Vurdering

Vurdering er vanskelig. Det er vel noe som vi alle er enige i, og slik skal det være! Den dagen vi tar lett på denne oppgaven, mener jeg at vi ikke gjør jobben vår. I dette blogginnlegget får du lese mer om vurdering og elevmedvirkning, samt min kommentar.

Akademisk skriving

Dette med akademisk skriving er ikke alltid like enkelt. Hva er allmenn kunnskap, og hva må man referere til? Et eksempel kan være dette: Jeg kan mye om lese- og skriveopplæring, og kan skrive mye faglig om det uavhengig av kilder. Må jeg da lete etter kilder som kan knyttes opp mot det jeg vet, eller kan jeg skrive det uten å henvise til kilder, fordi jeg vet det? En av mine medstudenter har tatt opp dette som problemstilling i et blogginnlegg. Her finner du innlegget, samt min kommentar.

Digital lyd i leseopplæringen

En av mine medstudenter har vinklet arbeidet med digital lyd opp mot leseopplæringen, med fokus på elever som kvier seg for å lese høyt i klassen. Jeg har selv reflektert over samme tema, men med annet fokus. Dette har jeg kommentert i blogginnlegget som du kan lese her.

Publisering av bilder

Dersom jeg ønsker å publisere et klassebilde for eksempel på skolens hjemmeside, er der visse forhåndsregler jeg må ta hensyn til, i forhold til det norske lovverket. For det første må jeg kontakte fotografen og be om tillatelse til å publisere bildene offentlig. 


43a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende (Url 1).


Man skal alltid være veldig forsiktig med å publisere bilder av barn på internett, for man må huske på at selv om de gir sitt samtykke, vet de ikke alltid konsekvensene av at bilder blir publisert og søkbare for alle. Derfor er det laget en lov om at også foresatte til barn under 15 år må samtykke (Url 2). Samtidig vil det være min oppgave å sørge for at både barna og de foresatte blir godt informert om hva de gir sitt samtykke til (Url 3).

En skole som for eksempel offentliggjør klassebilder på sine hjemmesider, kan bare gjøre dette dersom det finnes et uttrykkelig samtykke er innhentet fra alle de avbildede, og fra deres foresatte dersom elevene er under 15 år (Url 4).

Hva om jeg så ønsker å fotografere og publisere bilder av elevene mine i læringsarbeidet, eller når de er ute på tur? Der finner man litt andre regler. Dette blir omtalt som situasjonsbilder av datatilsynet. Her trenger man ikke samtykke, fordi det er situasjonen eller aktiviteten som er formålet, og ikke personen på bildet. Derimot må man ta hensyn til at dette er harmløse bilder for de som er avbildet. Her må man bruke sunn fornuft! Det er i orden å publisere bilder fra juleforestillingen eller skogsturen, men det kan derimot virke krenkende for den avbildede dersom de for eksempel er i fjæra og bader (ibid).

Du kan lese litt mer om opphavsrett og personvern i dette blogginnlegget, som også inneholder en kommentar fra meg. Blogginnlegget er ikke primært rettet mot fotografi, men tar også for seg lover i forhold til film og lyd. 


____________________________________________________________
Url1: Lovdata (2009, 28. desember). LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Hentet 25. november 2011 fra http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#43

Url 2: Datatilsynet (s.a). Samtykke frå mindreårige. Hentet 25. november 2011 fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____892.aspx

URL 3: Datatilsynet (2205, 10. februar). Samtykke. Hentet 25. november 2011 fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____876.aspx

Url 4: Datatilsynet (2008, 4. mars) Bilder på nett. Hentet 25. november 2011 fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

"Dataansvarlig"

Gjennom dette studiet har jeg fått muligheten til å få innsikt i hvordan hverdagen til "dataansvarlige" i realiteten fungerer. Jeg tror at frustrasjon er synonymt med "dataansvarlig", noe som kommer til uttrykk i dette blogginnlegget som jeg har kommentert.

Forum i LMS

Jeg la ut dette spørsmålet i forumet i fronter:

"Hvilke kriterier legger dere i å være en god veileder i en undervisningssituasjon der elevene skal være kunnskapsprodusenter"

Dette var ment som et forsøk etter at jeg leste et blogginnlegg av en medstudent, der han skriver om aktivitet i forum og faglige diskusjoner i LMS. Blogginnlegget og kommentaren kan du lese her.

Skoleutvikling

Erstad 2011:58

Ut i fra denne modellen kan vi se hva som er ønskelig for at skolen skal kunne utvikle seg i forhold til Kunnskapsløftet legger opp til. Digital kompetanse blir sett på som viktig forutsetning i utviklingen for å nå disse målene. Man ønsker en skole som både er utviklingsorientert og systematisk.

I Erstad (2011) blir skoleledelsen trukket frem som helt vesentlig. Dersom både ledelsen og lærere stiller seg motvillige til å endre skolen, vil utvikling ikke skje.
En slik skole vil også rette seg mot å være usystematisk. Samtidig er det viktig at en utviklingsorientert ledelse har klare mål og gode strategier. Dersom disse kriteriene ikke ligger til grunn, er det fare for at målene blir for ambisiøse, og dermed vil utviklingen få et preg av å være usystematisk, fordi lærerne som skal utføre dette i praksis ikke er godt nok forberedt på de nye endringene. Dersom vi snur på det og har en ledelse som møter endring med motstand, kan vi få frustrerte lærere som føler at de sitter inne med mye de vil formidle, uten å få spillerom.

For å kunne nå målene, anser jeg kommunikasjon mellom lærere og ledelse som et nøkkelord, og helt avgjørende for å både være utviklingsorientert og systematisk i praksis. Samtidig ser jeg faren med å henge seg for mye opp i denne modellen. Dersom det hele tiden blir et evig jag om å skulle være utviklingsorientert og systematiske, kan man risikere at strategier som allerede fungerer veldig godt blir overkjørt. Never change a winning team er et kjent uttrykk som kan passe inn i denne sammenhengen. Ut i fra dette tenker jeg at det kan være verdt å ta vare på noe av det den tradisjonstro skolen står for, til tross for at den tradisjonstro skolen i denne modellen anses for å være motvillige for endring. Det systematiske står derimot veldig sterkt innen for denne tenkingen Erstad 2011: 59).

Til slutt vil jeg nevne at tid kan være et tankekors i forhold til utvikling. I Erstad (2010) blir min tidligere arbeidsplass beskrevet som en skole som har utviklet strategier for produksjon av egne læringsressurser. Dette syntes jeg så klart var veldig stas, og jeg sendte en sms til en av mine tidligere kollega som har vært med på å utvikle de strategiene som videre blir beskrevet. Til svar fikk jeg: Joda, strategiane har vi, men tida… ?

Samskriving

I forbindelse med en mappeoppgave skrev vi om samskriving, og i leksjonen om tekst var dette et sentralt tema. En av mine medstudenter har skrevet om dette i et blogginnlegg. Hun skriver om samskriving og det sosiokulturelle synet på læring. Blogginnlegget og min kommentar til det, finner du her

Tid og digitalt kompetente skoler

Jeg har så vidt nevn dette med problematikken rundt tid i en av mappeoppgavene, og leste i et blogginnlegg at tid har blitt brukt som et av flere argument for at skolen ikke har blitt en digital kompetent skole, til tross for at utstyr og digitalt kompetente lærere er på plass. Blogginnlegget og kommentar finner du her

Tilgi meg, for jeg har syndet

Jeg har gjort som Per og gått utenom bøygen. Å arbeide med regneark har vært min største svakhet innen for IKT. Å sette seg inn i dette nå, er et av elementene som bekrefter at dette var det rette studiet for meg når jeg i utgangspunktet hadde et ønske om å være den læreren som har tatt ansvar for være kompetent i forhold til den femte grunnleggende ferdigheten. Da jeg ikke hadde kunnskap om å bruke regneark, så jeg heller ikke mulighetene. Jeg har ikke undervist i matematikk, og knyttet bruken av regneark opp mot dette faget. Etter å ha jobbet med leksjonene har jeg sett at regneark absolutt kan knyttes opp mot både samfunnsfag, engelsk og musikk, som jeg anser som mine fag. Jeg jobber ikke som lærer nå, men har undervist tidligere i flere fag, og det er i disse fagene jeg har best kompetanse, har undervist mest i, og ønsker å jobbe med når jeg skal ut og undervise igjen. Vi har arbeidet med tidslinjer spesielt i samfunnsfag og musikk, og jeg sitter her og skriver som en angrende synder fordi vi ikke har jobbet med dette ved bruk av regneark. Samtidig ser jeg andre muligheter. I musikkfaget kan man bruke regneark til å lage lister og sortere innholdet. Et eksempel kan være at elevene skal skrive en oppgave om en artist. Da vil det være naturlig å skrive discogafien. Dette kan man gjøre ved å bruke regneark, og bestemme at låtene skal sorteres etter årstall. Dette er en mulighet man ikke har ved å bruke tabeller i skriveprogram, og dermed er regneark mer fleksible. Slike lister kan man også bruke i engelskfaget. I samfunnsfag kan man for eksempel hente inn data som skal presenteres digitalt ved bruk av diagram. Jeg begynner nå å se mulighetene, og etter hvert som jeg tar i bruk regneark som en del av undervisningen, vil jeg nok se flere bruksområder.

I denne bloggen som jeg har kommentert, vil du finne flere gode bruksområder.

Forhandlingsbarnet

Dette er et blogginnlegg skrevet av et forhandlingsbarn, og omhandler begrepet forhandlingsbarn som "uttrykk for et moderne syn på barn innenfor familien, der barn på demokratisk vis blir hørt på og tatt hensyn til. Synet på barn som selvstendige individer gjenspeiles i FNs barnekonvensjon, der barns rett til medvirkning og deltakelse er blant hovedprinsippene." (Stor.mld.nr.39:2001-2002).

Kommentar og blogginnlegg finner du her

Ja takk, begge deler

Bruken av LMS, såkalte læringsplattformer, er har kommet mer og mer inn i skolen etter den nye læreplanen i 2006. Senter for IKT i utdanningen definerer LMS i temaheftet LMS - Hva og hvordan :

Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.

Ved å bruke LMS i skolen får elevene et verktøy for å organisere arbeidet sitt og hvordan de skal organisere den digitale verden. 

Resultatene fra ITU Monitor 2009 viser en tydelig sammenheng mellom elevenes digitale kompetanse og rammefaktorer for skolen satsning på pedagogisk bruk av IKT. De rammefaktorene vi vil trekke fram i rapporten er: Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser
til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag,
bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere (s.14)

Samtidig understreker Senter for IKT i utdanningen at bruken av LMS er veien inn til digital komptanse, men at digital kompetanse utgjør mye mer enn å bruke LMS. Bruken av LMS kan sees på som en innfallsport til den digitale verden, mens bruken av PLE (Personlig læringsmiljø) har blitt utformet for å skape et personlig livslangt læringsmiljø.

Spørsmålet er om LMS bør ut av skolen og erstattes med PLE. Som for eksempel  google docs og bloggskriving, er PLE et porteføljesystem for lagring, samtidig som man har mulighet til å dele innhold etter ønske og behov (virtual canuch).  Fordelene med PLE fremfor LMS er at man kan skape seg sin egen identitet og gjøre arbeidet personlig. Det skapes en læringssituasjon der man integrerer både skole og fritid.

På den andre siden skaper ikke PLE de trygge rammene som LMS gjør, ved at det er et lukket system. Skolen har et spesielt ansvar for å ivareta elevenes personvern, og man vil enklere kunne ivareta disse kravene ved bruk av LMS kontra PLE. Jeg må presisere at det heller ikke i denne sammenheng er problemfritt (iktsenteret). Samtidig er LMS praktisk med tanke på innlevering av digitale tekster. Det blir mer oversiktlig for lærere, og dermed kan man raskere opprette kontakt mellom lærer og elev.

Konklusjonen min ble gitt allerede i overskriften; ja takk, begge deler. I startfasen for å bli introdusert i den digitale verden ser jeg på bruken av LMS som en god metode, samtidig som bruken av LMS kan være det trygge rommet for læring. Videre bør man ikke begrense mulighetene som finnes, og man bør ha et vidt spenn av verktøy i verktøykassen i løpet av livet.  Livslang læring bør være et overordnet mål i skolen. 

____________________________________________________________________________________

Anderson, T (2006, 9 januar) PLE´s versus LMS: Are PLEs ready for Prime time? (Blogginnlegg).

Hentet fra http://terrya.edublogs.org/2006/01/09/ples-versus-lms-are-ples-ready-for-prime-time/ 16.11.2011

IKT-senteret:

 http://iktsenteret.no/hvordan-sikre-elevenes-personvern-i-laeringsplattformen-nar-foresatte-har-innsyn Hentet 16.11.2011

ITU- monitor 2009: www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Hentet 16.11.2011

Senter for IKT i utdanningen: http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=675 

LMS - Hva og hvordan. Hentet 16.11.2011

Gratis eller ikke?

Aller først har jeg bare lyst til å vise dette, rett og slett for å vise hva jeg kan av bilderedigering.

Jeg sitter nå i skrivende stund og klimprer på Mac-en min. Å venne seg til å bruke Mac i forhold til Pc, som jeg brukte tidligere, var en kronglete og til tider frustrerende vei. Etter hvert har jeg funnet fordeler med Mac, og trodde det var Mac som kom til å bli fremtiden for meg. I privat sammenheng, kommer jeg nok alltid til å ville bruke Mac, men erfaringer jeg har gjort meg i det siste tyder på at jeg kommer til å gå til innkjøp av PC når jeg skal ut i arbeidslivet. Dette rett og slett fordi Mac-en i det siste har vist seg har hatt sine begrensninger i forhold til det jeg har drevet med her i DKL-studiet. 

I hovedsak refererer jeg her til mappeoppgaven der jeg skulle lage et lydopptak, fotografere og redigere bilder, og skrive en tekst om lyd som pedagogisk tekst i digital portefølje. I forhold til lyd, har vi arbeidet med gratisprogrammet Audacity, som skapte store problemer for meg. Uansett hva jeg gjorde, fikk jeg ikke til, og brukerhåndboken var ikke mye til hjelp. Etter mye frustrasjon fikk jeg lånt meg en PC, og da var jobben unnagjort på et blunk. Mac har et suverent innspillingsprogram, men med tanke på at gratisprinsippet skulle ligge til grunn i oppgaven min, var det ikke aktuelt å bruke dette programmet. 

Nå har jeg kommet frem til det som skapte diskusjon mellom meg og samboeren min, som arbeider med markedsføring og grafisk design. Jeg har tidligere brukt Photoshop til privatbruk, mens han bruker Photoshop i jobbsammenheng. Da jeg skulle redigere bilder, føltes det ut som om at noen hadde kappet av meg beina når jeg skulle ut og løpe. Jeg fikk på ingen måte vist hva jeg kan av bilderedigering, og alle de kreative ideene mine gikk i vasken. Før jeg lærte meg Photoshop, brukte jeg gratisprogrammet Gimp. Jeg tenkte at jeg skulle bruke Gimp i mappeoppgaven, men da jeg skulle bruke det igjen var det en så stor jobb å lære alt jeg hadde glemt at jeg lot være. Diskusjonen gikk på dette med bruken av gratisprogram. I prinsippet er dette et veldig greit utgangspunkt, men samboeren min hadde et godt poeng: For de elevene som vil arbeide videre med dette senere i livet, er dette meningsløst. Når de starter på studier eller i jobb vil ikke disse gratisprogrammene ha noen verdi. Fordi disse aldri brukes på noen arbeidsplasser hvor det er behov for bildebehandling eller lydredigering. I skolen fokuseres det på pris på programvare, men i arbeidslivet fokuseres det på effektivitet og brukervennlighet.

Man må ta tak i elevenes interesser og fremtidsplaner, og bruke dette i undervisningen. Jeg ser absolutt fremdeles fordelen med mange gratisprogrammer, da mange program er veldig dyre. Samtidig finnes mange av disse programmene i mindre versjoner der man får lære det grunnleggende, og det er også egne studentlisenser på disse programmene. Kanskje man heller bør satse på det fremfor å lære elevene program som de mest sannsynlig ikke kan bruke videre i livet, foruten om til privat bruk.

Det blir som om en gitarspillende elev, som ønsker å studere gitar videre, blir tilbudt blokkfløyte fordi dette er billigere i innkjøp.