søndag 29. april 2012

Kommentar til blogg

Ja, det er svært ubehagelig å slå på prosjektoren i klasserommet, for å så se at skjermen er og forblir svart. Jeg kjenner meg godt igjen i Vindeners blogginnlegg der hun har produsert en video som beskriver dette. Heldigvis har jeg etter noen blemmer selv, tatt mine forhåndsregler.  
Blogginnlegg og kommentar kan du lese her.

mandag 23. april 2012

Dokumentar


 
Klikk her dersom du ikke får sett filmen i fullskjerm

Når man ser på snowboarddokumentarer ser man ofte spektakulære hopp og halsbrekkende stunt. Jeg hadde lyst til å gjøre det på en annen måte. Hva skjer når man setter brettet på en nybegynner 1288 m.o.h og det er bare en måte å komme seg ned på?

I planleggingsfasen måtte jeg sørge for å ha noen til å instruere meg på veien ned, og jeg måtte ordne med kameramann som kunne filme hele dagen. I tråd med Jacobsen ble dokumentaren på forhånd bearbeidet og strukturert for å skape et godt spenningsforløp, fremme identifikasjon, opplevelse og engasjement (2007, s.126). Grunntanken var at dette skulle ved første øyekast gi inntrykk av en profesjonell snowboardfilm. Da vi ankom Strandafjellet møtte vi et pudderføre som de fleste snowboardkjørere trakter etter, og valgte derfor å legge fokuset på føret. Etter hvert retter dokumentaren seg inn på det virkelige temaet som omhandler opplevelse og engasjement. Her var meningen at progresjonen gjennom nedturen skulle dokumenteres, noe som lot seg fint gjennomføre.

Jeg satt igjen med mange timers filmopptak som skulle kortes ned til omtrent 4 minutt, som er omtrent like lenge som musikken i filmen. Det er klargjort med han som har rettighetene til låten at den kunne brukes i filmen. Filmen ble klippet og redigert i iMovie.

Jacobsen, Finn (2007) Videologi. Oslo: Amalie forlag

søndag 15. april 2012

Kommentar til blogg

Skavlone har skrevet et innlegg om elevers informasjonskompetanse, og jeg kjenne meg godt igjen i den problematikken hun fremstiller. Hun har rettet søkelyset på å beskrive problematikken, mens jeg har i min kommentar rettet søkelyset på en mulig løsning av problematikken på en måte slik at blogginnlegg og kommentar utfyller hverandre. Blogginnlegget og kommentaren kan du finne her.

tirsdag 27. mars 2012

Nettavis



Som arbeidskrav fikk vi i gruppeoppgave å lage en nettavis med tema hentet fra pensum. Vi tok utgangspunkt i mediedanning, og endte opp med denne problemstillingen:

 "Belyse hvordan digitale artefakter setter sitt preg på barns hverdag, spesielt sett i lys av skolehverdagen, og i forhold til ulike aldersgrupper". 

Nettavisen består av både nyhetsartikler, featureartikler, bilder og video. DKLavisen kan du lese her.



mandag 26. mars 2012

Furten får venner


Denne animasjonsfilmen har utgangspunkt i et samarbeid med Herold Kråkenes. Vi benyttet oss av Google Docs som arena for samarbeid og samskriving, der vi hadde idédugnad rundt synopsisen.  En synopsis er en kort tekst der man beskriver hendelsen, og vi diskuterte rundt disse punktene for å kunne sette i gang med manus på hver vår kant.
  • Synopsis: Kort tekst der man forklarer idèen
    • Premiss (påstand):
    • Pitch:
      • Hven skal filmen handle om?
      • Hva er problemet?
      • Hva nytt og uventet skjer?
      • Hvordan blir det løst?
      • Hvordan ender det? (Bjorøy, 2012, s.9)
Grunntanken var at vi skulle lage en reklamesnutt ut i fra påstanden om at folk ikke smiler nok. Filmen skulle handle om en som er sur og dermed har mistet vennene sine. I stedet for at vennene blir sure tilbake, kommer de smilende og får med seg den sure igjen. Han begynner å smile igjen og han får vennene tilbake. Videre kom vi frem til at moralen skulle være ”smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se hvor mange venner du får.”.  Etter dette gikk vi til hver vår kant for å skrive manus, da vi syntes det kunne være spennende å sammenligne produktene i ettertid ut i fra samarbeid i startfasen.

Etter at manus og manustegninger var på plass, fant jeg det overflødig med dreiebok for denne animasjonen. Manus ble skrevet i Celtx, og manustegningene ble laget i Word. Tegningene til selve animasjonen bearbeidet jeg i Adobe Photoshop, noe som forenklet prosessen. Man trenger ikke Photoshop for å gjøre det på denne måten, men man må bruke et bilderedigeringsprogram der man har mulighet til å jobbe i flere lag.  Bildene ble satt sammen i iMovie og musikken spilt inn i Garageband. 

Manuset mitt kan du lese her
Skjermkutt av bildemanus kan du se her
Noen av arbeidstegningene til animasjonen kan du se her


________________________________________________________
Bjorøy, Kjartan (2012) "Samansette tekstar-1 våren 2012", Høgskulen i Volda: Leksjon i DKL102

søndag 25. mars 2012

Vis respekt!

Hvor går det galt når nær familie  og venner får dødsbudskap servert via facebook? I løpet av ett år har jeg opplevd ved to tilfeller at "hvil i fred" meldinger, inkludert tagging av navn har kommet ut på facebook før foreldre har blitt informert ettersom dødsfallene har skjedd på natten.

Min beste venninne døde for ett år siden. Klokken 02.03 ble hun erklært død. Bare minutter senere var dette kjent for venner som var våkne og pålogget facebook. Klokken 07.00 ble hennes mor informert.

I natt har en bror fått kondolanse via telefon uten å være klar over at lillebroren var død, da dødsbudskapet var spredt på facebook. I dag tidlig logget en kusine seg på facebook og skjønte at "du har det godt der du er nå" betydde at fetteren var død.

Selv om jeg både blir provosert til det ytterste og sint fordi det er så respektløst, tror jeg ikke at det er intensjonen til de som gjør dette. Det bare viser hvor kort vi egentlig har kommet i forhold til mediedanning, når man gjør noe så tankeløst som dette.
  

Dette innlegget er en påminnelse at dette er noe vi direkte må ta opp med elevene våre og andre det måtte berøre, fordi dette føles så utrolig sårt for de etterlatte!

torsdag 22. mars 2012

Netvibes


Da har jeg fått meg ny startside i firefox etter at jeg har opprettet meg et informasjonsnav i netvibes. På denne måten får jeg oversikten over de nettstedene jeg bruker daglig på én side, fremfor å måtte besøke selve nettstedet for hver gang. På min private side har jeg lagt til de avisene jeg leser hver dag, blogger, podcaster fra radiosendinger på NRK, facebook, været, huskeliste, kalender osv. Noe av dette har jeg valgt å dele i en offentlig profil, og i tillegg kan jeg legge til andre sider i den offentlige profilen. Videre kan jeg sortere og kategorisere innholdet i faner.

Dette er mulig å gjøre på grunn av RRS-teknologien. RRS står for Really Simple Syndigation, og er en teknologi som gjør at man abonnerer på en RSS-kanal slik at man får løpende oppdateringer hver gang noe nytt blir publisert (”Hva er RSS”, s.a.). 

Her får du se hvordan netvibes kan se ut:

Min offentlige profil i Netvibes finner du her

I kompetansemålene i læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2006) blir det lagt stor vekt på at elevene skal være kildekritiske, og Harboe (2008) presiserer at det er ingen tvil om at det er krevende å finne relevant stoff på egenhånd (s. 49). Ved å bruke netvibes, eller et annet program som leser RSS i pedagogisk sammenheng, kan man hjelpe elevene på vei ved å bruke programmet som ressursside i for eksempel et prosjektarbeid. Samtidig hevder Harboe (2008) at RSS-teknologien gjør at man kan håndtere store mengder informasjon som endres og oppdateres hele tiden. Dette blir ansett som en viktig ferdighet i informasjonssamfunnet (s. 168).
 __________________________________________________________________________
Handelshøyskolen BI (s.a.). Hva er RSS. Hentet 22. mars 2012 fra http://www.bi.no/rss/Hva-er-RSS/

Harboe, L. (2008). Norskboka.no – Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2006).  Kompetansemål etter årstrinn i grunnskolen. Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=1&at=10

fredag 16. mars 2012

"Hole in the wall"


Professor Sugata Mitra driver et forskningsprosjekt "Hole in the wall", der tanken er at barn i utviklingsland skal lære om bruk av datamaskiner uten mye input fra lærere eller andre. Omtrent 4.30 minutt ut i videosnutten under får vi se en klasse i Newcastle teste ut metoden. Elevene blir delt inn i grupper på fire, og hver gruppe har tilgang til en datamaskin med internettilkobling. Oppgaven går ut på at de skal finne ut hvor språket kommer fra, uten videre instrukser.



Sugata Mitra stiller spørsmålet: ”Er dette læring?”. Og jeg stiller spørsmålet: ”Kan elevene på denne måten utvikle informasjonskompetanse?”.

Jeg starter med å svare Sugata Mitra. Hva er læring? Uten å gå dypt inn i ulike læringsteorier, kan vi kort trekke frem det sosiokulturelle læringssynet som er mest sentralt i dag. Læring knyttes opp mot deltakelse i dialog og samspill, og er et resultat av elevaktivitet, slik som dette prosjektet er lagt opp (Lyngsnes & Rismark, 2007, s.72f). Man kan stille seg spørsmål om det ikke ville vært enklere og mindre tidkrevende om læreren bare fortalte elevene svaret, men da ville metoden stride med de sosiokulturelle læringsteoriene som er rettet mot aktivitet, deltakelse og praksisfellesskap, der begreper som praksis, fellesskap, diskurs og kommunikasjon er sentrale (Lyngsnes & Rismark, 2007, s. 73). Dermed er det ikke overraskende at Mitra selv konkluderer i slutten av videoen at det her har foregått dyptgående læring.

I forhold til neste spørsmål har jeg sett på ulike definisjoner på begrepet informasjonskompetanse, og kommet frem til noen sentrale faktorer som går igjen og som jeg vil knytte direkte opp mot det som skjer i klasserommet i Newcastle. Når elevene får en slik oppgave må de søke etter og finne riktig informasjon på egenhånd. Læreren sitter ikke med fasitsvaret, og dermed må de også selv være i stand til å vurdere om denne informasjonen er relevant. Samtidig skal de også vite hvordan de skal bruke den tilegnede informasjonen for å presentere resultatet. Informasjonskompetanse handler altså om å søke etter, vurdere og anvende informasjon. Ved å legge til rette for denne type undervisning i klasserommet mener jeg da at elevene har fått verktøy tilgjengelig for å kunne utvikle informasjonskompetanse. Elevene lærer å lære.

_______________________________________________
Lyngsnes, K., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

onsdag 7. mars 2012

Tankene ned på papiret


I forbindelse med leksjonen om videoproduksjon, har jeg laget en grunnidé til en treminutters filmsnutt, der jeg har brukt slumpordteknikken. Det går ut på at man skriver ned en liste med ord, for å så trekke ut to tilfeldige ord, sette dem sammen, fantasere og skape assosiasjoner ut i fra de. Slumpteknikken passer best å bruke i idéfasen til en fiksjonsfilm.

For å finne gode ord, satt jeg med ned og lyttet til musikk og plukket ut ord fra tekstene. Jeg trakk ut disse lappene: Å gjemme seg, Fremtid. Jeg så på resten av lappene og så om det var noen flere som kunne passe inn, og jeg tok med lappene med borte i morgen og å late som. Da hadde jeg et grunnlag for å skrive synopsis. Tvedt beskriver det som en kort oppsummering der alt det viktigste skal være med, slik som tid, sted, personer og hovedtrekkene (Ideane på papiret, 2007, s.110). Et synopsis skal inneholde disse fire elementene

1.     Hva er historien?
2.     Hvem er med? (De viktigste personene)
3.     Hva er hovedkonflikten?
4.     Hva er utfallet?

Hun sitter alene i et rom og snakker i telefonen, ler og smiler. Hun legger på røret. Hun er ikke lenger glad, men gråter. Videre blir fortellingen parallell. På den ene siden ser vi hvordan livet blir mørkere og mørkere før hun til slutt velger å ende livet. På den andre siden blir det også mørkere, men velger til slutt å ta opp igjen telefonen og ringer etter hjelp.
_______________________________________________________
Tvedt, Dagfinn (2007) Ideane på papiret I Karlsen, P., Dahl, T.E., Tvedt, D., Uglem, G., Alfheim, J., & Fugleberg, S.G. Levande bilete 3.0 (s. 107-130), Oslo: Gan forlag.

Kommentar til blogg

I forhold til emnet sammensatte tekster har vi nå fått i oppgave å lage animasjonsfilmer. Ellenda har lagt ut en enkel animasjonsfilm i bloggen sin. Dette er nytt for de fleste av oss, og Ellenda har selv reflektert over hva hun bør tenke på neste gang hun skal lage animasjonsfilm. Filmen og kommentaren min finner du her.

tirsdag 6. mars 2012

Kommentar til blogg

Vindener har i dette blogginnlegget vist oss hva man må ta hensyn til når man skal skrive en nyhetsartikkel, ved å se på sjangertrekkene i en artikkel i Bergens Tidene. Blogginnlegget og min kommentar kan du lese her .

Kommentar til blogg

Nettsiden til Hawes Side Primary School står frem som eksemplarisk i forhold til hvordan man kan implementere IKT i skolen. Bjorgm har skrevet et blogginnlegg om denne nettsiden, og i kommentaren har jeg reflektert litt rundt hva jeg mener bør ligge til grunn for at man skal få til å drive IKT i undervisningen på denne måten. Blogginnlegget og min kommentar kan du lese her.

Kommentar til blogg

Skavlone har skrevet et innlegg der hun tar for seg mobilbruk, og sett på noen vinklinger. Kommentaren min spinner litt videre på en av vinklingene.  Bloggen og min kommentar kan du lese her.

fredag 2. mars 2012

Gimp og Jing som sammensatt tekst


Denne uken har jeg brukt tid på å sette meg inn i bilderedigeringsprogrammet Gimp og Jing som er et skjermkutt/skjermvideoprogram.  For å kombinere disse programmene har jeg laget en instruksjonsvideo om hvordan man kan forbedre kontrasten i et bilde ved bruk av kurver i Gimp.

Unable to display content. Adobe Flash is required.


Gimp
Gimp er et bilderedigeringsprogram med svært mange muligheter. I forhold til bilderedigeringsprogrammet Picasa, krever dette programmet forkunnskaper, og det kan være tidkrevende å sette seg inn i det. Derfor kan det være greit å konsentrere seg om spesifikke oppgaver med bilderedigering når man arbeider med dette programmet. Å lage instruksjonsvideoer slik som jeg har gjort her, kan være et godt alternativ for å sikre seg at alle elvene får god veiledning i forhold til å redigere bilder. I forhold til kunnskapsløftet skal elevene i Kunst og Håndverk etter 10.årstrinn  står produksjon av digitale bilder sentralt i blant annet elevenes arbeid med foto. Videre igjen kan disse bildene brukes i arbeid med sammensatte tekster, som har en stor plass i læreplanen i alle fag.

JING
Med dette programmet kan man både ta skjermdump og skjermfilm. Skjermdump kan man ta uten å bruke et program, men muligheten til å lage skjermfilm gjør Jing til et utrolig godt program for å lage instruksjonsvideoer, og jeg ser stor nytteverdi i å kunne presentere nyttige videoer for elevene mine. Samtidig kan elevene lage instruksjonsvideoer og dermed skape egne læringsressurser der de kan gå tilbake og se på videoene i andre sammenhenger etter behov. Det står skrevet i læreplanen for norskfaget at bruken av digitale verktøy kan være med på å utvikle elevenes presentasjoner, og ved bruken av Jing har man muligheten til å oppfylle dette kravet.

torsdag 1. mars 2012

Kommentar til blogg

I gruppearbeidet med lydproduksjon har begge gruppene i studiet endt opp med å undersøke barns digitale hverdag, med litt ulik vinkling. I kommentaren til blogginnlegget til Kristinty, har jeg i hovedsak tatt utgangspunkt i hvorfor elevene bruker timene til å sitte på facebook og bruke mobiltelefonen, fremfor å følge med på undervisningen. Blogginnlegget og kommentar kan du lese her

mandag 27. februar 2012

Nett og papir


Det er kveld, toåringen har lagt seg, jeg lager meg en kopp kaffe, krøller meg under pleddet, leter frem dagens avis, og i ro og stillhet leser jeg gjennom nyheter som allerede har rukket å bli gamle. Forskjellen er at denne gangen leser jeg faktisk hele artikkelen og reflekterer i mye større grad over det jeg har lest. Jeg er nyhetsfanatiker, og er innom ulike nettaviser flere ganger om dagen for å sjekke om det har kommet noen nye oppdateringer. Fordelen er at her kommer nyhetene fortløpende, samtidig som man ofte også har muligheten til å se videoklipp av hendelser. Jeg leser raskt gjennom artiklene, og klikker frem og tilbake på linker som omhandler samme sak. Det er krevende å lese på denne måten, men jeg får dekket mitt informasjonsbehov i større grad enn å bare lese papirutgaven. Samtidig hender det ofte at jeg roter meg bort i lesing som jeg egentlig ikke har verken interesse for eller nytte av. For en stund siden satt jeg og så på en video der man kunne lære ulike måter å knytte et skjerf på. Totalt uinteressant og meningsløst etter min mening, men allikevel var dette plutselig brukte tiden min på. Dette var på fritiden min, så jeg sløste bare med min egen tid, men jeg har også erfart at elever også gjør dette uten å tenke over at de har helt mistet fokuset på hva de egentlig søkte etter. Dette er en utfordring som jeg antar berører mange av oss, og hva vi gjør på fritiden er så klart vår egen sak, men både i skolesammenheng og jobbsammenheng er det viktig at vi er strukturerte nok til å sile ut hva som er relevant informasjon i forhold til det vi arbeider med.


NB: Klasseledelse


Jeg har bitt meg merke i at god klasseledelse, god struktur og god organisering kommer opp som stikkord hver gang det er snakk om implementeringen av IKT som en del av skolehverdagen.  Derimot er det lite snakk om at lærere må være flinke til å lage wikier, være dyktige fotografer, racere på bilderedigering, kunne lage animasjonsfilmer og podcaster for å kunne få til disse tingene. Jeg vil si at vi som går DKL er privilegerte som får eksperimentere og leke oss med forskjellige verktøy, men for mange vil mye av det vi driver med her i studiet være tidkrevende å sette seg inn i på fritiden. Det handler også om interesse. For litt siden kom jeg i kontakt med Marianne Hagelia, rådgiver i Østfold fylkeskommune på opplæringsavdelingen. I en epost jeg mottok fra henne, kom nok en gang god klasseledelse frem i lyset. Som et eksempel skrev hun om bloggskriving. Det er elevene som skal lage bloggen, ikke læreren. Lærerens oppgave er derimot å hjelpe podene til å skrive blogginnlegg, for akademikere kan tekst, sjanger og er gode på informasjonskompetanse. Mange elever er gode på teknikk og kan lære dette til hverandre. Dette var noe jeg selv erfarte da jeg halvveis i utdanningen startet å jobbe som lærervikar på en skole der IKT i høy grad er implementert i hverdagen. Mine datakunnskaper var ikke mye å skryte av, men jeg tok et langt åndedrag og kastet meg i det. Elevene kunne hjelpe hverandre der jeg ikke hadde tilstrekkelig kompetanse og jeg veiledet elevene der jeg hadde min styrke. Dette førte til en hverdag der vi lærte av hverandre, og sammen skapte vi gode læringssituasjoner der IKT ga merverdi i forhold til læringsutbyttet til elevene. Samtidig lærte jeg at jeg ikke trengte å tre inn i klasserommet som et vandrende allvitende leksikon der jeg skulle være formidler av kunnskap.

tirsdag 14. februar 2012

Avissjangrer


Ofte er det vanskelig å skille mellom de ulike avissjangrene, men alle blir definert under sjangeren sakprosa som viser til fakta. Dermed er opplysningene som oftest historisk verifiserbare og kan etterprøves (Schwebs & Østebye, 2007, s.109). Jeg vil med dette blogginnlegget vise til to av avissjangrene, nyhetsartikkelen og featurereportasjen, ved å beskrive artikler fra henholdsvis VG og Aftenposten.
Nyhetsartikkel
Nyhetsartikkelen blir beskrevet som en hard nyhet, som karakteriseres av  å omhandle presise fakta, aktuelle hendelser som krig og økonomiske og sosiale spørsmål (Schwebs & Østebye, 2007, s. 112). I dagens nettutgave av VG, kan man lese overskriften Nye kraftige angrep i syriske Homs. Denne nyhetsartikkelen er utformet ut i fra skrivemodellen om den omvendte pyramiden (ibid).

  
 
De viktigste fakta blir presentert i ingressen når vi får vite at dette er det kraftigste angrepet på flere dager. Når vi leser ordet ”ny” får vi en bekreftelse på at dette er noe som ikke har vært kjent for allmennheten tidligere. I neste avsnitt får vi vite hvor i byen dette skjer. I tredje avsnitt benytter journalisten seg av personifisering for å formidle saken, og lar tilstedeværende personer gi utrykk for situasjonen. Einar Østegaard (1967) mener at slik personifisering er med på å øke nyhetsverdien. Dette er en kort artikkel som bare inneholder fakta (Schwebs & Østebye, 2007, s.114). Til tross for at artikkelen inneholder fakta, og at journalisten skal være objektiv, synes jeg den får et snev av subjektivitet når han bruker intervjuobjektets ytring i tredje avsnitt om at situasjonen er tragisk.
Artikkelen i sin helhet kan du lese her.
Featureartikkel
 
På Aftenposten sine nettsider kan man lese om problematikken rundt ammepress og fødselsdepresjon. Dette er ingen oppsiktsvekkende nyhet som ikke har vært kjent for allmennheten før, men blir betraktet som en myk nyhet, og har utgangspunkt i en hendelse som ofte berører nybakte mødre. En myk nyhet er i følge Schwebs & Østebye vanskelig å definere, men blir gjerne assosiert med humor følelser og menneskelig interesse, det rare, bisarre og uvanlige (s. 112). Denne artikkelen om ammepress kan kategoriseres både under følelser og menneskelig interesse, og representerer på denne måten featuresjangeren, samtidig som det er ment at artikkelen skal vekke sympati. Artikkelen er bygd opp etter skrivemodellen ”fisken” (Federl, Saakvitne & Tørdal, s.a.). 
 
Fish

I ingressen får vi kjennskap til hvordan man kan føle seg dersom man ikke får til å amme. Videre i hoveddelen og kroppen av fisken, får vi informasjon om hvorfor det er lett å føle seg mislykket. Informasjonen her er basert på intervju med personer som har følt ammepress på kroppen, undersøkelser og kildehenvisninger, igjen noe som karakteriserer featuresjangeren. Til slutt, i halen på fisken, får vi en kommentar om hvordan man kan forhindre ammepress. Journalistens tilstedeværelse kommer frem gjennom spørsmål til intervjuobjekt.  
Artikkelen i sin helhet kan du lese her.
__________________________________________________________________
Federl, M., Saakvitne, J., & Tørdal, R.M. (s.a) Reportasje i aviser og blader. Hentet 14. februar 2012 fra http://ndla.no/nb/node/68998
Schwebs, T., & Østeby, H. (2007) Media i samfunnet. Oslo: Samlaget
Bildet er hentet fra Flickr.com 14. februar 2012 fra http://www.flickr.com/photos/ricksmit/15504803/ 

mandag 13. februar 2012

Kommentar til blogg

Dette med tilpasset opplæring krever at vi skal dekke svært mange områder. Jeg vil her vise til et blogginnlegg som Maritle har skrevet om hvordan hun tilpasser undervisningen for sin tredje klasse. Blogginnlegget og kommentar finner du her.

Digital kommunikasjon


I dette blogginnlegget ønsker jeg å komme med en personlig refleksjon rundt Sylfest Lomheim sin frykt for at den digitale kommunikasjonen ødelegger den naturlige kommunikasjonen mellom folk. Han mener at dersom man ikke er sammen med andre mennesker om du ikke er sammen med de fysisk, og at det skummelt dersom man bruker for mye av tiden sin på dette. Jeg er enig i påstanden om at det kan være skummelt dersom man velger å sitte fremfor skjermen og ikke omgås andre mennesker, men slik som Lomheim fremstiller det, får jeg følelsen av at han tror dette er en gjennomgående trend. Selv er jeg en aktiv mediebruker, og ser på den kontakten jeg har med andre mennesker via sosiale medier som et supplement til den fysiske kontakten, fremfor en erstatning.

Jeg prøver å forestille meg hvordan samme kontakt kunne blitt opprettholdt dersom jeg tok bort de mulighetene jeg nå benytter meg av. Mange av de jeg har kontakt med, hadde jeg nok ikke hatt kontakt med i det hele tatt. Jeg hadde nok knapt husket navnet på de som jeg tidligere har gått på skole sammen med, mens jeg nå har god kontakt med flere av dem. Jeg bor langt fra hjemstedet mitt, og den kontakten jeg har både med foreldrene og venner går i hovedsak via Facebook, Skype og webkamera, som et supplement til den fysiske kontakten. Jeg tror nok at det er slik for de fleste barn og unge også, fordi de har vokst opp i en tid der mye av fritiden går til mediebruk, og at de er bedre rustet til å balansere dette enn en middelaldrende mann som har vokst opp i en helt annen tid. Denne generasjonen blir ofte omtalt som ”Generasjon M”, og noe av det som karakteriserer barn og unge i dagens mediesamfunn er at de sjonglerer mellom flere medium samtidig, eller at de kombinerer mediebruk med andre aktiviteter (Hagen & Wold, 2009, s. 14).

Jeg er av den generasjonen som vokste opp uten alle disse mediemulighetene som man har i dag, men har etter hvert tilpasset meg de trekkene som karakteriserer ”Generasjon M”. Den beste erfaringen jeg har gjort meg er at det for eksempel er enklere å organisere aktiviteter som innebærer fysisk kommunikasjon, og man får ofte også med seg flere. ”Skal på Vega på lørdag. Noen som blir med?”
________________________________________________________________________
Hagen, I. & Wold, T. (2009). Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det Norske Samlaget.

MARAC

Da har podcast MARAC blitt en realitet. Denne podcasten er et restultat av en gruppeoppgave der alt samarbeid foregår mellom gruppemedlemmene foregår digitalt, i og med at vi bor på ulike steder i landet. Dere kan høre og abonnere på podcasten her . Podcast MARAC er produsert av Charles Lervik-Kristensen, Rannveig Vindenes og meg selv, Margit Eline Skytterholm.

mandag 6. februar 2012

Podcast


Som et arbeidskrav har vi fått i oppgave å produsere en podcast. En enkel beskrivelse av en Podcast er at det er amatørradio. Vi har lenge hatt muligheten til å lage digital radio, men tidligere har det vært vanskelig å distribuere. Med inntreden av lese/skriveweben, såkalt 2.0 web, har dette også blitt enkelt.

Vi er godt i gang med arbeidet, og før jeg satt meg inn i stoffet tenkte jeg at dette kom til å bli vanskelig. Å produsere en podcast har vist seg å ikke være vanskelig i det hele tatt, og man trenger ikke mye utstyr heller for å sette i gang med å produsere. Alt man trenger er en digital lydopptaker som kan lage mp3 filer, plass på en server som kan ”hoste” sendingen, en blogg og noe å si.  På samme måte som man kan abonnere på en blogg, kan man på grunn av RRS abonnere på podcaster.

I og med at dette er enkelt i bruk, vil jeg si at det egner seg meget godt til bruk i klasserommet. Richardsson (2009) har nevnt noen gode bruksområder i klasserommet

·      Elevene kan i samfunnsfag snakke inn historier, intervju eller rekonstruerer historiske hendelser.
·      I naturfag kan elevene spille inn prosesslogg når de arbeider med eksperimenter.
·      I musikkfaget kan elevene ukentlig spille inn konserter.
·      Alle lærere kan spille inn viktige deler av det som blir gjort i klasserommet, som så videre kan bli arkivert i klassens blogg. På denne måten kan elever som har vært borte eller bare trenger litt repetisjon lett få tak i materialet.

Her har man gode muligheter for å få en god delingskultur, og det er det lese/skriveweben handler om (s. 115).
_________________________________________________________
Richardson, W. (2009). Blogs, Wikis, Podcasts and other powerful Web tools for Classroms. California:Corwin Press.

Narresmokk og iPod

Da er det bestemt. 2-åringen skal få seg sin egen iPod touch, en iPod som fungerer omtrent slik som en iPhone, bare at det ikke går an å bruke den som telefon. Hvorfor? Jo, jeg vil ha telefonen min tilbake! Hver dag kommer hun og spør om å få låne telefonen min, og jeg har ikke lenger noen bekymringer for hva hun gjør med den. Hun har full kontroll! Hun har to mapper med sine spill og bøker, og hun vet hvilke mapper det er. Hun vet hva hun skal gjøre dersom hun "roter seg bort", slik at hun kommer seg tilbake til sine ting.

I dag er hun hjemme med feber, og hun sitter ved siden av meg mens jeg jobber og ser på youtube videoer. Der har jeg lagt en rekke filmer i favoritter, også navigerer hun ut i fra de. Når jeg prøver å hjelpe sier hun at hun "klare søl". Og det gjør hun. Hun har sittet i en halvtime og sett på forskjellige youtubefilmer.

Det er ikke noe unikt med min 2-åring, men hun ble presentert for digitale medier som 1-åring og har stor glede av det. Det finnes mange lærerike spill å laste ned som passer for 2-åringer, og det kan nå virke som om at vi er i en overgangsfase der de som ikke har digital kompetanse er en utdøende rase. Jeg anser meg selv som noen lunde kompetent, og jeg har benyttet meg av data bare de siste 7-8 årene. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvor digitalt kompetende de blir de som er født med iPod i hendene fremfor ski på beina.

lørdag 4. februar 2012

Kommentar til blogg

Jeg har kommentert pedershe sitt innlegg om bruken av digitale tankekart. Jeg har delt noen av de erfaringene jeg har gjort meg samtidig som jeg spør om hvordan han kommer til å bruke digitale tankekart i fremtiden. Blogginnlegget og kommentar kan du lese her

Kommentar til blogg

Når man driver med vurdering kan man ikke bare holde seg til teorier, men man må også legge til skjønn. Dermed kan man vurdere ulikt, og i kommentaren jeg har skrevet til dklstianj, vises det at vi ikke har vurdert websiden til Horvei elektro på samme måte. Blogginnlegget og kommentaren kan du lese her.

fredag 3. februar 2012

Tilpasset opplæring eller spesialundervisning?


Hva er egentlig forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning, og hvor går grensen mellom disse? Kan det være mulig å redusere behovet for spesialundervisning ved å øke bruken av IKT-baserte verktøy?

I opplæringsloven §1-2 står det at: ”Opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen”. I tillegg er det, ut i fra opplæringsloven §5-1, elever som trenger og har rett til spesialundervisning, med utgangspunkt i hvilke utviklingsmuligheter eleven har. Alle elever har krav på tilpasset undervisning, noe som innebærer at innholdet i opplæringen ligger utenfor det eleven allerede kan, og innenfor det eleven har mulighet til å lære (Karlsen & Wølner, 2006, s.188). Dersom en elev ikke får tilstrekkelig utbytte ut i fra dette innholdet vil eleven ha krav på spesialundervisning, og et enkeltvedtak fra PPT kan resultere i at eleven blir tildelt nødvendige ressurser.  Dysleksiforbundet presiserer at forskjellen mellom spesialundervisning og tilpasset undervisning ikke er tiltakene, men at spesialundervisning krever et enkeltvedtak (Solem, s.a.).  Spesialundervisningen blir sett på som en måte å sikre den tilpassa opplæringen (Bachmann & Haug, 2006, s.63).


Økning i spesialundervisning
Ut i fra tall og analyse av grunnopplæringen i Norge 2011, kommer det frem at det er en høy økning i andelen med spesialundervisning. Andelen har steget fra 5,9% i 2006-2007 til 8,2% i 2010-2011 (Utdanningsspeilet, 2011, s.48). Enkelte mener at dette er et resultat av at hver enkelt skole nå har større mulighet til å styre ressursene selv, samtidig som det har blitt større oppmerksomhet rundt elevens læringsresultater, og dermed en økning av kartlegging av resultater (Utdanningsspeilet, 2011, s.50).  På bakgrunn av dette vil der da dermed ikke være en definert grense på hvem som mottar spesialundervisning, men at det blir en skjønnsmessig vurdering fra hver enkelt skole på hvor de vil legge ressursene.

IKT kan redusere behovet for spesialundervisning?
Hva skjer dersom man styrker databruken i den tilpassa opplæringen? Da kan man reise spørsmålet om IKT kan redusere behovet for spesialundervisning. Ifølge Karlsen og Wølner har databaserte læremidler egenskaper som man ikke finner i andre typer læremidler (2006, s.189). Det har vist seg at bruken av data er en stor motivasjonsfaktor i seg selv. Samtidig er det enklere å tilpasse undervisningen, elevene blir mer selvstendige og selvhjulpne, elevene skriver bedre tekster med færre feil og dermed opplever de økt mestringsfølelse. Undersøkelser viser også at elevene opplever større integrasjon i klassen både faglig og sosialt (Landmark, 2008). Kanskje er det da mulig å redusere behovet for spesialundervisning dersom man klarer å implementere databruken ved å bruke gode pedagogisk programvarer som gir det beste pedagogiske utbyttet for målgruppa. (Karlsen & Wølner, 2006, s.189). Her kan man vise til et eksempel der Statped Nord har tatt i bruk lesebrettet i spesialundervisningen og jobber med å tilrettelegge lesebrettet for opplæring, med tanke på å tilrettelegge for god individuell tilpasning (Statlig spesialpedagogisk støtte, 2012).
________________________________________________________________________
Bachmann, K., & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring. (Høgskulen i Volda/Møreforskning Volda Forskningsrapport nr. 62). Volda: Høgskulen/Møreforskning. Hentet 03. februar 2012 fra: http://www.udir.no/Upload/Forskning/5/Tilpasset_opplaring.pdf

Karlsen, A. V., & Wølner, T. A., (2006). Den femte grunnleggende ferdighet – Portefølje og digitale mapper – et sted for læring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Landmark, E. (2008) Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring og i
spesialundervisningen. Hentet 03. februar 2012 fra:

Solem, C. (s,a). Opplæring. Dyleksi Norge. Hentet 03. februar 2012 fra: http://www.dysleksiforbundet.no/no/rettigheter/elev/Oppl%C3%A6ring.9UFRjO0J.ips

Statlig spesialpedagogisk støtte (2012). Lesebrett – Spesialpedagogisk verktøy? Hentet 03. februar 2012 fra:

Utdanningsdirektoratet (2011). Utdanningsspeilet 2011 – Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge. Hentet 03. februar 2012 fra: