Skoleledelse

Ledere i skoleverket er alle de som tar ansvar for jobben, skolen og arbeidsfellesskapet som går ut over kravene som er knytt til den formelle stillingen deres (Larsen: 7).  Det er samhandlingen mellom disse som inngår i skoleledelsen. Dette skjer på ulike arenaer: Personalmøte, klassemøte, teammøte, seksjonsmøte, prosjektmøte, ledermøte, ulike former for rådsmøte og klasseforeldremøte (Larsen: 8).

Øverst i skoleledelsen finner vi rektor, og skoleledelse handler mye om hvordan rektor inkluderer andre ansatte i tenkingen for hvordan skolepraksisen skal være. For at rektorer skal kunne klare dette er det viktige at de er tydelige og systematiske ledere. Dermed vil det være rektor sitt ansvar å sørge for at skoleutviklingen skjer som en kollektiv prosess, fremfor hierarkisk styring. Geir Narvasete, Rektor ved Kaupanger skule, mener at

”Ein god leiar må sjå i krystallkula og fange opp saker/tema tidsnok. Å vere i forkant fører også til at ein slepp å kome halsande etter i alt utviklingsarbeid.” (Larsen: 12).

Samtidig mener jeg at rektorer må oppfordre andre i kollegiet til å komme med innspill, og ta i mot alle forslag med åpne armer. Det handler om mennesker, og det blir for mye å forvente at en enkelt rektor skal kunne fange opp alle aktuelle saker og tema tidsnok.  Samtidig vil en inkluderende leder sørge for at arbeidet blir kvalitetssikret i den forstand at ansvar blir fordelt utover flere aktører, samt mulighet til å påvirke hverandre sine tanker og idéer gjennom diskusjon. Diskusjon bør  ha en vesentlig plass i alle arenaer som er nevnt ovenfor. En forutsetning for dette er at alle forbereder seg til slike møter. Diskusjon gir grunnlag for et demokrati i skoleutviklingen, og Geir Navarsete understreker at tillit, lojalitet, retter og plikter er noe som henger sammen. Han sier videre at man må se se selv i en større sammenheng, og stille de samme kravene til seg selv som mang gjør til andre. Uten dette i bunn, vil det ikke kunne skje utviklingsarbeid som kan føre organisjasjonen videre (Larsen: 17).

Det som skjer når skoleledelsen arbeider på denne måten er at man danner et kollektivt miljø for å drive med skoleutvikling. Når lærere går inn i klasserommene, er de ofte alene ansvarlige for undervisningen. For å unngå det som Hargreaves (1994) omtaler som "ettallstyrrani", altså én og én time, ett og ett klasserom, ett og ett fag og én og én lærer, er det en forutsetning at kollektive beslutninger ligger til grunn (Lyngsnes & Rismark: 186). 

Skolen skal være en lærende organisasjon der alle i fellesskap utvikler kunnskap og tar med seg denne kunnskapen fra en situasjon til en annen (ibid).

En forutsetning for at skolen skal fungere som en lærende organisasjon, er å ha tydelige mål for hvor man vil.

_____________________________________________________________________________________

Lyngsnes, K. Rismark, M. (2010). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Utdanningsdirektoratet (2009). Lærande leiing - i eit systemisk perspektiv. Nedlastbar fra http://www.udir.no/Upload/skoleutvikling/Artikkelstafett/Larande_leiing.pdf?epslanguage=no (sist lastet ned 18.10.2011).

Bilde: http://www.sxc.hu/photo/939805 (sist lastet ned 18.10.2011).