerede kan, og innenfor det eleven har mulighet til å lære (Karlsen & Wølner, 2006, s.188). Dersom en elev ikke får tilstrekkelig utbytte ut i fra dette innholdet vil eleven ha krav på spesialundervisning, og et enkeltvedtak fra PPT kan resultere i at eleven blir tildelt nødvendige ressurser. Dysleksiforbundet presiserer at forskjellen mellom spesialundervisning og tilpasset undervisning ikke er tiltakene, men at spesialundervisning krever et enkeltvedtak (Solem, s.a.). Spesialundervisningen blir sett på som en måte å sikre den tilpassa opplæringen (Bachmann & Haug, 2006, s.63).
Økning i spesialundervisning
Ut i fra tall og analyse av grunnopplæringen i Norge 2011, kommer det frem at det er en høy økning i andelen med spesialundervisning. Andelen har steget fra 5,9% i 2006-2007 til 8,2% i 2010-2011 (Utdanningsspeilet, 2011, s.48). Enkelte mener at dette er et resultat av at hver enkelt skole nå har større mulighet til å styre ressursene selv, samtidig som det har blitt større oppmerksomhet rundt elevens læringsresultater, og dermed en økning av kartlegging av resultater (Utdanningsspeilet, 2011, s.50). På bakgrunn av dette vil der da dermed ikke være en definert grense på hvem som mottar spesialundervisning, men at det blir en skjønnsmessig vurdering fra hver enkelt skole på hvor de vil legge ressursene.
IKT kan redusere behovet for spesialundervisning?
Hva skjer dersom man styrker databruken i den tilpassa opplæringen? Da kan man reise spørsmålet om IKT kan redusere behovet for spesialundervisning. Ifølge Karlsen og Wølner har databaserte læremidler egenskaper som man ikke finner i andre typer læremidler (2006, s.189). Det har vist seg at bruken av data er en stor motivasjonsfaktor i seg selv. Samtidig er det enklere å tilpasse undervisningen, elevene blir mer selvstendige og selvhjulpne, elevene skriver bedre tekster med færre feil og dermed opplever de økt mestringsfølelse. Undersøkelser viser også at elevene opplever større integrasjon i klassen både faglig og sosialt (Landmark, 2008). Kanskje er det da mulig å redusere behovet for spesialundervisning dersom man klarer å implementere databruken ved å bruke gode pedagogisk programvarer som gir det beste pedagogiske utbyttet for målgruppa. (Karlsen & Wølner, 2006, s.189). Her kan man vise til et eksempel der Statped Nord har tatt i bruk lesebrettet i spesialundervisningen og jobber med å tilrettelegge lesebrettet for opplæring, med tanke på å tilrettelegge for god individuell tilpasning (Statlig spesialpedagogisk støtte, 2012).
________________________________________________________________________
Karlsen, A. V., & Wølner, T. A., (2006). Den femte grunnleggende ferdighet – Portefølje og digitale mapper – et sted for læring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Landmark, E. (2008) Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring og i
spesialundervisningen. Hentet 03. februar 2012 fra:
Statlig spesialpedagogisk støtte (2012). Lesebrett – Spesialpedagogisk verktøy? Hentet 03. februar 2012 fra:
Utdanningsdirektoratet (2011). Utdanningsspeilet 2011 – Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge. Hentet 03. februar 2012 fra:
