I flere år har jeg vært aktiv bruker av ulike nettsamfunn, og i løpet av den siste uken har jeg blitt medlem av Twitter, Origo og d&b, med det formål at jeg skal diskutere fordeler og ulemper ved bruk av slike sosiale medier. I nettsamfunn har de unge har en arena der de kan utvikle sin egen identitet, ha kontakt med venner, samt ha muligheten til å bli kjent med nye mennesker. Fordelen med twitter er at man kan søke seg frem til personer eller grupper med samme interesse, og i følge Hagen og Wold (2009), oppgir flere at det er enklere å treffe folk med samme interesse på Internett (s.80). Samtidig trekker Hagen og Wold (2009) frem at man kontrollerer hva slags bilde andre får av en. Om jeg skal se på meg selv i forhold til hvordan jeg har brukt disse tre nettsamfunnene, velger jeg at privatpersonen Margit kommer til syne i Twitter, i Origo ønsker jeg å vise mitt engasjement i forhold til lokalmiljøet mitt, og i det faglige nettsamfunnet d&b er det pedagogen Margit som kommer til syne.
Å flette bruken av sosiale medier i undervisningen kan være med på å bygge bro mellom skolekulturen og fritidskulturen. Man trenger nødvendigvis ikke å bygge firefeltsvei over denne broen og direkte bruke elevenes fritidskultur i undervisningen, men mer en gangbro der man viser til innsikt og bruksområde til å veilede elevene. Dersom jeg for eksempel vet at mange av elevene mine er aktive brukere av twitter, facebook eller andre lignende sider, kan jeg bruke disse sidene som eksempel på hvordan de kan utvikle sine demokratiske kunnskaper, holdninger og ferdigheter, i tråd med det Hatlehol (2007) om at skolen blir sett på som en av de viktigste arenaene for at unge skal vokse opp til å bli aktive samfunnsborgere (s.131).
Origo derimot er et nettsamfunn jeg kunne ha knyttet dirkete opp mot undervisning, der klassen kan opprette sin egen sone, og der jeg som lærere administrerer og har oversikten. Her har vi muligheten for at innholdet i sonen skal være lukket, delvis lukket eller offentlig. Den største fordelene med å ta i bruk nettsamfunn er muligheten elevene har til å komme med ytringer, samtidig som de må forholde seg til andre ytringer. ”Det å måtte forholde seg til andres ytringer vil kunne bidra til å integrere forskjeller” (Hatlehol 2007, s. 141). Man må være obs på organisasjonsfriheten, og at man dermed ikke kan ”tvinge” elevene til å bli deltakere av nettsamfunn.
Jeg har nå pekt på positive aspekter ved bruken av nettsamfunn, men der finnes også negative sider som er viktig å påpeke. Jeg vil vise til tidligere blogginnlegg der jeg omtaler de etiske utfordringene. Samtidig ser jeg problemet med avhengighet og tidsbruk som et faremoment, spesielt dersom man ønsker å være aktive i flere nettsamfunn. Jeg har jo merket selv hvor mye tid jeg har brukt siste uken bare på å sette meg inn i tre nye nettsamfunn.
__________________________________________________________________________________________
Hagen. I og Wold,T. (2009) Mediegenerasjonen - barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Samlaget
Hatlehol, B. (2007) Digitale ytringer som mulighet for medvirkning og danning I: Vettenranta, S. (red.) Mediedanning og mediepedagogikk (s. 124-146). Oslo: Gyldendahl Akademisk.
Du belyser noe essensielt når du beskriver hvilke rolle du har i forhold til de ulike sosiale mediene. Du er en bevisst "prosument" som skiller hvilke bruksområdene og nytteverdien sosiale medier har for deg profesjonelt og privat. Dette er også noe av utfordringen vi står ovenfor i skolen, hvordan trekke inn den digitale kompetansen elever får på fritiden inn i skolen som gir mening og faglig utbytte og ikke bare underholdningsaspektet? Det er dette Krumsvik (2008) kaller "Rituell bruk" og "faglig IKT bruk" i boka til Otnes (2009. Sosiale medier bør brukes i skolen da det er en ulik mulighet, som du selv påpeker, til å dele, samarbeide og få tilbakemeldinger som kan videreutvikles og endres i takt med ny kompetanse. Linken du henviser til om kildekritikk og etikk satte ord på mye av problematikken vi i dag ser ved bruk av sosiale medier og kildebruk. Jeg opplever at det er så overveldende for mange elever alt de har tilgang til, at de tar det første og beste treffet som dukker opp når de søker. Dette underbygges av universitetsbibliotekar Birgitte Kleivset som viser til at det ikke er nok å kunne lese og skrive, man må også kunne finne, vurdere og bruke informasjon (Fra leksjon om informasjonskomptaanse). I tillegg til all informasjonen de har tilgang til, får ungdom i dag også et annet forhold til sosiale relasjoner. Ved at mye av kontakten foregår via en skjerm, blir distansen større og dermed terskelen mindre for å tillate seg å ytre seg på andre måter enn ansikt til ansikt. Så veldig enig i det du skriver, at vi må veilede og undervise slik at våre elever både blir kritiske og empatiske når de skal forholde seg til informasjon og sosiale medier på nett.
SvarSlett