 |
| Erstad 2011:58 |
Ut i fra denne modellen kan vi se hva som er ønskelig for at skolen skal kunne utvikle seg i forhold til Kunnskapsløftet legger opp til. Digital kompetanse blir sett på som viktig forutsetning i utviklingen for å nå disse målene. Man ønsker en skole som både er utviklingsorientert og systematisk.
I Erstad (2011) blir skoleledelsen trukket frem som helt vesentlig. Dersom både ledelsen og lærere stiller seg motvillige til å endre skolen, vil utvikling ikke skje.
En slik skole vil også rette seg mot å være usystematisk. Samtidig er det viktig at en utviklingsorientert ledelse har klare mål og gode strategier. Dersom disse kriteriene ikke ligger til grunn, er det fare for at målene blir for ambisiøse, og dermed vil utviklingen få et preg av å være usystematisk, fordi lærerne som skal utføre dette i praksis ikke er godt nok forberedt på de nye endringene. Dersom vi snur på det og har en ledelse som møter endring med motstand, kan vi få frustrerte lærere som føler at de sitter inne med mye de vil formidle, uten å få spillerom.
For å kunne nå målene, anser jeg kommunikasjon mellom lærere og ledelse som et nøkkelord, og helt avgjørende for å både være utviklingsorientert og systematisk i praksis. Samtidig ser jeg faren med å henge seg for mye opp i denne modellen. Dersom det hele tiden blir et evig jag om å skulle være utviklingsorientert og systematiske, kan man risikere at strategier som allerede fungerer veldig godt blir overkjørt. Never change a winning team er et kjent uttrykk som kan passe inn i denne sammenhengen. Ut i fra dette tenker jeg at det kan være verdt å ta vare på noe av det den tradisjonstro skolen står for, til tross for at den tradisjonstro skolen i denne modellen anses for å være motvillige for endring. Det systematiske står derimot veldig sterkt innen for denne tenkingen Erstad 2011: 59).
Til slutt vil jeg nevne at tid kan være et tankekors i forhold til utvikling. I Erstad (2010) blir min tidligere arbeidsplass beskrevet som en skole som har utviklet strategier for produksjon av egne læringsressurser. Dette syntes jeg så klart var veldig stas, og jeg sendte en sms til en av mine tidligere kollega som har vært med på å utvikle de strategiene som videre blir beskrevet. Til svar fikk jeg: Joda, strategiane har vi, men tida… ?
Hei,
SvarSlettDen siste setninga i innlegget ditt om tida synest eg er den viktigaste faktoren for å få til noko som helst i skulen og elles. Eg har satt meg inn i Knoster, Villa og Thousand sin modell om utvikling i ein organisasjon og det einaste som blir nemnt om tid er å lage tid, å prioritere.
Min mangel på erfaring i skule kan kanskje kompenserast med min erfaring i andre organisasjonar og miljø. Utan tid blir ingenting gjort. Ein arbeidsdag er planlagt i førevegen med oppgåver som må gjerast, pustepausene blir som regel brukte til å ordne opp i feil for å kunne jobbe vidare. Kor blir det då av tida til å prøve ut noko anna, og å planlegge noko ein aldri har gjort før? Kva skjer då med dei faste oppgåvene som må gjerast for å få hjula til å gå rundt? Meir arbeidskraft er ein moglegheit, men det går dårleg om kommuna ikkje råd.
I min heimkommune veit eg at det ikkje blir sett av nok midlar til skulane. Kommuna har til dømes nett gått ut i avisa og gjort det klart at ein av skulane skal definitivt leggast ned dei neste åra.
DKL set fokus på kor mykje betre skulane kan bli med IKT betre integrert i skulekvardagen, men eg har ikkje lest så mykje om korleis vi kan få meir tid til å prioritere IKT.
De to siste avnittene dine gikk rett hjem hos meg. Mangel på tid til kommunikasjon har spesielt for meg de to siste årene vært alfa og omega på jobben min.
SvarSlettJobber på en helt ny skole der vi er digitalt utrustet til den store gullmedaljen så det er ikke noe problem.
De to siste årene har jeg derimot opplevd at en hele tiden må jage etter å være digital utviklingsorientert og en forgangsskole. Foreløpig mangler skolen min en god nok strategi for hvordan vi implemtere all denne digitale ressursen. Vi som pedagoger mangler tiden til å jobbe for å få det til.
Ikke misforså meg. Det er kjempegøy å jobbe på en slik skole der vi ikke trenger å kjempe om ressursene. Likevel er tiden til samarbeid og kommuniskasjon for å få tatt i bruk alle disse ressursene den aller største utfordringen.Uten tid eller kommunikasjon blir endringen vanskelig.