Ja takk, begge deler

Bruken av LMS, såkalte læringsplattformer, er har kommet mer og mer inn i skolen etter den nye læreplanen i 2006. Senter for IKT i utdanningen definerer LMS i temaheftet LMS - Hva og hvordan :

Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.

Ved å bruke LMS i skolen får elevene et verktøy for å organisere arbeidet sitt og hvordan de skal organisere den digitale verden. 

Resultatene fra ITU Monitor 2009 viser en tydelig sammenheng mellom elevenes digitale kompetanse og rammefaktorer for skolen satsning på pedagogisk bruk av IKT. De rammefaktorene vi vil trekke fram i rapporten er: Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser
til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag,
bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere (s.14)

Samtidig understreker Senter for IKT i utdanningen at bruken av LMS er veien inn til digital komptanse, men at digital kompetanse utgjør mye mer enn å bruke LMS. Bruken av LMS kan sees på som en innfallsport til den digitale verden, mens bruken av PLE (Personlig læringsmiljø) har blitt utformet for å skape et personlig livslangt læringsmiljø.

Spørsmålet er om LMS bør ut av skolen og erstattes med PLE. Som for eksempel  google docs og bloggskriving, er PLE et porteføljesystem for lagring, samtidig som man har mulighet til å dele innhold etter ønske og behov (virtual canuch).  Fordelene med PLE fremfor LMS er at man kan skape seg sin egen identitet og gjøre arbeidet personlig. Det skapes en læringssituasjon der man integrerer både skole og fritid.

På den andre siden skaper ikke PLE de trygge rammene som LMS gjør, ved at det er et lukket system. Skolen har et spesielt ansvar for å ivareta elevenes personvern, og man vil enklere kunne ivareta disse kravene ved bruk av LMS kontra PLE. Jeg må presisere at det heller ikke i denne sammenheng er problemfritt (iktsenteret). Samtidig er LMS praktisk med tanke på innlevering av digitale tekster. Det blir mer oversiktlig for lærere, og dermed kan man raskere opprette kontakt mellom lærer og elev.

Konklusjonen min ble gitt allerede i overskriften; ja takk, begge deler. I startfasen for å bli introdusert i den digitale verden ser jeg på bruken av LMS som en god metode, samtidig som bruken av LMS kan være det trygge rommet for læring. Videre bør man ikke begrense mulighetene som finnes, og man bør ha et vidt spenn av verktøy i verktøykassen i løpet av livet.  Livslang læring bør være et overordnet mål i skolen. 

____________________________________________________________________________________

Anderson, T (2006, 9 januar) PLE´s versus LMS: Are PLEs ready for Prime time? (Blogginnlegg).

Hentet fra http://terrya.edublogs.org/2006/01/09/ples-versus-lms-are-ples-ready-for-prime-time/ 16.11.2011

IKT-senteret:

 http://iktsenteret.no/hvordan-sikre-elevenes-personvern-i-laeringsplattformen-nar-foresatte-har-innsyn Hentet 16.11.2011

ITU- monitor 2009: www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Hentet 16.11.2011

Senter for IKT i utdanningen: http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=675 

LMS - Hva og hvordan. Hentet 16.11.2011