søndag 25. mars 2012

Vis respekt!

Hvor går det galt når nær familie  og venner får dødsbudskap servert via facebook? I løpet av ett år har jeg opplevd ved to tilfeller at "hvil i fred" meldinger, inkludert tagging av navn har kommet ut på facebook før foreldre har blitt informert ettersom dødsfallene har skjedd på natten.

Min beste venninne døde for ett år siden. Klokken 02.03 ble hun erklært død. Bare minutter senere var dette kjent for venner som var våkne og pålogget facebook. Klokken 07.00 ble hennes mor informert.

I natt har en bror fått kondolanse via telefon uten å være klar over at lillebroren var død, da dødsbudskapet var spredt på facebook. I dag tidlig logget en kusine seg på facebook og skjønte at "du har det godt der du er nå" betydde at fetteren var død.

Selv om jeg både blir provosert til det ytterste og sint fordi det er så respektløst, tror jeg ikke at det er intensjonen til de som gjør dette. Det bare viser hvor kort vi egentlig har kommet i forhold til mediedanning, når man gjør noe så tankeløst som dette.
  

Dette innlegget er en påminnelse at dette er noe vi direkte må ta opp med elevene våre og andre det måtte berøre, fordi dette føles så utrolig sårt for de etterlatte!

3 kommentarer:

  1. Da jeg leste dette innlegget traff det meg midt i hjerteroten. Jeg kan bare si meg enig i at det er fryktelig trist og lite fintfølende når familiemedlemmer får dødsbudskapet servert via facebook.

    Terje Rasmussen skriver i boken mediedanning og mediepolitikk om medmennesket på skjermen. Her mener han at vi må ta utgangspunkt i Immanuel Kants tre dimensjoner: kunnskap, estetisk dømmekraft og etikk. Han mener det bare er omgivelsene i barndommen og oppveksten som kan sørge for at vi blir et helstøpt menneske med moralsk utrustning, medfølelse og rettferdighet.(Terje Rasmussen 2007: s. 79). Derfor synes jeg det er viktig at vi som voksne sørger for at den neste generasjonen blir moralske mennesker med god mediedanning. På den måten vil de kanskje tenke seg om to ganger før de publiserer slike tankeløse innlegg på facebook.

    ________________________________________________

    Kilder:
    Vettenranta, S (red.) 2007 Mediedanning og mediepedagogikk, Gyldendal Akademisk

    SvarSlett
  2. Bare egentlig for å snu det til noe annet. Ja, det er viktig at vi voksne sørger for at neste generasjon blir moralske mennesker, men da stiller jeg spørsmålet; er de voksne så mye mer moralske? Jeg skal nevne to eksempler. Dersom du setter deg ned og leser i kommentarfeltet på VG nett, tar det ikke mange kommentarene før sakens kjerne er glemt og personhetsen starter, og det av voksne mennesker. Det andre eksempelet kan jeg trekke frem fra den tiden jeg var gravid og var aktivt medlem i en undergruppe i et babyforum. Dette forumet hadde også en generell del der trakkasering og personhetsen utgjorde en ganske stor del. Også dette av voksne mennesker. Hva slags rollemodell er man da for barn og unge? Vettenranta påpeker også at det empatiske spranget blir for stort når man kommuniserer via skjermen, noe som tydelig gjenspeiler seg i disse to tilfellene. Jeg kan da avslutningsvis nevne at ved ett av tilfellene med dødsbudskap som jeg har skrevet om, ble først spredt av et voksent menneske...

    SvarSlett
  3. Hei Margit
    Som en av de få, og stadig færre, utenfor FaceBook har jeg ikke vært berørt av dette problemet tidligere. Jeg kjenner meg derimot igjen i det du sier om VG-nett og diskusjonsforum rundt om på nettet. Vi kan nok desverre slå fast at alt for mange av den nå "voksne" brukermassen på internett ikke selv er mediedannet nok til å oppdra barn og unge mot kravene vi som DKL-studenter blir introdusert for gjennom studiet. Det kan nok diskuteres men hvor jeg kommer fra kalles normalt god oppførsel folkeskikk, og folkeskikken er desverre ofte mangelvare i kommentarfelt på nettet.
    Det skal som du nevner ikke mange seriøse kommentarene til før en eller annen "tulling" slenger med leppa og hele tråden vris fra temaet og over på personhets, religionshets, eller beskyldninger om regjeringens plan for å kjøre Norge rett i dass. (det siste uavhengig av hvem som regjerer)

    Dette stiller høye krav til oss som er utdannede innenfor området. Vi bør ta ansvar for at våre kolleger gjøres oppmerksom på problemet og dermed kunne spre budskapet og forhåpentligvis rekrutere flere gode rollemodeller på nettet =)

    -Stian-

    SvarSlett