Vurdering

Vurdering er vanskelig. Det er vel noe som vi alle er enige i, og slik skal det være! Den dagen vi tar lett på denne oppgaven, mener jeg at vi ikke gjør jobben vår. I dette blogginnlegget får du lese mer om vurdering og elevmedvirkning, samt min kommentar.

Akademisk skriving

Dette med akademisk skriving er ikke alltid like enkelt. Hva er allmenn kunnskap, og hva må man referere til? Et eksempel kan være dette: Jeg kan mye om lese- og skriveopplæring, og kan skrive mye faglig om det uavhengig av kilder. Må jeg da lete etter kilder som kan knyttes opp mot det jeg vet, eller kan jeg skrive det uten å henvise til kilder, fordi jeg vet det? En av mine medstudenter har tatt opp dette som problemstilling i et blogginnlegg. Her finner du innlegget, samt min kommentar.

Digital lyd i leseopplæringen

En av mine medstudenter har vinklet arbeidet med digital lyd opp mot leseopplæringen, med fokus på elever som kvier seg for å lese høyt i klassen. Jeg har selv reflektert over samme tema, men med annet fokus. Dette har jeg kommentert i blogginnlegget som du kan lese her.

Publisering av bilder

Dersom jeg ønsker å publisere et klassebilde for eksempel på skolens hjemmeside, er der visse forhåndsregler jeg må ta hensyn til, i forhold til det norske lovverket. For det første må jeg kontakte fotografen og be om tillatelse til å publisere bildene offentlig. 


43a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende (Url 1).


Man skal alltid være veldig forsiktig med å publisere bilder av barn på internett, for man må huske på at selv om de gir sitt samtykke, vet de ikke alltid konsekvensene av at bilder blir publisert og søkbare for alle. Derfor er det laget en lov om at også foresatte til barn under 15 år må samtykke (Url 2). Samtidig vil det være min oppgave å sørge for at både barna og de foresatte blir godt informert om hva de gir sitt samtykke til (Url 3).

En skole som for eksempel offentliggjør klassebilder på sine hjemmesider, kan bare gjøre dette dersom det finnes et uttrykkelig samtykke er innhentet fra alle de avbildede, og fra deres foresatte dersom elevene er under 15 år (Url 4).

Hva om jeg så ønsker å fotografere og publisere bilder av elevene mine i læringsarbeidet, eller når de er ute på tur? Der finner man litt andre regler. Dette blir omtalt som situasjonsbilder av datatilsynet. Her trenger man ikke samtykke, fordi det er situasjonen eller aktiviteten som er formålet, og ikke personen på bildet. Derimot må man ta hensyn til at dette er harmløse bilder for de som er avbildet. Her må man bruke sunn fornuft! Det er i orden å publisere bilder fra juleforestillingen eller skogsturen, men det kan derimot virke krenkende for den avbildede dersom de for eksempel er i fjæra og bader (ibid).

Du kan lese litt mer om opphavsrett og personvern i dette blogginnlegget, som også inneholder en kommentar fra meg. Blogginnlegget er ikke primært rettet mot fotografi, men tar også for seg lover i forhold til film og lyd. 


____________________________________________________________
Url1: Lovdata (2009, 28. desember). LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Hentet 25. november 2011 fra http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#43

Url 2: Datatilsynet (s.a). Samtykke frå mindreårige. Hentet 25. november 2011 fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____892.aspx

URL 3: Datatilsynet (2205, 10. februar). Samtykke. Hentet 25. november 2011 fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____876.aspx

Url 4: Datatilsynet (2008, 4. mars) Bilder på nett. Hentet 25. november 2011 fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

"Dataansvarlig"

Gjennom dette studiet har jeg fått muligheten til å få innsikt i hvordan hverdagen til "dataansvarlige" i realiteten fungerer. Jeg tror at frustrasjon er synonymt med "dataansvarlig", noe som kommer til uttrykk i dette blogginnlegget som jeg har kommentert.

Forum i LMS

Jeg la ut dette spørsmålet i forumet i fronter:

"Hvilke kriterier legger dere i å være en god veileder i en undervisningssituasjon der elevene skal være kunnskapsprodusenter"

Dette var ment som et forsøk etter at jeg leste et blogginnlegg av en medstudent, der han skriver om aktivitet i forum og faglige diskusjoner i LMS. Blogginnlegget og kommentaren kan du lese her.

Skoleutvikling

Erstad 2011:58

Ut i fra denne modellen kan vi se hva som er ønskelig for at skolen skal kunne utvikle seg i forhold til Kunnskapsløftet legger opp til. Digital kompetanse blir sett på som viktig forutsetning i utviklingen for å nå disse målene. Man ønsker en skole som både er utviklingsorientert og systematisk.

I Erstad (2011) blir skoleledelsen trukket frem som helt vesentlig. Dersom både ledelsen og lærere stiller seg motvillige til å endre skolen, vil utvikling ikke skje.
En slik skole vil også rette seg mot å være usystematisk. Samtidig er det viktig at en utviklingsorientert ledelse har klare mål og gode strategier. Dersom disse kriteriene ikke ligger til grunn, er det fare for at målene blir for ambisiøse, og dermed vil utviklingen få et preg av å være usystematisk, fordi lærerne som skal utføre dette i praksis ikke er godt nok forberedt på de nye endringene. Dersom vi snur på det og har en ledelse som møter endring med motstand, kan vi få frustrerte lærere som føler at de sitter inne med mye de vil formidle, uten å få spillerom.

For å kunne nå målene, anser jeg kommunikasjon mellom lærere og ledelse som et nøkkelord, og helt avgjørende for å både være utviklingsorientert og systematisk i praksis. Samtidig ser jeg faren med å henge seg for mye opp i denne modellen. Dersom det hele tiden blir et evig jag om å skulle være utviklingsorientert og systematiske, kan man risikere at strategier som allerede fungerer veldig godt blir overkjørt. Never change a winning team er et kjent uttrykk som kan passe inn i denne sammenhengen. Ut i fra dette tenker jeg at det kan være verdt å ta vare på noe av det den tradisjonstro skolen står for, til tross for at den tradisjonstro skolen i denne modellen anses for å være motvillige for endring. Det systematiske står derimot veldig sterkt innen for denne tenkingen Erstad 2011: 59).

Til slutt vil jeg nevne at tid kan være et tankekors i forhold til utvikling. I Erstad (2010) blir min tidligere arbeidsplass beskrevet som en skole som har utviklet strategier for produksjon av egne læringsressurser. Dette syntes jeg så klart var veldig stas, og jeg sendte en sms til en av mine tidligere kollega som har vært med på å utvikle de strategiene som videre blir beskrevet. Til svar fikk jeg: Joda, strategiane har vi, men tida… ?

Samskriving

I forbindelse med en mappeoppgave skrev vi om samskriving, og i leksjonen om tekst var dette et sentralt tema. En av mine medstudenter har skrevet om dette i et blogginnlegg. Hun skriver om samskriving og det sosiokulturelle synet på læring. Blogginnlegget og min kommentar til det, finner du her

Tid og digitalt kompetente skoler

Jeg har så vidt nevn dette med problematikken rundt tid i en av mappeoppgavene, og leste i et blogginnlegg at tid har blitt brukt som et av flere argument for at skolen ikke har blitt en digital kompetent skole, til tross for at utstyr og digitalt kompetente lærere er på plass. Blogginnlegget og kommentar finner du her

Tilgi meg, for jeg har syndet

Jeg har gjort som Per og gått utenom bøygen. Å arbeide med regneark har vært min største svakhet innen for IKT. Å sette seg inn i dette nå, er et av elementene som bekrefter at dette var det rette studiet for meg når jeg i utgangspunktet hadde et ønske om å være den læreren som har tatt ansvar for være kompetent i forhold til den femte grunnleggende ferdigheten. Da jeg ikke hadde kunnskap om å bruke regneark, så jeg heller ikke mulighetene. Jeg har ikke undervist i matematikk, og knyttet bruken av regneark opp mot dette faget. Etter å ha jobbet med leksjonene har jeg sett at regneark absolutt kan knyttes opp mot både samfunnsfag, engelsk og musikk, som jeg anser som mine fag. Jeg jobber ikke som lærer nå, men har undervist tidligere i flere fag, og det er i disse fagene jeg har best kompetanse, har undervist mest i, og ønsker å jobbe med når jeg skal ut og undervise igjen. Vi har arbeidet med tidslinjer spesielt i samfunnsfag og musikk, og jeg sitter her og skriver som en angrende synder fordi vi ikke har jobbet med dette ved bruk av regneark. Samtidig ser jeg andre muligheter. I musikkfaget kan man bruke regneark til å lage lister og sortere innholdet. Et eksempel kan være at elevene skal skrive en oppgave om en artist. Da vil det være naturlig å skrive discogafien. Dette kan man gjøre ved å bruke regneark, og bestemme at låtene skal sorteres etter årstall. Dette er en mulighet man ikke har ved å bruke tabeller i skriveprogram, og dermed er regneark mer fleksible. Slike lister kan man også bruke i engelskfaget. I samfunnsfag kan man for eksempel hente inn data som skal presenteres digitalt ved bruk av diagram. Jeg begynner nå å se mulighetene, og etter hvert som jeg tar i bruk regneark som en del av undervisningen, vil jeg nok se flere bruksområder.

I denne bloggen som jeg har kommentert, vil du finne flere gode bruksområder.

Forhandlingsbarnet

Dette er et blogginnlegg skrevet av et forhandlingsbarn, og omhandler begrepet forhandlingsbarn som "uttrykk for et moderne syn på barn innenfor familien, der barn på demokratisk vis blir hørt på og tatt hensyn til. Synet på barn som selvstendige individer gjenspeiles i FNs barnekonvensjon, der barns rett til medvirkning og deltakelse er blant hovedprinsippene." (Stor.mld.nr.39:2001-2002).

Kommentar og blogginnlegg finner du her

Ja takk, begge deler

Bruken av LMS, såkalte læringsplattformer, er har kommet mer og mer inn i skolen etter den nye læreplanen i 2006. Senter for IKT i utdanningen definerer LMS i temaheftet LMS - Hva og hvordan :

Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.

Ved å bruke LMS i skolen får elevene et verktøy for å organisere arbeidet sitt og hvordan de skal organisere den digitale verden. 

Resultatene fra ITU Monitor 2009 viser en tydelig sammenheng mellom elevenes digitale kompetanse og rammefaktorer for skolen satsning på pedagogisk bruk av IKT. De rammefaktorene vi vil trekke fram i rapporten er: Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser
til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag,
bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere (s.14)

Samtidig understreker Senter for IKT i utdanningen at bruken av LMS er veien inn til digital komptanse, men at digital kompetanse utgjør mye mer enn å bruke LMS. Bruken av LMS kan sees på som en innfallsport til den digitale verden, mens bruken av PLE (Personlig læringsmiljø) har blitt utformet for å skape et personlig livslangt læringsmiljø.

Spørsmålet er om LMS bør ut av skolen og erstattes med PLE. Som for eksempel  google docs og bloggskriving, er PLE et porteføljesystem for lagring, samtidig som man har mulighet til å dele innhold etter ønske og behov (virtual canuch).  Fordelene med PLE fremfor LMS er at man kan skape seg sin egen identitet og gjøre arbeidet personlig. Det skapes en læringssituasjon der man integrerer både skole og fritid.

På den andre siden skaper ikke PLE de trygge rammene som LMS gjør, ved at det er et lukket system. Skolen har et spesielt ansvar for å ivareta elevenes personvern, og man vil enklere kunne ivareta disse kravene ved bruk av LMS kontra PLE. Jeg må presisere at det heller ikke i denne sammenheng er problemfritt (iktsenteret). Samtidig er LMS praktisk med tanke på innlevering av digitale tekster. Det blir mer oversiktlig for lærere, og dermed kan man raskere opprette kontakt mellom lærer og elev.

Konklusjonen min ble gitt allerede i overskriften; ja takk, begge deler. I startfasen for å bli introdusert i den digitale verden ser jeg på bruken av LMS som en god metode, samtidig som bruken av LMS kan være det trygge rommet for læring. Videre bør man ikke begrense mulighetene som finnes, og man bør ha et vidt spenn av verktøy i verktøykassen i løpet av livet.  Livslang læring bør være et overordnet mål i skolen. 

____________________________________________________________________________________

Anderson, T (2006, 9 januar) PLE´s versus LMS: Are PLEs ready for Prime time? (Blogginnlegg).

Hentet fra http://terrya.edublogs.org/2006/01/09/ples-versus-lms-are-ples-ready-for-prime-time/ 16.11.2011

IKT-senteret:

 http://iktsenteret.no/hvordan-sikre-elevenes-personvern-i-laeringsplattformen-nar-foresatte-har-innsyn Hentet 16.11.2011

ITU- monitor 2009: www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Hentet 16.11.2011

Senter for IKT i utdanningen: http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=675 

LMS - Hva og hvordan. Hentet 16.11.2011

Gratis eller ikke?

Aller først har jeg bare lyst til å vise dette, rett og slett for å vise hva jeg kan av bilderedigering.

Jeg sitter nå i skrivende stund og klimprer på Mac-en min. Å venne seg til å bruke Mac i forhold til Pc, som jeg brukte tidligere, var en kronglete og til tider frustrerende vei. Etter hvert har jeg funnet fordeler med Mac, og trodde det var Mac som kom til å bli fremtiden for meg. I privat sammenheng, kommer jeg nok alltid til å ville bruke Mac, men erfaringer jeg har gjort meg i det siste tyder på at jeg kommer til å gå til innkjøp av PC når jeg skal ut i arbeidslivet. Dette rett og slett fordi Mac-en i det siste har vist seg har hatt sine begrensninger i forhold til det jeg har drevet med her i DKL-studiet. 

I hovedsak refererer jeg her til mappeoppgaven der jeg skulle lage et lydopptak, fotografere og redigere bilder, og skrive en tekst om lyd som pedagogisk tekst i digital portefølje. I forhold til lyd, har vi arbeidet med gratisprogrammet Audacity, som skapte store problemer for meg. Uansett hva jeg gjorde, fikk jeg ikke til, og brukerhåndboken var ikke mye til hjelp. Etter mye frustrasjon fikk jeg lånt meg en PC, og da var jobben unnagjort på et blunk. Mac har et suverent innspillingsprogram, men med tanke på at gratisprinsippet skulle ligge til grunn i oppgaven min, var det ikke aktuelt å bruke dette programmet. 

Nå har jeg kommet frem til det som skapte diskusjon mellom meg og samboeren min, som arbeider med markedsføring og grafisk design. Jeg har tidligere brukt Photoshop til privatbruk, mens han bruker Photoshop i jobbsammenheng. Da jeg skulle redigere bilder, føltes det ut som om at noen hadde kappet av meg beina når jeg skulle ut og løpe. Jeg fikk på ingen måte vist hva jeg kan av bilderedigering, og alle de kreative ideene mine gikk i vasken. Før jeg lærte meg Photoshop, brukte jeg gratisprogrammet Gimp. Jeg tenkte at jeg skulle bruke Gimp i mappeoppgaven, men da jeg skulle bruke det igjen var det en så stor jobb å lære alt jeg hadde glemt at jeg lot være. Diskusjonen gikk på dette med bruken av gratisprogram. I prinsippet er dette et veldig greit utgangspunkt, men samboeren min hadde et godt poeng: For de elevene som vil arbeide videre med dette senere i livet, er dette meningsløst. Når de starter på studier eller i jobb vil ikke disse gratisprogrammene ha noen verdi. Fordi disse aldri brukes på noen arbeidsplasser hvor det er behov for bildebehandling eller lydredigering. I skolen fokuseres det på pris på programvare, men i arbeidslivet fokuseres det på effektivitet og brukervennlighet.

Man må ta tak i elevenes interesser og fremtidsplaner, og bruke dette i undervisningen. Jeg ser absolutt fremdeles fordelen med mange gratisprogrammer, da mange program er veldig dyre. Samtidig finnes mange av disse programmene i mindre versjoner der man får lære det grunnleggende, og det er også egne studentlisenser på disse programmene. Kanskje man heller bør satse på det fremfor å lære elevene program som de mest sannsynlig ikke kan bruke videre i livet, foruten om til privat bruk.

Det blir som om en gitarspillende elev, som ønsker å studere gitar videre, blir tilbudt blokkfløyte fordi dette er billigere i innkjøp. 

Digital lyd

I denne videoen har jeg lagt til et lydspor som jeg selv har spilt inn. Dette ble spilt inn da jeg holdt på og eksperimenterte med et program for behandling av digital lyd, for å tilegne meg grunnleggende ferdigheter. Jeg husker ikke hvilket program det var jeg benyttet meg av, men det samme er fullt mulig å gjøre i Audacity, gratisprogrammet som vi bruker her i DKL. Jeg satt i kjellerstuen hos foreldrene mine med et headset med mikrofon og en eletrisk gitar som var koblet opp mot en bærbar PC. Altså var det ikke mye utstyr som var nødvendig. Det ble mye prøving og feiling , og jeg erfarte at det tok mye tid å sette seg inn i programmet. I en undervisningssituasjon ville jeg nok ikke ha gjort det så omfattende. Her ligger det 6 lydspor oppå hverandre, men jeg hadde nøyd meg med å arbeide med ett lydspor til å starte med, for å så senere kunne legge til flere lydspor når elevene mestret det grunnleggende innen innspilling og enkel redigering som for eksempel klipping, liming, fading og opptaksvolum.

Det er absolutt ikke nødvendig at musikk er et element når man skal spille inn lyd. Jeg ser store fordeler med å bruke lyd i leseopplæringen, og man kan enkelt følge sin egen leseutvikling. Dette er noe man kan starte med tidlig i leseopplæringen og fortsette med til elevene går ut av grunnskolen.  På samme måte kan man følge utviklingen sin i engelsk.

Når man starter å bruke lyd som en del av undervisningen er det viktig at elevene får en grunnleggende plattform, men det er vel så viktig å oppfordre elevene til å eksperimentere. Det er utrolig morsomt å leke med lyd, og dersom man som lærer klarer å vise dette, vil det smitte over på elevene. Da vi startet arbeidet med audacity her i studiet, satt jeg sammen med stedøtrene mine som skulle jobbe med leseleksene sine. De leste inn tekstene, og jeg lekte med det de hadde gjort. Resultatet var at de var ivrige etter å lese mer, og plutselig hadde de lest flere tekster i en fase av leseutviklingen der mengdelesing er viktig. Dette er helt klart noe vi kommer til å gjøre flere ganger, og jeg oppfordrer alle som har barn til å prøve dette hjemme.

Refleksjon over arbeid i digitale mapper

Jeg vil si litt om ”Margit før” og ”Margit nå”. Gjennom hele grunnskolen og videregående brukte jeg ikke digitale mapper og kunne knapt lagre et dokument i Word. Mappesystemet mitt var som følgende: En haug av papirer. Som regel klarte jeg å finne de papirene jeg trengte, men ofte tok det lang tid og stabelen med papir måtte jeg ofte gå gjennom flere ganger. Noen ganger hadde papiret på en eller annen måte krøllet seg sammen som et trekkspill og ble nesten usynlig nederst i skolesekken. Verst var det med de som i tillegg hadde klart å smette inn i en lærebok. Disse papirene fant jeg som regel igjen lang tid etter at jeg egentlig skulle ha brukt dem. ”jeg finner ikke igjen”, eller ”det arket der tror jeg ikke at jeg har fått” var ikke uvanlige utsagn fra meg. Hvert skoleår startet jeg med nytt mot, nye permer, og nye forhåpninger om forbedring. Det skjedde vel egentlig aldri.

For snart 10 år siden fikk jeg min første private pc, og livet mitt ble rett og slett snudd opp ned. Jeg var nok litt klønete i starten med å administrere mappene mine, for alt lå som en grøt under mine dokumenter, men det tok ikke lang tid før jeg fant meg et system. Dette systemet er jeg nå fullstendig avhengig av, og jeg har aldri siden hatt problemer med å finne akkurat de dokumentene jeg er ute etter. Ved å lære elevene å arbeide i digitale mapper, er det et mål at ingen av mine elever skal ha et slik system som jeg en gang hadde.

Forresten er jeg fremdeles like håpløs med papir…  

Begrepet digital kompetanse

Erstad (2005)
definerer digital kompetanse som  

"...ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale
medier for mestring i det lærende samfunnet"

Etter å ha satt meg inn i definisjonene om digital kompetanse til Erstad, Søby, Krumsvik og Baltzeren, står alle igjen med fellesnevnere holdninger, ferdigheter og kunnskap som de mest fremtredende aspektene, selv om de utdyper disse punktene på ulike måter.  Hvilken vei man skal gå for å oppnå digital kompetanse blir også vinklet på ulike måter.

Figur 1: Delene i digital kompetanse og læringsprosess etter Søby (2005:36)

Figur 2: Komponenter i digital dannelse etter Balzersen (2009).

For eksempel kan vi ut i fra modellen til Søby se at  holdninger, kreativ kunnskap og ferdigheter må utfylle hverandre, mens hos Baltzersen ser vi at de grunnleggende ferdighetene må ligge i bunn for at elevene skal kunne utvikle seg for å oppnå digital dannelse. Baltzersen og Krumsvik går mer detaljert inn i begrepet kunnskaper og man kan trekke ut i fra definisjonene at læringsstrategiene som elevene tilegner seg er vesentlige i forhold til å kunne bli digitalt kompetente. Krumsvik tar også sikte på å rette seg mot lærerens digitale og didaktiske ferdigheter.

Jeg mener at både holdninger, ferdigheter og kunnskap er nødvendige for å kunne bli digitalt kompetente, men jeg mener også at innovasjon, altså å skape noe nytt, bør komme tydeligere frem.

______________________________________________________________________
Erstad, O. (2010) Digital kompetanse i skolen - en innføring (2.utgave).  Oslo:
Universitetsforlaget.

Figur 1: Søby, Morten ( 2005) Digital skole hver dag ITU , nettadresse
http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/DK_utredning.pdf (Sist lastet ned 26.10.2011)

Figur 2:  http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse (sist lastet ned 26.10.2011) 

Skoleledelse

Ledere i skoleverket er alle de som tar ansvar for jobben, skolen og arbeidsfellesskapet som går ut over kravene som er knytt til den formelle stillingen deres (Larsen: 7).  Det er samhandlingen mellom disse som inngår i skoleledelsen. Dette skjer på ulike arenaer: Personalmøte, klassemøte, teammøte, seksjonsmøte, prosjektmøte, ledermøte, ulike former for rådsmøte og klasseforeldremøte (Larsen: 8).

Øverst i skoleledelsen finner vi rektor, og skoleledelse handler mye om hvordan rektor inkluderer andre ansatte i tenkingen for hvordan skolepraksisen skal være. For at rektorer skal kunne klare dette er det viktige at de er tydelige og systematiske ledere. Dermed vil det være rektor sitt ansvar å sørge for at skoleutviklingen skjer som en kollektiv prosess, fremfor hierarkisk styring. Geir Narvasete, Rektor ved Kaupanger skule, mener at

”Ein god leiar må sjå i krystallkula og fange opp saker/tema tidsnok. Å vere i forkant fører også til at ein slepp å kome halsande etter i alt utviklingsarbeid.” (Larsen: 12).

Samtidig mener jeg at rektorer må oppfordre andre i kollegiet til å komme med innspill, og ta i mot alle forslag med åpne armer. Det handler om mennesker, og det blir for mye å forvente at en enkelt rektor skal kunne fange opp alle aktuelle saker og tema tidsnok.  Samtidig vil en inkluderende leder sørge for at arbeidet blir kvalitetssikret i den forstand at ansvar blir fordelt utover flere aktører, samt mulighet til å påvirke hverandre sine tanker og idéer gjennom diskusjon. Diskusjon bør  ha en vesentlig plass i alle arenaer som er nevnt ovenfor. En forutsetning for dette er at alle forbereder seg til slike møter. Diskusjon gir grunnlag for et demokrati i skoleutviklingen, og Geir Navarsete understreker at tillit, lojalitet, retter og plikter er noe som henger sammen. Han sier videre at man må se se selv i en større sammenheng, og stille de samme kravene til seg selv som mang gjør til andre. Uten dette i bunn, vil det ikke kunne skje utviklingsarbeid som kan føre organisjasjonen videre (Larsen: 17).

Det som skjer når skoleledelsen arbeider på denne måten er at man danner et kollektivt miljø for å drive med skoleutvikling. Når lærere går inn i klasserommene, er de ofte alene ansvarlige for undervisningen. For å unngå det som Hargreaves (1994) omtaler som "ettallstyrrani", altså én og én time, ett og ett klasserom, ett og ett fag og én og én lærer, er det en forutsetning at kollektive beslutninger ligger til grunn (Lyngsnes & Rismark: 186). 

Skolen skal være en lærende organisasjon der alle i fellesskap utvikler kunnskap og tar med seg denne kunnskapen fra en situasjon til en annen (ibid).

En forutsetning for at skolen skal fungere som en lærende organisasjon, er å ha tydelige mål for hvor man vil.

_____________________________________________________________________________________

Lyngsnes, K. Rismark, M. (2010). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Utdanningsdirektoratet (2009). Lærande leiing - i eit systemisk perspektiv. Nedlastbar fra http://www.udir.no/Upload/skoleutvikling/Artikkelstafett/Larande_leiing.pdf?epslanguage=no (sist lastet ned 18.10.2011).

Bilde: http://www.sxc.hu/photo/939805 (sist lastet ned 18.10.2011).

Bildekomposisjon

Bilde 1

På dette bildet er motivet plassert på midten.

Bilde 2

 Her er samme motiv plassert etter tredjedelsregelen.

Det første bildet er veldig rolig, mens det er mer dynamikk i det andre bildet. I disse to bildene har jeg brukt rødt som et virkemiddel for å få frem hovedmotivet.

Bilde 3

Her har jeg beskjært bilde 1, slik at motivet blir midtstilt i kvadratisk format. Når hovedmotivet kommer nærmere, vil man få større fokus på motivet. I følge Larsen (2005) bør man tenke på å fylle ut bildeflaten med hovedmotivet

Bilde 4

Her har jeg beskjært bilde 2.

Om jeg skal sammenligne bilde 3 og 4, synes jeg absolutt at kakeboksen tar seg best ut på bilde 3. Den lille lysestaken til høyre gjør at bakgrunnen ikke blir kjedelig og flat.

Flere ulike virkemidler

Dette er et bilde med mange motiver, og for å få frem motivet i dette bildet har jeg valgt å plasserer motivet sammen med noe som det ikke hører sammen med.

 Her brukes ulike størrelser på gjenstandene for å få frem hovedmotivet. Alternativt kunne jeg her brukt lagt en trekant sammen med de kvadratiske legoklossene. 

Bruk av perspektiv kan fungere som et godt virkemiddel. Dette bildet er tatt i froskeperspektiv, og det gjør at det ser ut til at de "disser" høyt oppe i luften. Virkeligheten blir på en måte fordreid.

Når man går så tett inn på motivet, vil man rette større fokus på det. Dette bildet er tatt i øyehøyde, og det er det mest gunstige perspektivet for protrettbilder. Rekkverket fungerer også som en ramme rundt motivet. Ved å bruke ramme rundt motivet, hevder Larsen (2005) at man unngår at bildet blir kjedelig og flatt. 

Her har jeg brukt dypdeskarphet som virkemiddel for å få frem motivet. Motivet blir skarpt, mens bakgrunnen blir uklar.

Hva slags bruk av virkemidler man velger å ta i bruk, avhenger av hva man ønsker å formidle med bildet. Det som jeg anser som viktig derimot, er at man er bevisst på at man vil fremheve noe i bildet. Bevisst bruk av kompensatoriske virkemidler gjør at man ender opp med langt mer spennende bilder, enn om man bare tar bilder fra øyevinkel, som er mest naturlig.

Jeg har også sett på, og kommentert andre sine blogger, der andre virkemidler har blitt tatt i bruk. Denne bloggen har brukt humor og ulike fargevalg som virkemiddel. Fotografen i denne bloggen har brukt ulike bakgrunner for å vise at det kan enten være med på å fremheve motivet eller være der som et forstyrrende element. 



Vurdering av bilde fra internett

Noe av det vakreste jeg vet er fotografi av gamle mennesker der alderdommen og det livet de lever og har levd kommer tydelig frem. Dette bildet forteller meg om et godt liv og jeg synes det er et følelsesmessig bilde. At bildet er i sort/hvitt synes jeg fungerer svært godt i dette bildet, med tanke på at det ikke er noen farger som stjeler oppmerksomheten fra uttrykket. At bildet er tatt tett inn på personene, samt dybdeskarphet har blitt brukt som virkemiddel for å skape uklar bakgrunn, er også med på å sette menneskene i fokus. Derimot synes jeg at bildet har blitt overeksponert, og at det derfor har det blitt et utbrent parti i panna som blir blikkfang. Jeg merker at blikket først blir rettet mot pannen før det går nedover mot øynene og munnen. Jeg skulle helst ha sett at blikkfanget var rettet mot øynene. Dette bildet er hentet fra www.flickr.com og er tatt av Jonel Hanopol, og kan brukes fritt dersom man henviser til fotograf. _____________________________________________________ Larsen, Per-Otto (2005) En innføring i fotografering og kamerateknikk. [Internett] Tilgjengeleg fra: http://snotpope.com/po/fotokompendie.pdf

Er lærere flaskehalser?

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever?

Etter at læreplanen om kunnskapsløftet trådte i kraft i 2006 ble det stilt nye krav til lærere ved at bruk av digitale verktøy ble en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. Morten Søby (2005) definerer begrepet digital kompetanse basert på kunnskapsløftet slik:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

I 2009 står det skrevet i en artikkel fra NRK om at elevene bruker mindre tid til data i grunnskolen enn tidligere. Dette er ganske oppsiktsvekkende med tanke på hva den da tre år gamle læreplanen har lagt vekt på. Denne artikkelen er basert på rapporten ITU monitor 2009, den mest omfattende vurderingen av IKT-bruk i norsk skole. I rapporten kommer det frem at det har vært en god utvikling når det gjelder dekning av datamaskiner de siste fire årene (ITU 2009:4). Da må man begynne å se på hva som foregår innen for skolebyggets vegger når utstyret ikke blir tatt i bruk. Tydeligvis er det da ikke tilstrekkelig med god dekning, og man kan lett trekke konklusjonen om at læreren er flaskehalsen. Dette kan nok stemme i mange tilfeller, men for meg er ikke det interessant. Det som er interessant, er å se på hvorfor lærere har fått denne merkelappen.

Det kommer klart frem i rapporten til ITU at lærere etterspør kompetanseheving for lærere, for slik som det er nå er mange lærere selvlærte. De brenner for å bruke digitale verktøy i undervisningen, til tross for at det både er mer tidkrevende å planlegge og gjennomføre undervisningen. Det er positivt at de som jeg anser som samvittighetsfulle lærere tar eget initiativ for å kunne innfri de kravene som er forventet av dem, men samtidig kommer det frem en ulempe i ITU sin rapport. Denne private opplæringsformen gjør at kompetanseutvikling av lærere faller utenfor strategiske satsing. Det samme gjelder lærerstudentene (ITU 2009: 26). Grunnen til at jeg har valgt DKL siste året av lærerutdanningen, er fordi de obligatoriske fagene ikke dekker kravene fra myndighetene på lik linje med de andre grunnleggende ferdighetene. Jeg mener helt klart at digital kompetanse i læring burde vært et obligatorisk fag, og at den endringen måtte komme med ny læreplan. Samtidig burde man ha lagt inn ressurser for å sørge for at lærere fikk den kompetansen de trenger, med krav til skoleledelsen om at ressursene ble øremerket kompetanseheving.

Jeg har nettopp vært ute i praksis ved en ungdomsskole med om lag 400 elever. Elevene er fordelt på 13 klasser, og på skolen finnes det to datarom. Prinsippet er første klasse til mølla, og dermed hadde ikke elevene tilgang til pc ved behov. Den kanskje viktigste erfaringen jeg gjorde meg i løpet av disse tre ukene, var at datarommene ikke ble brukt. Forholdene lå ikke til rette for god undervisning med IKT. Å si at lærerne her var flaskehalsen kan jeg ikke rettferdiggjøre, men heller legge ansvaret på skoleledelsen. Der var lærere med kompetent utdanning på denne skolen, men som det står skrevet i ITU Monitor viser det at tilgang har innvirkning på utvikling av digital kompetanse blant elevene (ITU 2009:14). Jeg vet ikke hvor mange pcer som fantes på hvert av disse datarommene, og dermed ikke oversikt over utstyret, men når de uansett ikke blir brukt, handler det mer om logistikk enn infrastruktur.

Ut i fra påstanden om at det er lærerne som er flaskehalsen, ender jeg opp med konklusjon om at landets skoleledere kan være en større hindring for utvikling. Samtidig er det nok mange skoleledere gjør nok en god jobb med å legge til rette for god IKT-bruk i skolehverdagen, og dersom lærerne har fått den støtten og opplæringen de trenger fra skoleledelsen, samt at utstyret er i orden, er det den enkelte lærer som må påta seg ansvaret for at undervisningen ikke samsvarer med kunnskapsløftet.

_______________________________________________________________________

Kilder:

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo: Forsknings- og
kompetansenettverk for IT i utdanning. [Online] http://www.itu.no/filestore/
Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned: 11.10.10]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i
grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Online] Tilgjengelig fra
Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf [Lastet ned: 11.10.10]

Hasselgård, M. Høyer, K (2009) Læreren er flaskehalsen[Online] http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lastet ned: 11.10.10]

Bruk av digitale læringsressurser i skolen

Jeg har nå surfet rundt på nettet og sett på ulike skolerelaterte sider, både sider med elevarbeid og med læringsressurser. Digitale læringsressurser kan på mange måter være et godt supplement til lærebøkene. Her kan man finne ulike typer oppgaver, og dermed treffe flere læringstyper.  Jeg har alltid ansett variasjon i arbeidsmetoder som en viktig del av undervisningsplanleggingen.

Når elever arbeider med lesing av hypertekster, må elevene vise større grad av vurderingsevne, samt at de må kunne strukturere lesingen på en annen måte enn dersom de leser fra papiret. Jeg vil tro det kan være lett å rote seg ut på viddene dersom man ikke klarer å filtrere ut de tekstene som er relevante for det de skal lære. Her blir elevene hele tiden stilt overfor valg de må ta. Dette er noe jeg både kan se på som positivt og negativt i undervisningen. Positivt fordi elevene får utvikle sin egen evne til å vurdere, men for enkelte elever kan dette føles uoversiktlig. For elever som i utgangspunktet har problemer med å prioritere og arbeide selvstendig, vil dette kunne bli for krevende. For at elever skal bruke hypertekster i en læringsprosess, og nytte seg av dets fordeler, ser jeg på det som nødvendig at elevene får god trening i slik lesing. Dette forutsetter klart at læreren har nødvendig kompetanse.

I forhold til elevsider, vil det for elevene være stor motivasjon at elevene produserer noe som blir lest av andre, og ikke bare noe som kanskje læreren leser over. Har du noen gang sett et barn vise frem en tegning eller et dikt som de har fått på trykk i avisen?

Eksempler jeg har sett på:

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/siritorstensen/index.htm

http://www.dammskolen.no/grunnskole

http://www.matematikk.net/index.php

Filhåndtering

En problemstilling som blir tatt opp i emnet digital plattform er dette med filhåndtering på skole-pcer. Med gode system, rutiner, opplæring, kontroll og sikkerhet, blir det i hevdet at det blir enklere å holde orden på filene. Dette er jeg på alle måter enig i, men jeg stiller meg spørsmål til hvem det er som har ansvaret for at dette skal bli oppfylt. Digital kompetanse er ikke et eget fag i skolen, mens å kunne å bruke digitale verktøy er der i mot en grunnleggende ferdighet i læreplanen for kunnskapsløftet. Egne erfaringer tilsier at alle lærer er presset i forhold til tid for å gjennomføre kompetansemålene i læreplanen, og få vil da være villig til å bruke tid til å lære elevene filhåndtering. Dette ser jeg først og fremst på som et problem frem til ungdomstrinnet da faget utdanningsvalg kommer inn i bildet. I utdanningsvalg forstås en av de grunnleggende ferdighetene slik:  

”Å kunne bruke digitale verktøy i utdanningsvalg innebærer å finne, velge ut, bearbeide, ta vare på og presentere informasjon digitalt” (Udir).

Selv om dette skal arbeides med i utdanningsvalg, kan jeg se problemer med å videreføre dette til andre fag, da det ikke stilles noen formelle krav til lærere at de skal ha den digitale kompetansen som kunnskapsløftet har som målsetting at elevene skal kunne etter endt grunnskole.

”Hvor er fila?” er et problem som jeg har vært borti ved flere anledninger, men et annet problem er også: ”Fila ligger på maskinen hjemme, jeg kan vise deg leksen i morgen”.  Her mener jeg at alle skoler må ta i bruk program tilsvarende fronter, slik at elevene har mulighet til å håndtere filene de arbeider med både hjemme og på skolen på samme sted.

____________________________________________________________

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan for Kunnskapsløftet. Oslo: Universitetsforlaget.

Testinnlegg

Dette er bare en test