Nettavis

Som arbeidskrav fikk vi i gruppeoppgave å lage en nettavis med tema hentet fra pensum. Vi tok utgangspunkt i mediedanning, og endte opp med denne problemstillingen:

 "Belyse hvordan digitale artefakter setter sitt preg på barns hverdag, spesielt sett i lys av skolehverdagen, og i forhold til ulike aldersgrupper". 

Nettavisen består av både nyhetsartikler, featureartikler, bilder og video. DKLavisen kan du lese her.

Furten får venner

Denne animasjonsfilmen har utgangspunkt i et samarbeid med Herold Kråkenes. Vi benyttet oss av Google Docs som arena for samarbeid og samskriving, der vi hadde idédugnad rundt synopsisen.  En synopsis er en kort tekst der man beskriver hendelsen, og vi diskuterte rundt disse punktene for å kunne sette i gang med manus på hver vår kant.

• Synopsis: Kort tekst der man forklarer idèen
• Premiss (påstand):
• Pitch:
• Hven skal filmen handle om?
• Hva er problemet?
• Hva nytt og uventet skjer?
• Hvordan blir det løst?
• Hvordan ender det? (Bjorøy, 2012, s.9)

Grunntanken var at vi skulle lage en reklamesnutt ut i fra påstanden om at folk ikke smiler nok. Filmen skulle handle om en som er sur og dermed har mistet vennene sine. I stedet for at vennene blir sure tilbake, kommer de smilende og får med seg den sure igjen. Han begynner å smile igjen og han får vennene tilbake. Videre kom vi frem til at moralen skulle være ”smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se hvor mange venner du får.”.  Etter dette gikk vi til hver vår kant for å skrive manus, da vi syntes det kunne være spennende å sammenligne produktene i ettertid ut i fra samarbeid i startfasen.

Etter at manus og manustegninger var på plass, fant jeg det overflødig med dreiebok for denne animasjonen. Manus ble skrevet i Celtx, og manustegningene ble laget i Word. Tegningene til selve animasjonen bearbeidet jeg i Adobe Photoshop, noe som forenklet prosessen. Man trenger ikke Photoshop for å gjøre det på denne måten, men man må bruke et bilderedigeringsprogram der man har mulighet til å jobbe i flere lag.  Bildene ble satt sammen i iMovie og musikken spilt inn i Garageband. 

Manuset mitt kan du lese her

Skjermkutt av bildemanus kan du se her

Noen av arbeidstegningene til animasjonen kan du se her


________________________________________________________
Bjorøy, Kjartan (2012) "Samansette tekstar-1 våren 2012", Høgskulen i Volda: Leksjon i DKL102

Vis respekt!

Hvor går det galt når nær familie  og venner får dødsbudskap servert via facebook? I løpet av ett år har jeg opplevd ved to tilfeller at "hvil i fred" meldinger, inkludert tagging av navn har kommet ut på facebook før foreldre har blitt informert ettersom dødsfallene har skjedd på natten.

Min beste venninne døde for ett år siden. Klokken 02.03 ble hun erklært død. Bare minutter senere var dette kjent for venner som var våkne og pålogget facebook. Klokken 07.00 ble hennes mor informert.

I natt har en bror fått kondolanse via telefon uten å være klar over at lillebroren var død, da dødsbudskapet var spredt på facebook. I dag tidlig logget en kusine seg på facebook og skjønte at "du har det godt der du er nå" betydde at fetteren var død.

Selv om jeg både blir provosert til det ytterste og sint fordi det er så respektløst, tror jeg ikke at det er intensjonen til de som gjør dette. Det bare viser hvor kort vi egentlig har kommet i forhold til mediedanning, når man gjør noe så tankeløst som dette.

  

Dette innlegget er en påminnelse at dette er noe vi direkte må ta opp med elevene våre og andre det måtte berøre, fordi dette føles så utrolig sårt for de etterlatte!

Netvibes

Da har jeg fått meg ny startside i firefox etter at jeg har opprettet meg et informasjonsnav i netvibes. På denne måten får jeg oversikten over de nettstedene jeg bruker daglig på én side, fremfor å måtte besøke selve nettstedet for hver gang. På min private side har jeg lagt til de avisene jeg leser hver dag, blogger, podcaster fra radiosendinger på NRK, facebook, været, huskeliste, kalender osv. Noe av dette har jeg valgt å dele i en offentlig profil, og i tillegg kan jeg legge til andre sider i den offentlige profilen. Videre kan jeg sortere og kategorisere innholdet i faner.

Dette er mulig å gjøre på grunn av RRS-teknologien. RRS står for Really Simple Syndigation, og er en teknologi som gjør at man abonnerer på en RSS-kanal slik at man får løpende oppdateringer hver gang noe nytt blir publisert (”Hva er RSS”, s.a.). 

Her får du se hvordan netvibes kan se ut:

Min offentlige profil i Netvibes finner du her

I kompetansemålene i læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2006) blir det lagt stor vekt på at elevene skal være kildekritiske, og Harboe (2008) presiserer at det er ingen tvil om at det er krevende å finne relevant stoff på egenhånd (s. 49). Ved å bruke netvibes, eller et annet program som leser RSS i pedagogisk sammenheng, kan man hjelpe elevene på vei ved å bruke programmet som ressursside i for eksempel et prosjektarbeid. Samtidig hevder Harboe (2008) at RSS-teknologien gjør at man kan håndtere store mengder informasjon som endres og oppdateres hele tiden. Dette blir ansett som en viktig ferdighet i informasjonssamfunnet (s. 168).

 __________________________________________________________________________

Handelshøyskolen BI (s.a.). Hva er RSS. Hentet 22. mars 2012 fra http://www.bi.no/rss/Hva-er-RSS/

Harboe, L. (2008). Norskboka.no – Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2006).  Kompetansemål etter årstrinn i grunnskolen. Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=1&at=10

"Hole in the wall"

Professor Sugata Mitra driver et forskningsprosjekt "Hole in the wall", der tanken er at barn i utviklingsland skal lære om bruk av datamaskiner uten mye input fra lærere eller andre. Omtrent 4.30 minutt ut i videosnutten under får vi se en klasse i Newcastle teste ut metoden. Elevene blir delt inn i grupper på fire, og hver gruppe har tilgang til en datamaskin med internettilkobling. Oppgaven går ut på at de skal finne ut hvor språket kommer fra, uten videre instrukser.

Sugata Mitra stiller spørsmålet: ”Er dette læring?”. Og jeg stiller spørsmålet: ”Kan elevene på denne måten utvikle informasjonskompetanse?”.

Jeg starter med å svare Sugata Mitra. Hva er læring? Uten å gå dypt inn i ulike læringsteorier, kan vi kort trekke frem det sosiokulturelle læringssynet som er mest sentralt i dag. Læring knyttes opp mot deltakelse i dialog og samspill, og er et resultat av elevaktivitet, slik som dette prosjektet er lagt opp (Lyngsnes & Rismark, 2007, s.72f). Man kan stille seg spørsmål om det ikke ville vært enklere og mindre tidkrevende om læreren bare fortalte elevene svaret, men da ville metoden stride med de sosiokulturelle læringsteoriene som er rettet mot aktivitet, deltakelse og praksisfellesskap, der begreper som praksis, fellesskap, diskurs og kommunikasjon er sentrale (Lyngsnes & Rismark, 2007, s. 73). Dermed er det ikke overraskende at Mitra selv konkluderer i slutten av videoen at det her har foregått dyptgående læring.

I forhold til neste spørsmål har jeg sett på ulike definisjoner på begrepet informasjonskompetanse, og kommet frem til noen sentrale faktorer som går igjen og som jeg vil knytte direkte opp mot det som skjer i klasserommet i Newcastle. Når elevene får en slik oppgave må de søke etter og finne riktig informasjon på egenhånd. Læreren sitter ikke med fasitsvaret, og dermed må de også selv være i stand til å vurdere om denne informasjonen er relevant. Samtidig skal de også vite hvordan de skal bruke den tilegnede informasjonen for å presentere resultatet. Informasjonskompetanse handler altså om å søke etter, vurdere og anvende informasjon. Ved å legge til rette for denne type undervisning i klasserommet mener jeg da at elevene har fått verktøy tilgjengelig for å kunne utvikle informasjonskompetanse. Elevene lærer å lære.

_______________________________________________

Lyngsnes, K., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Tankene ned på papiret

I forbindelse med leksjonen om videoproduksjon, har jeg laget en grunnidé til en treminutters filmsnutt, der jeg har brukt slumpordteknikken. Det går ut på at man skriver ned en liste med ord, for å så trekke ut to tilfeldige ord, sette dem sammen, fantasere og skape assosiasjoner ut i fra de. Slumpteknikken passer best å bruke i idéfasen til en fiksjonsfilm.

For å finne gode ord, satt jeg med ned og lyttet til musikk og plukket ut ord fra tekstene. Jeg trakk ut disse lappene: Å gjemme seg, Fremtid. Jeg så på resten av lappene og så om det var noen flere som kunne passe inn, og jeg tok med lappene med borte i morgen og å late som. Da hadde jeg et grunnlag for å skrive synopsis. Tvedt beskriver det som en kort oppsummering der alt det viktigste skal være med, slik som tid, sted, personer og hovedtrekkene (Ideane på papiret, 2007, s.110). Et synopsis skal inneholde disse fire elementene

1.     Hva er historien?

2.     Hvem er med? (De viktigste personene)

3.     Hva er hovedkonflikten?

4.     Hva er utfallet?

Hun sitter alene i et rom og snakker i telefonen, ler og smiler. Hun legger på røret. Hun er ikke lenger glad, men gråter. Videre blir fortellingen parallell. På den ene siden ser vi hvordan livet blir mørkere og mørkere før hun til slutt velger å ende livet. På den andre siden blir det også mørkere, men velger til slutt å ta opp igjen telefonen og ringer etter hjelp.

_______________________________________________________

Tvedt, Dagfinn (2007) Ideane på papiret I Karlsen, P., Dahl, T.E., Tvedt, D., Uglem, G., Alfheim, J., & Fugleberg, S.G. Levande bilete 3.0 (s. 107-130), Oslo: Gan forlag.

Kommentar til blogg

I forhold til emnet sammensatte tekster har vi nå fått i oppgave å lage animasjonsfilmer. Ellenda har lagt ut en enkel animasjonsfilm i bloggen sin. Dette er nytt for de fleste av oss, og Ellenda har selv reflektert over hva hun bør tenke på neste gang hun skal lage animasjonsfilm. Filmen og kommentaren min finner du her.

Kommentar til blogg

Vindener har i dette blogginnlegget vist oss hva man må ta hensyn til når man skal skrive en nyhetsartikkel, ved å se på sjangertrekkene i en artikkel i Bergens Tidene. Blogginnlegget og min kommentar kan du lese her .

Kommentar til blogg

Nettsiden til Hawes Side Primary School står frem som eksemplarisk i forhold til hvordan man kan implementere IKT i skolen. Bjorgm har skrevet et blogginnlegg om denne nettsiden, og i kommentaren har jeg reflektert litt rundt hva jeg mener bør ligge til grunn for at man skal få til å drive IKT i undervisningen på denne måten. Blogginnlegget og min kommentar kan du lese her.

Kommentar til blogg

Skavlone har skrevet et innlegg der hun tar for seg mobilbruk, og sett på noen vinklinger. Kommentaren min spinner litt videre på en av vinklingene.  Bloggen og min kommentar kan du lese her.

Gimp og Jing som sammensatt tekst

Denne uken har jeg brukt tid på å sette meg inn i bilderedigeringsprogrammet Gimp og Jing som er et skjermkutt/skjermvideoprogram.  For å kombinere disse programmene har jeg laget en instruksjonsvideo om hvordan man kan forbedre kontrasten i et bilde ved bruk av kurver i Gimp.

Gimp

Gimp er et bilderedigeringsprogram med svært mange muligheter. I forhold til bilderedigeringsprogrammet Picasa, krever dette programmet forkunnskaper, og det kan være tidkrevende å sette seg inn i det. Derfor kan det være greit å konsentrere seg om spesifikke oppgaver med bilderedigering når man arbeider med dette programmet. Å lage instruksjonsvideoer slik som jeg har gjort her, kan være et godt alternativ for å sikre seg at alle elvene får god veiledning i forhold til å redigere bilder. I forhold til kunnskapsløftet skal elevene i Kunst og Håndverk etter 10.årstrinn  står produksjon av digitale bilder sentralt i blant annet elevenes arbeid med foto. Videre igjen kan disse bildene brukes i arbeid med sammensatte tekster, som har en stor plass i læreplanen i alle fag.

JING

Med dette programmet kan man både ta skjermdump og skjermfilm. Skjermdump kan man ta uten å bruke et program, men muligheten til å lage skjermfilm gjør Jing til et utrolig godt program for å lage instruksjonsvideoer, og jeg ser stor nytteverdi i å kunne presentere nyttige videoer for elevene mine. Samtidig kan elevene lage instruksjonsvideoer og dermed skape egne læringsressurser der de kan gå tilbake og se på videoene i andre sammenhenger etter behov. Det står skrevet i læreplanen for norskfaget at bruken av digitale verktøy kan være med på å utvikle elevenes presentasjoner, og ved bruken av Jing har man muligheten til å oppfylle dette kravet.

Kommentar til blogg

I gruppearbeidet med lydproduksjon har begge gruppene i studiet endt opp med å undersøke barns digitale hverdag, med litt ulik vinkling. I kommentaren til blogginnlegget til Kristinty, har jeg i hovedsak tatt utgangspunkt i hvorfor elevene bruker timene til å sitte på facebook og bruke mobiltelefonen, fremfor å følge med på undervisningen. Blogginnlegget og kommentar kan du lese her