Nett og papir

Det er kveld, toåringen har lagt seg, jeg lager meg en kopp kaffe, krøller meg under pleddet, leter frem dagens avis, og i ro og stillhet leser jeg gjennom nyheter som allerede har rukket å bli gamle. Forskjellen er at denne gangen leser jeg faktisk hele artikkelen og reflekterer i mye større grad over det jeg har lest. Jeg er nyhetsfanatiker, og er innom ulike nettaviser flere ganger om dagen for å sjekke om det har kommet noen nye oppdateringer. Fordelen er at her kommer nyhetene fortløpende, samtidig som man ofte også har muligheten til å se videoklipp av hendelser. Jeg leser raskt gjennom artiklene, og klikker frem og tilbake på linker som omhandler samme sak. Det er krevende å lese på denne måten, men jeg får dekket mitt informasjonsbehov i større grad enn å bare lese papirutgaven. Samtidig hender det ofte at jeg roter meg bort i lesing som jeg egentlig ikke har verken interesse for eller nytte av. For en stund siden satt jeg og så på en video der man kunne lære ulike måter å knytte et skjerf på. Totalt uinteressant og meningsløst etter min mening, men allikevel var dette plutselig brukte tiden min på. Dette var på fritiden min, så jeg sløste bare med min egen tid, men jeg har også erfart at elever også gjør dette uten å tenke over at de har helt mistet fokuset på hva de egentlig søkte etter. Dette er en utfordring som jeg antar berører mange av oss, og hva vi gjør på fritiden er så klart vår egen sak, men både i skolesammenheng og jobbsammenheng er det viktig at vi er strukturerte nok til å sile ut hva som er relevant informasjon i forhold til det vi arbeider med.

NB: Klasseledelse

Jeg har bitt meg merke i at god klasseledelse, god struktur og god organisering kommer opp som stikkord hver gang det er snakk om implementeringen av IKT som en del av skolehverdagen.  Derimot er det lite snakk om at lærere må være flinke til å lage wikier, være dyktige fotografer, racere på bilderedigering, kunne lage animasjonsfilmer og podcaster for å kunne få til disse tingene. Jeg vil si at vi som går DKL er privilegerte som får eksperimentere og leke oss med forskjellige verktøy, men for mange vil mye av det vi driver med her i studiet være tidkrevende å sette seg inn i på fritiden. Det handler også om interesse. For litt siden kom jeg i kontakt med Marianne Hagelia, rådgiver i Østfold fylkeskommune på opplæringsavdelingen. I en epost jeg mottok fra henne, kom nok en gang god klasseledelse frem i lyset. Som et eksempel skrev hun om bloggskriving. Det er elevene som skal lage bloggen, ikke læreren. Lærerens oppgave er derimot å hjelpe podene til å skrive blogginnlegg, for akademikere kan tekst, sjanger og er gode på informasjonskompetanse. Mange elever er gode på teknikk og kan lære dette til hverandre. Dette var noe jeg selv erfarte da jeg halvveis i utdanningen startet å jobbe som lærervikar på en skole der IKT i høy grad er implementert i hverdagen. Mine datakunnskaper var ikke mye å skryte av, men jeg tok et langt åndedrag og kastet meg i det. Elevene kunne hjelpe hverandre der jeg ikke hadde tilstrekkelig kompetanse og jeg veiledet elevene der jeg hadde min styrke. Dette førte til en hverdag der vi lærte av hverandre, og sammen skapte vi gode læringssituasjoner der IKT ga merverdi i forhold til læringsutbyttet til elevene. Samtidig lærte jeg at jeg ikke trengte å tre inn i klasserommet som et vandrende allvitende leksikon der jeg skulle være formidler av kunnskap.

Avissjangrer

Ofte er det vanskelig å skille mellom de ulike avissjangrene, men alle blir definert under sjangeren sakprosa som viser til fakta. Dermed er opplysningene som oftest historisk verifiserbare og kan etterprøves (Schwebs & Østebye, 2007, s.109). Jeg vil med dette blogginnlegget vise til to av avissjangrene, nyhetsartikkelen og featurereportasjen, ved å beskrive artikler fra henholdsvis VG og Aftenposten.

Nyhetsartikkel

Nyhetsartikkelen blir beskrevet som en hard nyhet, som karakteriseres av  å omhandle presise fakta, aktuelle hendelser som krig og økonomiske og sosiale spørsmål (Schwebs & Østebye, 2007, s. 112). I dagens nettutgave av VG, kan man lese overskriften Nye kraftige angrep i syriske Homs. Denne nyhetsartikkelen er utformet ut i fra skrivemodellen om den omvendte pyramiden (ibid).

  

 

De viktigste fakta blir presentert i ingressen når vi får vite at dette er det kraftigste angrepet på flere dager. Når vi leser ordet ”ny” får vi en bekreftelse på at dette er noe som ikke har vært kjent for allmennheten tidligere. I neste avsnitt får vi vite hvor i byen dette skjer. I tredje avsnitt benytter journalisten seg av personifisering for å formidle saken, og lar tilstedeværende personer gi utrykk for situasjonen. Einar Østegaard (1967) mener at slik personifisering er med på å øke nyhetsverdien. Dette er en kort artikkel som bare inneholder fakta (Schwebs & Østebye, 2007, s.114). Til tross for at artikkelen inneholder fakta, og at journalisten skal være objektiv, synes jeg den får et snev av subjektivitet når han bruker intervjuobjektets ytring i tredje avsnitt om at situasjonen er tragisk.

Artikkelen i sin helhet kan du lese her.

Featureartikkel

 

På Aftenposten sine nettsider kan man lese om problematikken rundt ammepress og fødselsdepresjon. Dette er ingen oppsiktsvekkende nyhet som ikke har vært kjent for allmennheten før, men blir betraktet som en myk nyhet, og har utgangspunkt i en hendelse som ofte berører nybakte mødre. En myk nyhet er i følge Schwebs & Østebye vanskelig å definere, men blir gjerne assosiert med humor følelser og menneskelig interesse, det rare, bisarre og uvanlige (s. 112). Denne artikkelen om ammepress kan kategoriseres både under følelser og menneskelig interesse, og representerer på denne måten featuresjangeren, samtidig som det er ment at artikkelen skal vekke sympati. Artikkelen er bygd opp etter skrivemodellen ”fisken” (Federl, Saakvitne & Tørdal, s.a.). 

 

I ingressen får vi kjennskap til hvordan man kan føle seg dersom man ikke får til å amme. Videre i hoveddelen og kroppen av fisken, får vi informasjon om hvorfor det er lett å føle seg mislykket. Informasjonen her er basert på intervju med personer som har følt ammepress på kroppen, undersøkelser og kildehenvisninger, igjen noe som karakteriserer featuresjangeren. Til slutt, i halen på fisken, får vi en kommentar om hvordan man kan forhindre ammepress. Journalistens tilstedeværelse kommer frem gjennom spørsmål til intervjuobjekt.  

Artikkelen i sin helhet kan du lese her.

__________________________________________________________________

Federl, M., Saakvitne, J., & Tørdal, R.M. (s.a) Reportasje i aviser og blader. Hentet 14. februar 2012 fra http://ndla.no/nb/node/68998

Schwebs, T., & Østeby, H. (2007) Media i samfunnet. Oslo: Samlaget

Bildet er hentet fra Flickr.com 14. februar 2012 fra http://www.flickr.com/photos/ricksmit/15504803/ 

Kommentar til blogg

Dette med tilpasset opplæring krever at vi skal dekke svært mange områder. Jeg vil her vise til et blogginnlegg som Maritle har skrevet om hvordan hun tilpasser undervisningen for sin tredje klasse. Blogginnlegget og kommentar finner du her.

Digital kommunikasjon

I dette blogginnlegget ønsker jeg å komme med en personlig refleksjon rundt Sylfest Lomheim sin frykt for at den digitale kommunikasjonen ødelegger den naturlige kommunikasjonen mellom folk. Han mener at dersom man ikke er sammen med andre mennesker om du ikke er sammen med de fysisk, og at det skummelt dersom man bruker for mye av tiden sin på dette. Jeg er enig i påstanden om at det kan være skummelt dersom man velger å sitte fremfor skjermen og ikke omgås andre mennesker, men slik som Lomheim fremstiller det, får jeg følelsen av at han tror dette er en gjennomgående trend. Selv er jeg en aktiv mediebruker, og ser på den kontakten jeg har med andre mennesker via sosiale medier som et supplement til den fysiske kontakten, fremfor en erstatning.

Jeg prøver å forestille meg hvordan samme kontakt kunne blitt opprettholdt dersom jeg tok bort de mulighetene jeg nå benytter meg av. Mange av de jeg har kontakt med, hadde jeg nok ikke hatt kontakt med i det hele tatt. Jeg hadde nok knapt husket navnet på de som jeg tidligere har gått på skole sammen med, mens jeg nå har god kontakt med flere av dem. Jeg bor langt fra hjemstedet mitt, og den kontakten jeg har både med foreldrene og venner går i hovedsak via Facebook, Skype og webkamera, som et supplement til den fysiske kontakten. Jeg tror nok at det er slik for de fleste barn og unge også, fordi de har vokst opp i en tid der mye av fritiden går til mediebruk, og at de er bedre rustet til å balansere dette enn en middelaldrende mann som har vokst opp i en helt annen tid. Denne generasjonen blir ofte omtalt som ”Generasjon M”, og noe av det som karakteriserer barn og unge i dagens mediesamfunn er at de sjonglerer mellom flere medium samtidig, eller at de kombinerer mediebruk med andre aktiviteter (Hagen & Wold, 2009, s. 14).

Jeg er av den generasjonen som vokste opp uten alle disse mediemulighetene som man har i dag, men har etter hvert tilpasset meg de trekkene som karakteriserer ”Generasjon M”. Den beste erfaringen jeg har gjort meg er at det for eksempel er enklere å organisere aktiviteter som innebærer fysisk kommunikasjon, og man får ofte også med seg flere. ”Skal på Vega på lørdag. Noen som blir med?”

________________________________________________________________________

Hagen, I. & Wold, T. (2009). Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det Norske Samlaget.

MARAC

Da har podcast MARAC blitt en realitet. Denne podcasten er et restultat av en gruppeoppgave der alt samarbeid foregår mellom gruppemedlemmene foregår digitalt, i og med at vi bor på ulike steder i landet. Dere kan høre og abonnere på podcasten her . Podcast MARAC er produsert av Charles Lervik-Kristensen, Rannveig Vindenes og meg selv, Margit Eline Skytterholm.

Podcast

Som et arbeidskrav har vi fått i oppgave å produsere en podcast. En enkel beskrivelse av en Podcast er at det er amatørradio. Vi har lenge hatt muligheten til å lage digital radio, men tidligere har det vært vanskelig å distribuere. Med inntreden av lese/skriveweben, såkalt 2.0 web, har dette også blitt enkelt.

Vi er godt i gang med arbeidet, og før jeg satt meg inn i stoffet tenkte jeg at dette kom til å bli vanskelig. Å produsere en podcast har vist seg å ikke være vanskelig i det hele tatt, og man trenger ikke mye utstyr heller for å sette i gang med å produsere. Alt man trenger er en digital lydopptaker som kan lage mp3 filer, plass på en server som kan ”hoste” sendingen, en blogg og noe å si.  På samme måte som man kan abonnere på en blogg, kan man på grunn av RRS abonnere på podcaster.

I og med at dette er enkelt i bruk, vil jeg si at det egner seg meget godt til bruk i klasserommet. Richardsson (2009) har nevnt noen gode bruksområder i klasserommet

·      Elevene kan i samfunnsfag snakke inn historier, intervju eller rekonstruerer historiske hendelser.

·      I naturfag kan elevene spille inn prosesslogg når de arbeider med eksperimenter.

·      I musikkfaget kan elevene ukentlig spille inn konserter.

·      Alle lærere kan spille inn viktige deler av det som blir gjort i klasserommet, som så videre kan bli arkivert i klassens blogg. På denne måten kan elever som har vært borte eller bare trenger litt repetisjon lett få tak i materialet.

Her har man gode muligheter for å få en god delingskultur, og det er det lese/skriveweben handler om (s. 115).

_________________________________________________________

Richardson, W. (2009). Blogs, Wikis, Podcasts and other powerful Web tools for Classroms. California:Corwin Press.

Narresmokk og iPod

Da er det bestemt. 2-åringen skal få seg sin egen iPod touch, en iPod som fungerer omtrent slik som en iPhone, bare at det ikke går an å bruke den som telefon. Hvorfor? Jo, jeg vil ha telefonen min tilbake! Hver dag kommer hun og spør om å få låne telefonen min, og jeg har ikke lenger noen bekymringer for hva hun gjør med den. Hun har full kontroll! Hun har to mapper med sine spill og bøker, og hun vet hvilke mapper det er. Hun vet hva hun skal gjøre dersom hun "roter seg bort", slik at hun kommer seg tilbake til sine ting.

I dag er hun hjemme med feber, og hun sitter ved siden av meg mens jeg jobber og ser på youtube videoer. Der har jeg lagt en rekke filmer i favoritter, også navigerer hun ut i fra de. Når jeg prøver å hjelpe sier hun at hun "klare søl". Og det gjør hun. Hun har sittet i en halvtime og sett på forskjellige youtubefilmer.

Det er ikke noe unikt med min 2-åring, men hun ble presentert for digitale medier som 1-åring og har stor glede av det. Det finnes mange lærerike spill å laste ned som passer for 2-åringer, og det kan nå virke som om at vi er i en overgangsfase der de som ikke har digital kompetanse er en utdøende rase. Jeg anser meg selv som noen lunde kompetent, og jeg har benyttet meg av data bare de siste 7-8 årene. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvor digitalt kompetende de blir de som er født med iPod i hendene fremfor ski på beina.

Kommentar til blogg

Jeg har kommentert pedershe sitt innlegg om bruken av digitale tankekart. Jeg har delt noen av de erfaringene jeg har gjort meg samtidig som jeg spør om hvordan han kommer til å bruke digitale tankekart i fremtiden. Blogginnlegget og kommentar kan du lese her

Kommentar til blogg

Når man driver med vurdering kan man ikke bare holde seg til teorier, men man må også legge til skjønn. Dermed kan man vurdere ulikt, og i kommentaren jeg har skrevet til dklstianj, vises det at vi ikke har vurdert websiden til Horvei elektro på samme måte. Blogginnlegget og kommentaren kan du lese her.

Tilpasset opplæring eller spesialundervisning?

Hva er egentlig forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning, og hvor går grensen mellom disse? Kan det være mulig å redusere behovet for spesialundervisning ved å øke bruken av IKT-baserte verktøy?

I opplæringsloven §1-2 står det at: ”Opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen”. I tillegg er det, ut i fra opplæringsloven §5-1, elever som trenger og har rett til spesialundervisning, med utgangspunkt i hvilke utviklingsmuligheter eleven har. Alle elever har krav på tilpasset undervisning, noe som innebærer at innholdet i opplæringen ligger utenfor det eleven allerede kan, og innenfor det eleven har mulighet til å lære (Karlsen & Wølner, 2006, s.188). Dersom en elev ikke får tilstrekkelig utbytte ut i fra dette innholdet vil eleven ha krav på spesialundervisning, og et enkeltvedtak fra PPT kan resultere i at eleven blir tildelt nødvendige ressurser.  Dysleksiforbundet presiserer at forskjellen mellom spesialundervisning og tilpasset undervisning ikke er tiltakene, men at spesialundervisning krever et enkeltvedtak (Solem, s.a.).  Spesialundervisningen blir sett på som en måte å sikre den tilpassa opplæringen (Bachmann & Haug, 2006, s.63).

Økning i spesialundervisning

Ut i fra tall og analyse av grunnopplæringen i Norge 2011, kommer det frem at det er en høy økning i andelen med spesialundervisning. Andelen har steget fra 5,9% i 2006-2007 til 8,2% i 2010-2011 (Utdanningsspeilet, 2011, s.48). Enkelte mener at dette er et resultat av at hver enkelt skole nå har større mulighet til å styre ressursene selv, samtidig som det har blitt større oppmerksomhet rundt elevens læringsresultater, og dermed en økning av kartlegging av resultater (Utdanningsspeilet, 2011, s.50).  På bakgrunn av dette vil der da dermed ikke være en definert grense på hvem som mottar spesialundervisning, men at det blir en skjønnsmessig vurdering fra hver enkelt skole på hvor de vil legge ressursene.

IKT kan redusere behovet for spesialundervisning?

Hva skjer dersom man styrker databruken i den tilpassa opplæringen? Da kan man reise spørsmålet om IKT kan redusere behovet for spesialundervisning. Ifølge Karlsen og Wølner har databaserte læremidler egenskaper som man ikke finner i andre typer læremidler (2006, s.189). Det har vist seg at bruken av data er en stor motivasjonsfaktor i seg selv. Samtidig er det enklere å tilpasse undervisningen, elevene blir mer selvstendige og selvhjulpne, elevene skriver bedre tekster med færre feil og dermed opplever de økt mestringsfølelse. Undersøkelser viser også at elevene opplever større integrasjon i klassen både faglig og sosialt (Landmark, 2008). Kanskje er det da mulig å redusere behovet for spesialundervisning dersom man klarer å implementere databruken ved å bruke gode pedagogisk programvarer som gir det beste pedagogiske utbyttet for målgruppa. (Karlsen & Wølner, 2006, s.189). Her kan man vise til et eksempel der Statped Nord har tatt i bruk lesebrettet i spesialundervisningen og jobber med å tilrettelegge lesebrettet for opplæring, med tanke på å tilrettelegge for god individuell tilpasning (Statlig spesialpedagogisk støtte, 2012).

________________________________________________________________________

Bachmann, K., & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring. (Høgskulen i Volda/Møreforskning Volda Forskningsrapport nr. 62). Volda: Høgskulen/Møreforskning. Hentet 03. februar 2012 fra: http://www.udir.no/Upload/Forskning/5/Tilpasset_opplaring.pdf

Karlsen, A. V., & Wølner, T. A., (2006). Den femte grunnleggende ferdighet – Portefølje og digitale mapper – et sted for læring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Landmark, E. (2008) Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring og i

spesialundervisningen. Hentet 03. februar 2012 fra:

http://www.fylkesmannen.no/Landmark_IKT_tQwzP.pdf.file   

Solem, C. (s,a). Opplæring. Dyleksi Norge. Hentet 03. februar 2012 fra: http://www.dysleksiforbundet.no/no/rettigheter/elev/Oppl%C3%A6ring.9UFRjO0J.ips

Statlig spesialpedagogisk støtte (2012). Lesebrett – Spesialpedagogisk verktøy? Hentet 03. februar 2012 fra:

http://www.statped.no/Kompetansesentre/Statped-Nord/Nyheter/Lesebrett-spesialpedagogisk-verktoy/

Utdanningsdirektoratet (2011). Utdanningsspeilet 2011 – Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge. Hentet 03. februar 2012 fra:

http://www.udir.no/Upload/Forskning/Utdanningsspeilet%202011/Utdanningsspeilet_2011.pdf?epslanguage=no