Kommentar til blogg

Jeg har kommentert dklstianj sitt blogginnlegg der han har laget en problemstilling for å lage et fiktivt medieprodukt med digital kompetanse som emne. Vi har skrevet ut i fra den samme øvingsoppgaven, og det var morsomt å se hvor likt vi egentlig har tenkt. Det hadde vært spennende å slå sammen disse tankene og arbeide videre med et prosjekt som jeg har tro på kan gi merverdi i forhold til å øke elevenes digitale kompetanse.

Blogginnlegget og kommentar kan du lese her

Kommentar til blogg

Jeg har kommentert Birgitkr sitt blogginnlegg om sosial web. Gruppen har tatt for seg nettstedene Del&Bruk, Facebook, Wikispaces og Flickr, og vil være et supplement til de nettstedene vi har valgt å vurdere i vår wiki.

Blogginnlegget, wikien og min kommentar kan du finne her

Elektroniske tankekart

Kjell Antvort (2006) skriver at ”Bruk av papirbaserte tankekart som kognitiv støtte i skriveprosessen er allment akseptert som god metodikk”. For min egen del, har dette verktøyet vært min aller beste støtte når jeg skriver oppgaver, da spesielt i idémyldringsfasen. Jeg har alltid brukt penn og papir når jeg lager tankekart, men denne gangen skulle jeg prøve å gjøre dette digitalt i mindomo, et gratis verktøy på Internett. Som nybegynner ble det til at jeg først knotet ned på papiret, for å så strukturere det digitalt i etterkant. For meg fungerer dette veldig godt, da min læringsstrategi baserer seg på at jeg som regel sitter både med penn og papir ved siden av datamaskinen. Selv om tanken ved bruken av digitale tankekart nok er at man jobber direkte digitalt, fikk jeg en god struktur ved å  arbeide slik jeg gjorde, og klarte å fylle ut enda flere punkt når jeg gikk over. På denne måten ga arbeidet med digitale verktøy merverdi i forhold til kunnskapsbygging.

Antvort (2006) har undersøkt om bruken av elektroniske tankekart vil kunne føre til bedre resultater enn ved bruken av analoge tankekart. Kort sagt førte observasjonene til en indikasjon på at man bør vurdere å implementere elektroniske tankekart i situasjoner der økt interaksjon mellom elevene kan kunne gi positive effekter.

Med dette i bakgrunn, stiller jeg meg positiv til å benytte elektroniske tankekart i fremtiden, med den tanken å kunne videreformidle dette til elevene, og at de da kan fungere som støtte for hverandre i læringssituasjonen. 

Mitt elektroniske tankekart, om sosiale medier i skolen, kan du finne her

_______________________________________________________________________________

Antvort, K. (2006) A tool for mindful writing? (No.)(master thesis) Stord Haugesund

University College [Internett] Tilgjengelig fra: http://norsknettskole.no/filer/dump/kjell/

master/Masterthesis_ICT_in_learning_Kjell_Antvort_HSH_2006.pdf

Vurdering av websider

I denne uken har jeg satt meg inn i webdesign, og sett på både gode og mindre gode websider. Jeg har valgt meg ut tre sider som jeg har vurdert. Jeg kunne ha skrevet en avhandling på hver, men jeg forholder meg til førsteinntrykket disse sidene ga meg.

www.arngren.net

Det første som slår meg når jeg går inn på denne siden, er at jeg ikke klarer å feste blikket. Dette skyldes en veldig kaotisk fremside med mange farger, mange fonter, mange skriftstørrelser og flashanimasjoner. Samtidig må man scrolle horisontalt for å kunne se hele fremsiden.  Denne siden bryter vel med alt jeg har lært om design i løpet av denne uken. I følge Horton (2003) er det mest grunnleggende prinsippet innen webdesign  å holde seg til det enkle. Man skal vektlegge viktige element akkurat nok for å vekke interesse og tiltrekke seg oppmerksomhet. Samtidig blir det lagt vekt på at man skal unngå animerte bilder. Dette fordi det er nærmest umulig å ignorere sideelementer som beveger seg, og blir stort sett ansett som irritasjonsmoment.

www.circa.biz

Denne siden bærer preg av å ”vise frem hva jeg kan”. I følge Horton (2003) er ikke enkle design normalen vi finner på internett. Mange designere unngår enkle design i frykt for å være for lite ”flashy”. Å være ”flashy” kan ved første øyekast virke imponerende, men den effekten forsvinner ofte raskt når det viser seg at siden ikke er funksjonell.

Denne websiden inneholder en rekke forstyrrende element som gjør at siden ikke blir lettlest. Når man klikker seg inn på siden, får man bevegelig tekst både vannrett og loddrett. Igjen blir det vanskelig å ignorere sideelementer (Horton, 2003). I tillegg til dette blir det for mange elementer på siden og for mange fonttyper.  I følge Lynch og Horton (2001) består god design av bare en eller to skrifttyper. De påpeker også at man skal unngå bruken av store bokstaver, slik som det er gjort i overskriften her, da versaler ikke er formet for å brukes til hele ord og setninger.

www.kaihansen.no

Her har vi en lettlest og ren fremside, med et sideoppsett som tar hensyn til det gyldne triangelet og hvordan man skanner en side. Ofte er det slik at vi bare skanner en side, fordi vi ofte ikke ønsker å bruke mer tid enn nødvendig på å finne den informasjonen vi er ute etter (Krug 2000). Websiden er også lettlest fordi det er lite tekst på hver side.  Det finnes bevegelige sideelementer også på denne siden, men resten av siden er så ren at det ikke forstyrrer i like stor grad som ved de to andre sidene. Navigasjonen er oversiktlig med få valgmuligheter, og i følge Hoem (2002) vil mange valgmuligheter øke sjansene for at leseren roter seg bort i tekstmengden (s.66). Fargevalg og kontraster mellom bakgrunn og skrift  er også element som er med på å gjøre siden brukervennlig.

 ____________________________________________________________

Hoem, J (2002) Informasjonsdesign for digitale medier [Internett] Tilgjengelig frå

informasjonsdesign.no: http://infodesign.no/bok1/

Horton, S (2003) Acces by Design, Tilgjengelig frå: http://universalusability.com/index.html

Horton,S and Lynch, P: Web Style Guide 3rd Edition, (2009). Tilgjengelig frå:

http://webstyleguide.com/wsg3/index.html

Krug, S. (2000) Don't Make Me Think! - A Common Sense Approach to Web Usability, New

Riders Press; 2 edition - Utvalgte kapittel. [Internett] Tilgjengelig fra:

http://www.sensible.com/

Kommentar til blogg

Jeg har kommentart ellendah sitt blogginnlegg om sosial web. Under arbeidet med emnet har hun endret syn på bruken av sosiale medier i undervisningen, og jeg ønsket med min kommentart at hun skulle få mer kjøtt på beina til å se hvilke muligheter man har ved å bruke Facebook i undervisningen og ikke bare som en sosial arena. Blogginnlegget og kommentaren min kan du lese her. 

Kommentar til blogg

Jeg har kommentert dklstianj sitt blogginnlegg om web.20, der han på en kreativ måte skriver om begrepet prosument. I kommentaren har jeg lagt vekt på min rolle som prosument, hvordan man kan tilegne seg kunnskap ved å være prosumenter, og hvordan jeg ønsker at elevene våre skal operere som prosumenter. Innlegget og kommentar kan du lese her.

Problemstilling og produktmål

I denne oppgaven skal vi jobbe ut i fra emnet digital kompetanse, og vise veien fra tema via avgrenset problemstilling til produktmål. I første fase måtte jeg finne ut hva slags problem jeg har vært ute for ved flere anledninger når jeg underviser ved bruk av digitale verktøy. For å presisere dette har jeg brukt spørsmål som er formulert av Andersen og Schwencke (2001, s. 28).

Hva består problemet i? 

Problemet er at det ofte er tidkrevende å veilede alle elever i den instrumentelle bruken av digitale verktøy

Hva er bakgrunnen for problemet? 

Mange elever må vente lenge før de får de får hjelp, blir frustrerte og gir opp.

Hvordan har det oppstått?  

Dette problemet oppstår som regel når man introduserer et nytt program eller ny bruksområde i et digitalt program.

Hvem har interesser i problemet? 

Målgruppen er elever på ungdomstrinnet, kollegaer, samt andre som kan ha nytte av denne ressursen i undervisningen.

Hvorfor ønsker vi å gjøre noe med det? 

For at man bedre kan rette fokuset på produktet fremfor å bruke unødvendig tid på innlæring av program.

Hva vil vi oppnå? 

At fokuset skal være rettet mot økt digital kompetanse fremfor økt instrumentell digital kompetanse.

Med disse svarene i bakhånd formulerte jeg en problemstilling for hva det er jeg ønsker å utvikle i dette prosjektet.  Her ble det mange tenkerunder for å finne ut hva det er jeg ønsker å forandre og hvordan jeg vil bidra for å kunne løse problemet. Jeg endte opp med denne problemstillingen:

Hvordan utvikle en læringsressurs som kan fungere som støtte for veileder i undervisningen for å gi elevene økt digital kompetanse?

Dette er en nokså vid problemstilling, så jeg forsøkte å snevre den inn. Siden dette er et utviklingsarbeid, har jeg tatt utgangspunkt i PSO-modellen (Andersen & Schwencke, 2001, s. 33). I følge denne modellen bør det skje en utvikling på tre forskjellige områder: Personene, systemet og organisasjonen.

Hos elevene mine ønsker jeg at de skal kunne tilegne seg mer kunnskap ved bruk av en slik læringsressurs. I systemet ønsker jeg et nytt produkt som må implementeres organisasjonen for at dette skal bli en rutine og ikke et engangsforetak. Dette vil kreve nye ansvarsområder for lærere, og dermed er det et viktig poeng at det er enkelt og lite tidkrevende å arbeide med læringsressursen. Ny problemstilling blir da som følgende:

Hvordan utvikle en enkel læringsressurs som skal gi støtte i veiledning av instrumentell bruk av digitale verktøy?

Produktmålet skal være videoer som blir lagt ut i en egen webside. Et eksempel er en steg for steg video når elevene skal beskjære bilder. Produktet er ikke noe nyskapende i seg selv, men det er organiseringen av denne læringsressursen som skal være det endelige målet. Slikt steg for steg videoer finner man mange av på Youtube, men problemet oppstår ofte for eksempel når videoen er på engelsk, eller det blir brukt en annen versjon enn den elevene bruker. Ved å legge ut slike steg for steg videoer i forkant av undervisningen, kan elevene støtte seg til disse når de står fast, og det skal være enkelt for de å finne frem til den aktuelle videoen. 

_______________________________________________________

Andersen, E.S. og Schwencke, E. (2001) Prosjektarbeid - en veiledning for studenter. Bekkestua: NKI Forlaget.

Vurdering av nettsamfunn

I løpet av denne uken har vi laget egen wiki, der første oppgave har vært å vurdere ulike nettsamfunn. I linken under finner du vårt første bidrag, og det skal bli spennede å se hvordan denne wikien utvikler seg i løpet av semesteret.


Sosialweb 5

Nettsamfunn - fordeler og ulemper

I flere år har jeg vært aktiv bruker av ulike nettsamfunn, og i løpet av den siste uken har jeg blitt medlem av Twitter, Origo og d&b, med det formål at jeg skal diskutere fordeler og ulemper ved bruk av slike sosiale medier. I nettsamfunn har de unge har en arena der de kan utvikle sin egen identitet, ha kontakt med venner, samt ha muligheten til å bli kjent med nye mennesker. Fordelen med twitter er at man kan søke seg frem til personer eller grupper med samme interesse, og i følge Hagen og Wold (2009), oppgir flere at det er enklere å treffe folk med samme interesse på Internett (s.80). Samtidig trekker Hagen og Wold (2009) frem at man kontrollerer hva slags bilde andre får av en. Om jeg skal se på meg selv i forhold til hvordan jeg har brukt disse tre nettsamfunnene, velger jeg at privatpersonen Margit kommer til syne i Twitter, i Origo ønsker jeg å vise mitt engasjement i forhold til lokalmiljøet mitt, og i det faglige nettsamfunnet d&b er det pedagogen Margit som kommer til syne.

Å flette bruken av sosiale medier i undervisningen kan være med på å bygge bro mellom skolekulturen og fritidskulturen. Man trenger nødvendigvis ikke å bygge firefeltsvei over denne broen og direkte bruke elevenes fritidskultur i undervisningen, men mer en gangbro der man viser til innsikt og bruksområde til å veilede elevene. Dersom jeg for eksempel vet at mange av elevene mine er aktive brukere av twitter, facebook eller andre lignende sider, kan jeg bruke disse sidene som eksempel på hvordan de kan utvikle sine demokratiske kunnskaper, holdninger og ferdigheter, i tråd med det Hatlehol (2007) om at skolen blir sett på som en av de viktigste arenaene for at unge skal vokse opp til  å bli aktive samfunnsborgere (s.131).

Origo derimot er et nettsamfunn jeg kunne ha knyttet dirkete opp mot undervisning, der klassen kan opprette sin egen sone, og der jeg som lærere administrerer og har oversikten. Her har vi muligheten for at innholdet i sonen skal være lukket, delvis lukket eller offentlig. Den største fordelene med å ta i bruk nettsamfunn er muligheten elevene har til å komme med ytringer, samtidig som de må forholde seg til andre ytringer. ”Det å måtte forholde seg til andres ytringer vil kunne bidra til å integrere forskjeller” (Hatlehol 2007, s. 141). Man må være obs på organisasjonsfriheten, og at man dermed  ikke kan ”tvinge” elevene til å bli deltakere av nettsamfunn.

Jeg har nå pekt på positive aspekter ved bruken av nettsamfunn, men der finnes også negative sider som er viktig å påpeke. Jeg vil vise til tidligere blogginnlegg  der jeg omtaler de etiske utfordringene. Samtidig ser jeg problemet med avhengighet og tidsbruk som et faremoment, spesielt dersom man ønsker å være aktive i flere nettsamfunn. Jeg har jo merket selv hvor mye tid jeg har brukt siste uken bare på å sette meg inn i tre nye nettsamfunn. 

__________________________________________________________________________________________

Hagen. I og Wold,T. (2009) Mediegenerasjonen - barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Samlaget

Hatlehol, B. (2007) Digitale ytringer som mulighet for medvirkning og danning I: Vettenranta, S.  (red.)  Mediedanning og mediepedagogikk (s. 124-146). Oslo: Gyldendahl Akademisk.

Etikk og medieproduksjon

Å, SÅ GØY! Dette var min første spontane reaksjon etter å ha studert emneplanen for DKL 104. Etter å ha tenkt litt flere gjennomtenkte tanker, sitter jeg igjen med forventninger om å kunne skape meg gode verktøy innenfor medieproduksjon, og kunne videreformidle dette til elevene med det håpet om at de starter med samme spontane reaksjon som meg selv. Jeg ser også klart utfordringene nå når jeg skal tre inn i fremmed farvann der vi skal lage radio, video og nettaviser, og dermed bevege meg lenger inn i den digitale verden enn jeg noen gang har vært. Den største utfordringen ligger i at jeg ikke bare skal klare å beherske de instrumentelle sidene, men samtidig hele tiden ha elevens læring og utvikling i fokus, og ikke minst ha et ansvar for å veilede elevene til å bli etiske og ansvarsfulle mediebrukere. I artikkelen Mot mediedysleksiens tidsalder? skriver Soilikki Vettenranta  om faren ved moralsk likegyldighet når man kommuniserer med andre via dataskjermen, og om at møtet kan bli overfladisk. Det empatiske spranget bli for stort (s. 14).  Her vil jeg trekke frem et eksempel fra en artikkel i Aftenposten av Laumann og Tennøe (2011), som handler om en ti år gammel jente som ble gjort til nasjonalt mobbeoffer på grunn av en video hun hadde publisert på YouTube. I kommentarfeltet til denne videoen kunne man blant mange hetsende kommentarer lese dette: 

”Jeg ønsker henne livmorskreft, noe som effektivt vil forhindre at hun sprer defekte idiotgener videre senere i livet.”

Jeg stiller meg da følgende spørsmål: Hvordan kan jeg hindre at noen av mine elever ender opp med en så distansert holdning overfor et medmenneske? Det er vanskelig å gi et konkret svar i skrivende stund, men Vettenranta påpeker at en del av mediekompetansen som elevene skal tilegne seg i grunnskolen, er at de skal ha innsikt i maktspill i samfunnet der de har en rolle, samt forståelsen av det ansvaret de har som mediebrukere. For å ha muligheten til å lære  om empati og ansvar trenger elevene tid til å reflektere over de valgene de tar i veien på å skape sin egen identitet (s.18-19). Min rolle vil være å veilede elevene til å bli dannede mediebrukere. ”En dannet mediebruker i dagens samfunn kan motstå press fra omgivelsene ved integritet og bevissthet om seg selv. Hun mestrer ulike kontekster, men tilpasser seg ikke ukritisk og lydig de skiftende krav.” (Vettenranta 2007: 20).   

Målet mitt vil da være å ha dette i fokus når vi arbeider med for eksempel radio, video og nettaviser, og skape et læringsmiljø der elevene både er kritiske og empatiske i sine produksjoner.

 ________________________________________________________________

Laumann, K,. & Tennøe, T (2011, 4. januar) Barnebloggere er fritt vilt. Aftenposten. Hentet fra: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3969945.ece 

Vettenranta, S.  (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder? I: Vettenranta, S.  (red.)  Mediedanning og mediepedagogikk (s. 13-31). Oslo: Gyldendahl Akademisk.